Likestillingens tidsalder er en myte

[Gjest TomKrus]

For som sagt; for arbeidsgiver er det lønnsomheten som teller' date=' ikke folks private behov.....[/quote']

Ser for øvrig for meg skrekkframtiden hvor du må avgi blodprøve, som benyttes for å screene vekk dårlige gener, til potensielle arbeidsgivere og forsikringsselskap. Det er tross alt lønnsomheten som er viktigst...

[Gjest gjest1]

Forsikringsselskapene krever jo full redegjørelse for sykdom bakover i familien og alt. Jeg f.eks. får nå ingen forsikring som dekker kreft i noen form fordi jeg hadde brystkreft for fire år siden, som jeg forøvrig er helt frisk fra. Heller ikke har jeg noen krefttilfeller i familien forøvrig, men dette vil jo gå utover jentungen når hun i sin tid skal ha forsikring da...

Så på sett og vis er vi jo der. Om arbeidsgivere skal kreve det samme av mulige ansatte, så vil vel det i seg selv koste litt... det tar jo tid å gå igjennom åtte hundre søknader med tilhørende utfylte helseskjemaer og innhente attester fra alle legene....?

[Arkana]

Forsikringsselskapene krever jo full redegjørelse for sykdom bakover i familien og alt. Jeg f.eks. får nå ingen forsikring som dekker kreft i noen form fordi jeg hadde brystkreft for fire år siden, som jeg forøvrig er helt frisk fra. Heller ikke har jeg noen krefttilfeller i familien forøvrig, men dette vil jo gå utover jentungen når hun i sin tid skal ha forsikring da...

Så på sett og vis er vi jo der. Om arbeidsgivere skal kreve det samme av mulige ansatte, så vil vel det i seg selv koste litt... det tar jo tid å gå igjennom åtte hundre søknader med tilhørende utfylte helseskjemaer og innhente attester fra alle legene....?

Ja, dessverre er det slik. Man må skaffe seg en forsikring lenge før man får noen som helst slags problemer eller sykdommer. Det er kjipt, men jeg skjønner det jo, de vil jo bare tjene penger. :-?

[Gjest gjest1]

ja, de må jo det - jeg har ingen problemer med å skjønne det, men det er surt for meg i tilfelle jeg skulle få kreft i et øye senere eller i en tå eller hva som helst som ikke har noe med brystkreften min å gjøre...

nå har vi sporet av den egentlig diskusjonen her tror jeg...

[Gjest TomKrus]

Forsikringsselskapene krever jo full redegjørelse for sykdom bakover i familien og alt. Jeg f.eks. får nå ingen forsikring som dekker kreft i noen form fordi jeg hadde brystkreft for fire år siden, som jeg forøvrig er helt frisk fra. Heller ikke har jeg noen krefttilfeller i familien forøvrig, men dette vil jo gå utover jentungen når hun i sin tid skal ha forsikring da...

Så på sett og vis er vi jo der. Om arbeidsgivere skal kreve det samme av mulige ansatte, så vil vel det i seg selv koste litt... det tar jo tid å gå igjennom åtte hundre søknader med tilhørende utfylte helseskjemaer og innhente attester fra alle legene....?

Ikke nødvendigvis i framtiden. Vi får stadig mer og mer oversikt over menneskets genom, og det er ikke utenkelig at man får enklere og enklere tester etterhvert.

Men selv om det er tenkelig, er det ønskelig?

De vil bare tjene penger? Liker ikke det argumentet, jeg, Vi er en del av samfunnet og vi trenger ikke godta alt.

[Gjest Anonymous]

De vil bare tjene penger? Liker ikke det argumentet, jeg, Vi er en del av samfunnet og vi trenger ikke godta alt.

Pisspreik. Uten folk som er "bare ute etter å tjene penger" forsvinner hele grunnlaget for dette samfunnet ditt.

Du trenger ikke å godta en bedrifts ansettelsesrutiner, du kan søke et annet sted. Men jeg antar at du heller vil utøve tvang mot dem du ikke liker?

[Gjest TomKrus]

ja, de må jo det - jeg har ingen problemer med å skjønne det, men det er surt for meg i tilfelle jeg skulle få kreft i et øye senere eller i en tå eller hva som helst som ikke har noe med brystkreften min å gjøre...

nå har vi sporet av den egentlig diskusjonen her tror jeg...

Jeg har eller ingen problemer med å skjønne at forsikringsselskapene går til sak mot sine kunder for å spekulere i at de ikke vil takle en eventuell rettsak. Det gjør det hele ikke mer redelig av den grunn. Jeg skjønner det, men jeg godtar det ikke. Hvem skal bestemme de etiske grensene? Vi, samfunnet, eller selskapene?

Og for å spore tilbake igjen; jeg forstår at selskapene tenker økonomi ifm. med ansettelse, men jeg godtar ikke at de diskriminerer oss for det.

[Gjest TomKrus]

Pisspreik. Uten folk som er "bare ute etter å tjene penger" forsvinner hele grunnlaget for dette samfunnet ditt.

Du trenger ikke å godta en bedrifts ansettelsesrutiner, du kan søke et annet sted. Men jeg antar at du heller vil utøve tvang mot dem du ikke liker?

Oi, barnearbeid, tja billig det, vil jo bare tjene penger.

Arbeidsrettigheter? Nei, vil bare tjente penger, jeg.

Tvangsflytte noen millioner kinesere? Hvem bryr seg, vi skal jo tjene penger.

Ønsker du ingen etiske retningslinjer ved inntjening av penger? Drap, er det greit?

[Gjest Anonymous]

Oi, barnearbeid, tja billig det, vil jo bare tjene penger.

Arbeidsrettigheter? Nei, vil bare tjente penger, jeg.

Tvangsflytte noen millioner kinesere? Hvem bryr seg, vi skal jo tjene penger.

Ønsker du ingen etiske retningslinjer ved inntjening av penger? Drap, er det greit?

Hva med å legge kapitalisme og Lockeanske rettigheter til grunn? De tingene du remser opp er brudd på individets rettigheter. (Unntatt arbeidsrettigheter - goder og plikter er noe som skal forhandles frem av arbeidsgiver og arbeidstaker uten statens innblanding)

Gjør hva du vil så lenge du ikke utøver tvang mot noen er laissez faire kapitalisme.

[Gjest TomKrus]

Hva med å legge kapitalisme og Lockeanske rettigheter til grunn? De tingene du remser opp er brudd på individets rettigheter. (Unntatt arbeidsrettigheter - goder og plikter er noe som skal forhandles frem av arbeidsgiver og arbeidstaker uten statens innblanding)

Gjør hva du vil så lenge du ikke utøver tvang mot noen er laissez faire kapitalisme.

Vel, et slikt liberalt og fritt marked har jeg overhodet ikke tro på er det beste for menneskeheten. Staten som blander seg inn er oss. Samlet er vi (det demokratiske flertallet) sterkere. Samlet har vi, og ikke selskapene, makten.

[Gjest Anonymous]

ugh, orker ikke gyve løs på den hippie-tåka, prøv denne linken for mine argumenter

[Gjest Devil's Spawn]

Neida..

[Gjest TomKrus]

ugh' date=' orker ikke gyve løs på den hippie-tåka, prøv denne linken for mine argumenter

Haha, kunne ikke vært et annet parti

Hippie-tåke? Trodde kommunistjævel var argumenter man pleide å slenge fra seg når en møtte noen med andre meninger, jeg

[Gjest gjest1]

Og for å spore tilbake igjen; jeg forstår at selskapene tenker økonomi ifm. med ansettelse, men jeg godtar ikke at de diskriminerer oss for det.

Nei, men hva skal man gjøre da? Tvinge dem til å anstte folk som kan koste dem skjorta? Synes ikke det jeg faktisk. Det å få barn er eget valg og er vel ikke noe som arbeidsgivere skal betale for i form av sykepenger og opplæring av vikarer i hytt og pine? Det er liksom ikke helt riktig i mine øyne... Jeg mener at arbeidsgivere må ha lov til å tenke på sin egen bedrift når det gjelder å ansette folk. Det ville vel du gjort også hadde du hatt eget firma du skulle holde liv i?

La oss si da TomKrus, at du skal ansette en ny medarbeider til din bedrift - du har to kandidater med like gode kvalifikasjoner og den ene er trettiåtte med nesten voksne barn og den andre er tjuefire med ingen barn... kanskje den eldste til og med er mann og den yngste er jente... ville du med hånden på hjertet uten å tenke fremtidige kostnader ha valgt den yngste av dem?

Selv om tjuefireåringen har flere arbeidsår igjen enn trettiåtteåringen er hun jo i tillegg mer tilbøyelig til å skifte arbeidsplass opptil flere ganger før hun slår seg til ro et sted mens trettiåtteåringen mer sannsynlig er ferdig med klatringen. Førtiåringer i dag kan jo nesten ikke ta sjansen på å si opp jobbene sine fordi det er så himla usikkert om de i det hele tatt vil få noen ny jobb....

[Gjest TomKrus]

La oss si da TomKrus, at du skal ansette en ny medarbeider til din bedrift - du har to kandidater med like gode kvalifikasjoner og den ene er trettiåtte med nesten voksne barn og den andre er tjuefire med ingen barn... kanskje den eldste til og med er mann og den yngste er jente... ville du med hånden på hjertet uten å tenke fremtidige kostnader ha valgt den yngste av dem?

Selv om tjuefireåringen har flere arbeidsår igjen enn trettiåtteåringen er hun jo i tillegg mer tilbøyelig til å skifte arbeidsplass opptil flere ganger før hun slår seg til ro et sted mens trettiåtteåringen mer sannsynlig er ferdig med klatringen. Førtiåringer i dag kan jo nesten ikke ta sjansen på å si opp jobbene sine fordi det er så himla usikkert om de i det hele tatt vil få noen ny jobb....

I dette konkrete eksempelet kan man fint foreta et valg uten diskriminering, avhenig av behovet ditt.

I visse jobber er det mer fordelaktig med nytenkende, mobile og lite statiske mennesker. I andre har du behov for sikkerhet og lojalitet. Trenger jeg en stabil person så velger jeg mannen, da sannsynlighet for at han blir er større Trenger jeg en ung, mobil og nytenkende, velger jeg kvinnen. Valg som ikke er basert på diskriminering, men behov.

[Bettie]

Det er foretatt en dreining i arbeidslivet. Tidligere var (for å generalisere litt) mange arbeidsgivere opptatt av et samfunnsansvar - i tillegg til å tjene penger. Nå er det å tjene mest mulig som er ledesnoren.

Men tilbake til likestilling og arbeidstakere som skulle være i produserende alder. Kvinner blir diskriminert ved ansettelser. Hvorfor anbefales ellers kvinner om ikke å oppgi at de er fravide i en ansettelsesprosess? Rent formelt har ikke arbeidsgiver noe med om du er eller ikke er gravid når du søker, men spørsmålet kan likeve dukke opp i en eller annen form i løpet av et intervju. Men oppfordringen er: IKKE SI DET.

Hvis en mann blir spurt om han snat har planer om å bli pappa, og svarer ja - oppleves det som positivt i arbeidsmarkedet, så der er oppfordringen SI DET.

Dette beskriver situasjonen pr. i dag.

Ser vi lengra fram, øker diskrimineringen. Han far - han kan bygge sin karriere uavhengig av barn, og foreta sine hopp på karriere og lønnsstigen, og som gammel bestefar, sitter han igjen med en ikke helt ueffen pensjon.

Hu mor - føder kanskje to - tre barn, og står stille på karrierestigen og lønnsstigen i den perioden. Og fordi hun har barn, er arbeidsgiver redd for hvor mye fravær det vil bli, og lar heller mannen i parallelljobben hoppe litt raskere fram - i påvente av at mors barn blir så store at de kan klare seg selv, da er hun stabil, men kanskje desverre ikke ung og dynamisk, så karrierehoppene blir fortsatt ganske små. Og som bestemor sitter hun igjen med en lavere pensjon enn bestefar.

På denne måten sementerer vi gamle holdninger og har satt på bremseklossene for en likestillingsutvikling. Det sitter mye i hodene våre, og i ordene vi bruker. Det har "alltid" vært slik, og det er vel naturlig.

Dessuten gjelder det ikke bare barn. For når barna er så store at de kan klare seg selv - da er foreldrene til mor og far gamle. Og eldreomsorgen mangler mange flere plasser enn barehagene gjør. HVEM skal ta seg av gamlemor og gamlefar? Oftest blir de mor, både for egne foreldre og sigerforeldre. Hun tjener jo ofte minst, og taper minst på å ta seg litt omsorgspermisjon for å ordne med hjemmehjelpere, hjemmesykepleiere, eller krangle med diverse instanser for å få en gamlehjemsplass. Følge dem til legen må hun ogs, og tannlegen, og fysioterapeuten osv, osv.

Når det gjelder å få barn er jo kvinnenens valg, da. for de kunne jo bare la være å få barn - det er i hvert fall et argument som popper raskt opp i slike diskusjoner.

Hvis arbeidsgivere visste hvor mye logistikk en mor har ansvar for, burde de ansatt henne på flekken - bare av den grunn.

Gamle foreldre - det får de fleste av oss, så det velger vi ikke. Men - kvinnene bærer oftes belastningene også her - og svir for det når pensjonen skal utbetales.

Fortsatt mener jeg at likestilling - eller mangel på sådant - det sitter mellom øra på folk, og der er det vrient å få til noen endring.