Spørsmål til dere som studerer juss

[Mallie]

Går i Bergen, så kan jo fortelle litt om det. Slik jeg ser det behøver man ikke brenne for ulike samfunnsspørsmål, eller i det hele tatt følge nøye med på nyheter. Det har jeg aldri gjort, og karakterene er gode. Selvsagt leverer vi inn en oppgave i uken, kommenterer på andres oppgaver, har storgrupper / arbeidsgrupper, hjemmeeksamen og ikke minst eksamen hver andre til tredje måned, men skippertak er det likevel plenty med rom for. Å levere inn en oppgave en gang i uken er ikke ensbetydende med at en faktisk skjønner problemet i oppgaven ut og inn. Vi får jo mye hjelp av andre studenter i arbeidsgruppe - og ikke minst arbeidsgruppelederen - så kan komme seg greit gjennom semesteret uten å egentlig åpne bøkene veldig mye.

Jeg er nemlig en stolt skippertakstudent. En to - tre uker før eksamen går det på høygir, og det har alltid gått bra på eksamen. Har du kontroll på metode og språk, så er du allerede kommet langt. Mange undervurderer hvor mye metode har å si. Det hjelper nesten ikke hvor god oppgaven din er materielt sett, dersom oppsettet ditt er forvirrende, språket dårlig, horribel flyt og manglende overganger.

På jussen er vi innom utrolig mange ulike temaer, og om du bestemmer deg for å begynne vil du merke deg at noen fag er gøy, andre er litt mer uinteressante. Slik er det dessverre nok på de fleste studier. Selv begynte jeg fordi jeg ikke ante hva jeg ville, og hadde gode nok karakterer for å komme inn. Overraskende nok er jussen ganske variert, og blir alltid et komisk samtaletema på fest om noen finner ut at jeg studerer det.

Det er mange som begynner, og som finner ut at det ikke er noe for dem. Og det er helt greit, men det skader ikke å forsøke.

[AnonymBruker]

Det var dette svaret jeg håpet på:-)

Jeg følger med på nyhetene daglig av ren interesse og er ikke politisk engasjert bortsett fra enkeltsaker innimellom.

Jeg vurderer juss så sterkt pga jobbmulighetene det vil gi, og fordi det er et nyttig fag å kunne. Men jeg må innrømme at studiet kan virke nokså tørt og at ikke alt ser like interessert ut. Men igjen, jobbmulighetene er jo det viktigste på sikt.

Anonymous poster hash: b01cc...f42

Hvorfor vil du studere noe du i utgangspunktet tenker er kjedelig? Er ikke et studie som gir "gode jobbmuligheter" et som gir mulighet for trivsel?

Studiet vil trolig ikke gi særlig gode jobbmuligheter hvis du ikke er genuint interessert i det rent faglig, og med det ikke er villig til å jobbe for gode resultater. Selv de mest interessante universitetsfagene kan bli tørre i for store mengder. Jeg tror oppriktig du vil nå lenger med noe du brenner for. Jusstudiet er hardt, og det samme er konkurransen om de beste karakterene. Min erfaring er at man finner studier med tryggere rammer og som er mer interessante rent faglig enn hva jussen er, uten at det går utover lønnen.

Anonymous poster hash: 282fd...6ae

[AnonymBruker]

Går i Bergen, så kan jo fortelle litt om det. Slik jeg ser det behøver man ikke brenne for ulike samfunnsspørsmål, eller i det hele tatt følge nøye med på nyheter. Det har jeg aldri gjort, og karakterene er gode. Selvsagt leverer vi inn en oppgave i uken, kommenterer på andres oppgaver, har storgrupper / arbeidsgrupper, hjemmeeksamen og ikke minst eksamen hver andre til tredje måned, men skippertak er det likevel plenty med rom for. Å levere inn en oppgave en gang i uken er ikke ensbetydende med at en faktisk skjønner problemet i oppgaven ut og inn. Vi får jo mye hjelp av andre studenter i arbeidsgruppe - og ikke minst arbeidsgruppelederen - så kan komme seg greit gjennom semesteret uten å egentlig åpne bøkene veldig mye.

Jeg er nemlig en stolt skippertakstudent. En to - tre uker før eksamen går det på høygir, og det har alltid gått bra på eksamen. Har du kontroll på metode og språk, så er du allerede kommet langt. Mange undervurderer hvor mye metode har å si. Det hjelper nesten ikke hvor god oppgaven din er materielt sett, dersom oppsettet ditt er forvirrende, språket dårlig, horribel flyt og manglende overganger.

På jussen er vi innom utrolig mange ulike temaer, og om du bestemmer deg for å begynne vil du merke deg at noen fag er gøy, andre er litt mer uinteressante. Slik er det dessverre nok på de fleste studier. Selv begynte jeg fordi jeg ikke ante hva jeg ville, og hadde gode nok karakterer for å komme inn. Overraskende nok er jussen ganske variert, og blir alltid et komisk samtaletema på fest om noen finner ut at jeg studerer det.

Det er mange som begynner, og som finner ut at det ikke er noe for dem. Og det er helt greit, men det skader ikke å forsøke.

Takk for utfyllende svar:-)

Jeg er og et typisk skippertaksmenneske, har alltid jobbet intensivt før eksamen, men likevel nesten alltid klart meg mer enn bra nok.

Vil du si at det er rom for å jobbe endel utenom studiet?

Anonymous poster hash: b01cc...f42

[Mallie]

*snip*, endret litt.

Endret 26. april 2014 av Mallie

[AnonymBruker]

Noen spesiell grunn til at du nevner dette?

Anonymous poster hash: b01cc...f42

Ja, HI. Språket og metoden er de to faktorene som er viktigst for å gjøre det bra til eksamen.

Anonymous poster hash: 5a72b...2a8

[Mallie]

Takk for utfyllende svar:-)

Jeg er og et typisk skippertaksmenneske, har alltid jobbet intensivt før eksamen, men likevel nesten alltid klart meg mer enn bra nok.

Vil du si at det er rom for å jobbe endel utenom studiet?

Anonymous poster hash: b01cc...f42

Jeg jobber en god del, men vil tro det avhenger av den enkelte. Takler en jussen på en god måte uten å måtte lese alt for mye, kan det jo bli litt ekstra tid. Selvsagt i perioder er det mye å gjøre på fakultetet, men som regel går det greit. Jeg lager alltid en plan over hva jeg må gjennom når, og så lenge jeg følger den går det helt greit.

Hvorfor vil du studere noe du i utgangspunktet tenker er kjedelig? Er ikke et studie som gir "gode jobbmuligheter" et som gir mulighet for trivsel?

Studiet vil trolig ikke gi særlig gode jobbmuligheter hvis du ikke er genuint interessert i det rent faglig, og med det ikke er villig til å jobbe for gode resultater. Selv de mest interessante universitetsfagene kan bli tørre i for store mengder. Jeg tror oppriktig du vil nå lenger med noe du brenner for. Jusstudiet er hardt, og det samme er konkurransen om de beste karakterene. Min erfaring er at man finner studier med tryggere rammer og som er mer interessante rent faglig enn hva jussen er, uten at det går utover lønnen.

Anonymous poster hash: 282fd...6ae

Som sagt begynte jeg på jussen fordi jeg ikke ante hva jeg ville, men det har jo vokst på meg, og nå liker jeg jo det. (Tror heller ikke jeg har sagt at jussen er "kjedelig"?) Poenget mitt er at en behøver ikke å brenne uavbrutt for samfunnet for å være det - eller for å klare seg godt. Har også allerede sagt at jeg har gode karakterer. A er den karakteren jeg har mest av, så hvordan i alle dager kan du da tro at jussen ikke passer for meg? Jeg liker å løse jussoppgaver, og jeg er flink til det. Til tross for at jeg ikke sitter på lesesalen fra 8 - 18 hver dag så betyr ikke det at jeg ikke "passer" som jusstudent. Jeg har konkrete planer for hva jeg ønsker å jobbe med, og det er det jeg kommer til å strekke meg etter.

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du studere noe du i utgangspunktet tenker er kjedelig? Er ikke et studie som gir "gode jobbmuligheter" et som gir mulighet for trivsel?

Studiet vil trolig ikke gi særlig gode jobbmuligheter hvis du ikke er genuint interessert i det rent faglig, og med det ikke er villig til å jobbe for gode resultater. Selv de mest interessante universitetsfagene kan bli tørre i for store mengder. Jeg tror oppriktig du vil nå lenger med noe du brenner for. Jusstudiet er hardt, og det samme er konkurransen om de beste karakterene. Min erfaring er at man finner studier med tryggere rammer og som er mer interessante rent faglig enn hva jussen er, uten at det går utover lønnen.

Anonymous poster hash: 282fd...6ae

Misforstå meg rett; jeg synes stort sett at studiet og faget virker interessant, men at det samtidig kan bli litt tørt å studere det i hele 5 år.

Er enig i at det er lurt å velge etter interesse, men hva når man er interessert i veldig mye forskjellig, jevnt over flink i de fleste fag og sliter med å bestemme seg?

Min erfaring er at det man mestrer, det blir man også mer interessert i, og ikke minst hjelper det for motivasjonen at man kvalifiseres til interessante jobber.

Anonymous poster hash: b01cc...f42

[LedigNavn]

Du bør være en person som liker å reflektere over problemstillinger, mene noe, ta et standpunkt og argumentere for ditt standpunkt.

Jeg var ikke spesielt samfunnsengasjert da jeg begynte (hadde studert realfag og medisin først), men engasjementet vokste frem i løpet av studietiden. På min kollokviegruppe sa vi ofte til hverandre at vi var i ferd med å bli miljøskadd (ment positivt) fordi man, uansett hvilken problemstilling man blir servert, automatisk begynner å dissekere problemstillingen og tenke pro/contra for forskjellige synspunkt.

[Gjest bustyvel]

Å levere inn en oppgave en gang i uken er ikke ensbetydende med at en faktisk skjønner problemet i oppgaven ut og inn. Vi får jo mye hjelp av andre studenter i arbeidsgruppe - og ikke minst arbeidsgruppelederen - så kan komme seg greit gjennom semesteret uten å egentlig åpne bøkene veldig mye.

Absolutt et godt poeng, men dette lærer man ikke alltid like mye av. Og man kan få sjokk fra 3.året og utover når man må "tenke sjæl"

[Mallie]

Absolutt et godt poeng, men dette lærer man ikke alltid like mye av. Og man kan få sjokk fra 3.året og utover når man må "tenke sjæl"

Tredje året skal bli interessant ja, men tror det kommer til å gå greit. Forbereder meg godt til arbeidsgrupper nå også, og pleier i hvert fag å droppe et par arbeidsgrupper (ikke innleveringene) fordi jeg ganske greit klarer å løse de uten noe hjelp. Men blir uansett spennende, ja.