Var det så stygt av meg?

[AnonymBruker]

Ved familiemiddag med mormor og morfar ble det snakket mye om jakten på å finne ut hvem foreldrene til min mormrd far var. Han ble nemlig oppfostret hos noen, og ingen vet hvor han kom fra. Selv nektet han å si noe, han brydde seg slett ikke om dette, og det synes mormor var leit.

Men nå har det seg slik at jeg er adoptert av pappa som kom inn i bildet da jeg var fem år, og jeg har aldri fått vite noe om hvem som er min egentlige far. Så det er litt leit når mamma er med på at det er viktig å vite hvor man kom fra, men det gjelder ikke for meg. Så da mormor snakket om å få greie på røttene, om hun kanskje har søskenbarn osv, så plumpet jeg ut med at jeg kanskje også til og med har søsken jeg ikke vet om. Og da ble det stille. Jeg er nå 30 år og har to små selv, for øvrig.

Verken mamma eller farmor har snakket med meg siden, hva bør jeg gjøre? Be om unnskyldning? Jeg har vel skjønt at jeg aldri får vite noe, og det er ikke slik at jeg tenker så mye på dette. Men interessen vil nok øke på når jeg blir eldre, og synes hele seansen var litt dobbeltmoralsk.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[Gjest Tris]

Du har rett til å få vite sannheten. Ikke gi deg på det.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Stå på ditt.

Anonymous poster hash: d1d43...601

[Lady]

Du var da overhode ikke frekk. Du har jo like mye rett til å få vite hvem din biologiske far er.

[Hypnotica]

.

Endret 27. april 2014 av Hypnotica

[AnonymBruker]

Jeg har jo mine teorier, ikke om hvem, men om hvorfor jeg ikke får vite noe. Tenker gjerne i retning av verst mulig, som at jeg er resultat av en voldtekt, så om det er tilfelle er jeg i hvert fall forberedt. Det må jo være en grunn. Men hun var bare 15 år da hun fikk meg, så det kan vel være andre grunner, siden hun var så ung.

Husker det ble rabalder da en lokalhistoriker skulle skrive bygdebok, sånn slektshistorie om hjembygda vår. Og han spurte visst mamma om hvem som var faren og hun svarte at min adoptivfar skulle stå oppført som far, og det skulle stå som om han var den ekte faren også, for de som ikke visste noe om dette skulle ikke få noe kjennskap til dette.

Så for all ettertid står det nå i denne boken at halve slekta mi er personer jeg egentlig ikke er i slekt med.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[AnonymBruker]

Jeg har jo mine teorier, ikke om hvem, men om hvorfor jeg ikke får vite noe. Tenker gjerne i retning av verst mulig, som at jeg er resultat av en voldtekt, så om det er tilfelle er jeg i hvert fall forberedt. Det må jo være en grunn. Men hun var bare 15 år da hun fikk meg, så det kan vel være andre grunner, siden hun var så ung.

Husker det ble rabalder da en lokalhistoriker skulle skrive bygdebok, sånn slektshistorie om hjembygda vår. Og han spurte visst mamma om hvem som var faren og hun svarte at min adoptivfar skulle stå oppført som far, og det skulle stå som om han var den ekte faren også, for de som ikke visste noe om dette skulle ikke få noe kjennskap til dette.

Så for all ettertid står det nå i denne boken at halve slekta mi er personer jeg egentlig ikke er i slekt med.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

Hva med å spørre moren din rett ut da?

Den underdanige taktikken du bruker nå fører deg jo tydeligvis ingen vei.

Spør om du er resultatet av en voldtekt - rett ut.

Kanskje hun blir så sjokkert, at ting renner ut av henne, eller at hun sier "nei", og så får du hører den virkelige sannheten.

Anonymous poster hash: fbad8...36f

[AnonymBruker]

Av innlegget ditt så virker du litt tøylet og underdanig?

Og dette har du da tildels krav på å få vite?

Mener du juridisk? Det er jo ikke mulig å presse det ut av henne om hun ikke vil si det uansett. Håper nå hun kanskje vil se annerledes på det når vi blir gamle.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[AnonymBruker]

Mener du juridisk? Det er jo ikke mulig å presse det ut av henne om hun ikke vil si det uansett. Håper nå hun kanskje vil se annerledes på det når vi blir gamle.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

Hvor mange år er du nå?

Anonymous poster hash: fbad8...36f

[AnonymBruker]

Hva med å spørre moren din rett ut da?

Den underdanige taktikken du bruker nå fører deg jo tydeligvis ingen vei.

Spør om du er resultatet av en voldtekt - rett ut.

Kanskje hun blir så sjokkert, at ting renner ut av henne, eller at hun sier "nei", og så får du hører den virkelige sannheten.

Anonymous poster hash: fbad8...36f

Jeg har spurt henne, og det blir bare avfeid. Ikke om detaljer som ev. voldtekt.

Det er neppe slik at hun blir mer giret på å fortelle om jeg maser, er jeg redd.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[AnonymBruker]

Hvor mange år er du nå?

Anonymous poster hash: fbad8...36f

30.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[AnonymBruker]

30.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

30?! Herregud, hadde forstått det dersom de ville "spare" det til du var 18, eller noe slikt.

Men kjære deg, det er da på høytid å kreve sannheten.

Anonymous poster hash: fbad8...36f

[GammelKaktus]

Er det ingen andre du kan spør? Noen i den indre sirkelen må jo vite hvem som er din biologiske far...

En venninne av moren din? Jeg mener hvis hun ikke vil si hvem som er faren din, så må du jo bare begynne å spør rundt...

Ut i fra det jeg leser så bor dere i en liten by/bygd, kan du ikke si at du kommer til å begynne å spør rundt omkring hvis hun ikke forteller deg det selv... Du trenger jo ikke nødvendigvis å gjøre det men du kan si det.

Uansett hvordan du ble til så har det nå gått lang nok tid til at hun kan fortelle deg historien, mener jeg iallfall.

Herligheten du er jo 30 år, du må jo ha en engels tålmodighet

[SiMa]

Hva skal du be om unnskyldning for? Det var en helt naturlig ting å spørre om, spesielt med tanke på kveldens samtaletema. Kanskje det hadde vært å ta det opp med din mor på tomannshånd? Da kan du be om unnskyldning for at du gjorde det midt i familiemiddagen, samtidig som du stiller spørsmålet på nytt.

[AnonymBruker]

Noen i den indre sirkelen må jo vite hvem som er din biologiske far...

En venninne av moren din? Jeg mener hvis hun ikke vil si hvem som er faren din, så må du jo bare begynne å spør rundt...

Jeg var tenkt på det. Nå er det ikke sånn at jeg har vært så opptatt av dette opp gjennom, jeg har hatt det bra og har en pappa, som for øvrig ikke var til stede ved denne anledningen.

Men hvordan går jeg fram? Finne ut hvem som gikk i mammas klasse og ringe liksom? Og hva om de heller sladrer til mamma? Vet ikke om jeg våger dette, altså.

Anonymous poster hash: 12c2e...bd4

[plix]

Uansett hvordan du ble til og med hvem, så ville nok uvitenheten og nysgjerrigheten tatt overhånd etterhvert.

Voldtekt, om faren din var nær familie, nabomannen... Vet ikke hvor grensen går for hva som er best å ikke vite for deg, men jeg ville nok vite en grusomhet fremfor og levd livet uten noe fakta på din biologiske far. Blir vel sprø av mindre?

[GammelKaktus]

Du velger jo selv, hvis det ikke er så veldig viktig for deg så kan du jo droppe det...

Har du noen gang pratet med faren din om dette? Altså om han vet hvem som er den biologiske faren din?

Jeg hadde iallfall begynt å prøvd å grave fram litt info... Du trenger jo ikke spør rett ut men hinte litt om hvem som hadde et godt øye til moren din i den tia osv... Du kan jo si du skal lage en bursdagsgave til moren din med bilder og gamle minner og om de har noe å bidra med...

Jeg ville iallfall visst, men nå er jeg relativt nysgjerrig og...

Men gi beskjed til moren din at siden hun ikke vil snakke om saken så kommer du til å prøve å finne informasjonen selv, sånn at det ikke blir at du "går bak ryggen" hennes... Da kan det jo være hun forteller deg det selv...

Men må si jeg ikke helt kan forstå moren din, du er jo gammel nok til å tåle å høre hva det enn måtte være som er historien, så det er litt rart at hun oppfører seg sånn...

[ViljaH]

Hvis moren din nå gir deg silent treatment, så hadde jeg aldri bedt om unnskyldning. Jeg hadde ventet til hun tok første steget. Prøvd å røyke henne ut. Når hun så etterhvert kom for å bli venner igjen, hadde jeg sagt vennlig og insisterende at hun mener jo det er viktig å kjenne sine røtter, hvorfor gjelder det ikke deg? Du er voksen nå, og tåler sannheten. Hva om hennes barnebarn uforvarende blir å gifte seg med nærslekt og få misdannede barn?

[Nique]

Det kommer litt an på tenker jeg. Det er jo en mulighet for at din mor har opplevd noe så forferdelig at hun ikke makter å fortelle deg det, fordi hun da må gjenoppleve ting hun ikke vil huske.

Ikke for å gi deg ideer, men hva om hun har opplevd incest? Eller om det er voldtekt, og hun ikke vet hvem faren din er?

Det kan jo selvfølgelig være at hun bare ikke vil snakke om en "snill" episode, men det er ingen garanti.

Du har en pappa, en som har adoptert deg. Spermier gjør ikke en mann til pappa, kun biologisk far, og det er oppskrytt. Man er mamma og pappa etter den oppveksten man gir barna sine, mor og far kan hvemsomhelst være.

Mine tanker om saken.

[gompen]

Det står vel på fødselsattesten din hvem din biologiske far er?