113 skjellte meg ut og slang på røret, tre ganger!

[AnonymBruker]

Panikkangst er en dokumentert lidelse,og ikke bar noe man finner på så jeg kjenner jeg blir provserter over at du skriver den i anførselstegn

Det kan du bli.

Jeg syns uansett det er en "tullelidelse". Dette fantes ikke for ikke så mange år siden, så hvorfor har det eksplodert i senere tid, tro?. Hmmm...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Ang panikklidelse, kan du dokumentere at den lidelsen ikke fantes som diagnose for få år siden? Anonymous poster hash: 9d103...c8b

[AnonymBruker]

Det kan du bli.

Jeg syns uansett det er en "tullelidelse". Dette fantes ikke for ikke så mange år siden, så hvorfor har det eksplodert i senere tid, tro?. Hmmm...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Legevitenskapen gjør fremskritt, vet du. Vi forsker og studerer, lærer mer, og bekjemper noen sykdommer slik at andre sykdommer får sjansen til å vise seg. ALS "fantes" heller ikke for ikke så mange år siden, så det er vel en tullelidelse det også...

Anonymous poster hash: a335b...d84

[jabx]

Ja, og hva er det du ikke forstår? Når du ringer 113 kan det bety at andre faktisk dør fordi de ikke kommer frem på telefonen. Skjønner at det er kjipt å ha panikkangst, har hatt det selv, men man kan ikke ringe 113.

113 er kanskje for livstruende situasjoner, og ikke innbilte sådanne. Du okkuperer altså nødlinjen når du ikke er i nød, og kan med det sette andres liv i reell fare.

Men som den profesjonelle part burde jo 113-operatøren ha vært litt mer... profesjonell.

[jabx]

Har vært på røde kors kurs etter det, og der sa de at man ringer alt for sjeldent, og det behøver ikke å være akutt. De kan like gjerne veilede deg på ikke fullt så alvorlige ting. Selv hadde han ringt inn flere ganger i situasjoner som ikke var fullt så ille, men som han likevel ikke viste hva han skulle gjøre med.

Er du sikker på at de veileder deg på ting som ikke er eller kan bli akutte?

[MockingJay]

Er du sikker på at de veileder deg på ting som ikke er eller kan bli akutte?

Det er det det står på kurs referatet vårt i alle fall..

[jabx]

Jeg syns uansett det er en "tullelidelse". Dette fantes ikke for ikke så mange år siden, så hvorfor har det eksplodert i senere tid, tro?. Hmmm...

Hvordan vet du at den ikke fantes?

Tror du at en lidelse ikke er reell før den har fått en offisiell diagnose?

[Mkigjen]

Jeg beklager hvis jeg har gjort feil. Jeg skulle gjerne også beklaget til vedkommende på nødsentralen for at jeg ringte. Hadde jeg visst at det var panikkangsten så hadde jeg aldri ringt 113.

Skulle vel være mulig å kjenne igjen et anfall hvis man har hatt det utallige ggr før?

[AnonymBruker]

Legevitenskapen gjør fremskritt, vet du. Vi forsker og studerer, lærer mer, og bekjemper noen sykdommer slik at andre sykdommer får sjansen til å vise seg. ALS "fantes" heller ikke for ikke så mange år siden, så det er vel en tullelidelse det også...

Anonymous poster hash: a335b...d84

Jeg mener at mange flere har dette nå for tiden enn før.

Snakket med en lærer for en tid siden som presiserete dette med at psykiske lidelser har tatt fullstendig av i senere tid. Han hadde sett utviklingen på elevene de siste 20 år på nært hold. Elevene er regelrett blitt svakere psykisk, og tåler svært mye mindre enn for kort tid siden.

Tviler vel på at den mennesklige hjerne har blitt SÅ mye annerledes på så kort tid....

Så, ja. Masse tullelidelser.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[jabx]

Jeg mener at mange flere har dette nå for tiden enn før.

Snakket med en lærer for en tid siden som presiserete dette med at psykiske lidelser har tatt fullstendig av i senere tid. Han hadde sett utviklingen på elevene de siste 20 år på nært hold. Elevene er regelrett blitt svakere psykisk, og tåler svært mye mindre enn for kort tid siden.

Tviler vel på at den mennesklige hjerne har blitt SÅ mye annerledes på så kort tid....

Så, ja. Masse tullelidelser.

Du baserer deg altså på anekdoter fra en enkeltperson? Herregud...

[Mkigjen]

Jeg mener at mange flere har dette nå for tiden enn før.

Snakket med en lærer for en tid siden som presiserete dette med at psykiske lidelser har tatt fullstendig av i senere tid. Han hadde sett utviklingen på elevene de siste 20 år på nært hold. Elevene er regelrett blitt svakere psykisk, og tåler svært mye mindre enn for kort tid siden.

Tviler vel på at den mennesklige hjerne har blitt SÅ mye annerledes på så kort tid....

Så, ja. Masse tullelidelser.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Ingen tvil om at enkelte diagnoser er populære i bølgedaler...f.eks gikk hver tredje nordmann med nakkekrage for noen år siden, veldig populært med whiplash, nå ser man det nesten aldri lenger, blitt roligere på fibromyalgifronten også.

[AnonymBruker]

Du baserer deg altså på anekdoter fra en enkeltperson? Herregud...

Regner med du har fått med deg at antallet sinnslidelser har øket de senere år, du også...?

Det burde vel vere en grunn til dette, vel?

Herregud...

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[AnonymBruker]

Ingen tvil om at enkelte diagnoser er populære i bølgedaler...f.eks gikk hver tredje nordmann med nakkekrage for noen år siden, veldig populært med whiplash, nå ser man det nesten aldri lenger, blitt roligere på fibromyalgifronten også.

Helt enig.

Mange forskere mener dessuten at i dagens mainstreamsamfunn, er det å ha en diagnose på noe sånt den eneste måten for mange å stikke seg ut på. Altså få en identitet og bli lagt merke til.

I de fleste situasjoner vet ikke pasienten om det selv, men skaper det ubevisst pga trangen til oppmerksomhet. En fysisk skade som et brukket ben eller et sår vil lett kunne "ses" og bevises, mens psykiske diagnoser ikke kan ses med det blotte øye eller røntgenapparat og kan lettere fakes.

Derfor vil mange utvikle tullediagnoser. Disse finnes nok reelt også, men det er unaturlig med den enorme utviklingen vi har sett på dette.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[Mkigjen]

Helt enig.

Mange forskere mener dessuten at i dagens mainstreamsamfunn, er det å ha en diagnose på noe sånt den eneste måten for mange å stikke seg ut på. Altså få en identitet og bli lagt merke til.

I de fleste situasjoner vet ikke pasienten om det selv, men skaper det ubevisst pga trangen til oppmerksomhet. En fysisk skade som et brukket ben eller et sår vil lett kunne "ses" og bevises, mens psykiske diagnoser ikke kan ses med det blotte øye eller røntgenapparat og kan lettere fakes.

Derfor vil mange utvikle tullediagnoser. Disse finnes nok reelt også, men det er unaturlig med den enorme utviklingen vi har sett på dette.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Veldig enig...

[Mkigjen]

Dessuten er det i dagens samfunn ikke lov til å føle noe lengre,...har man en depresjon eller er lei seg skal det for all del medisineres bort. Alle disse følelsene som er det å være en del av et menneske,hvordan skal man føle glede når man aldri har kjent på sorg?

[jabx]

Regner med du har fått med deg at antallet sinnslidelser har øket de senere år, du også...?

Det burde vel vere en grunn til dette, vel?

Og du kan ikke se andre grunner enn til at folk er svakere? F.eks. at det er større åpenhet om sinnslidelser samtidig som helsevesenet er bedre i stand til å identifisere slike, så de som før led i stillhet nå faktisk kommer ut i offentligheten?

[jabx]

Dessuten er det i dagens samfunn ikke lov til å føle noe lengre,...har man en depresjon eller er lei seg skal det for all del medisineres bort. Alle disse følelsene som er det å være en del av et menneske,hvordan skal man føle glede når man aldri har kjent på sorg?

Så man må ha depresjon for å kunne føle glede? Eller hva er det egentlig du prøver å si her?

[Mkigjen]

Så man må ha depresjon for å kunne føle glede? Eller hva er det egentlig du prøver å si her?

Trodde det var klart for de fleste, men tar gjerne teskjemetoden for de få: At alt som kan minne om følelser som ikke bare er "på det javne" skal medisineres. F.eks vil det etter et dødsfall være naturlig å føle sorg, det er nå engang en del av livets gang og trenger ikke medisiners bort.

[Gjest Blubberella]

Ingen tvil om at enkelte diagnoser er populære i bølgedaler...f.eks gikk hver tredje nordmann med nakkekrage for noen år siden, veldig populært med whiplash, nå ser man det nesten aldri lenger, blitt roligere på fibromyalgifronten også.

Whiplash finnes fremdeles i aller høyeste grad men pasientene har sluttet med å gå med nakkekrage da det svekker nakkemuskulaturen og gjør at problemet blir verre istedet for bedre. Fibromyalgi har heller ikke roet seg, det finnes mange med fibromyalgi. I min omgrangskrets/slekt vet jeg om fire med diagnosen.

Jeg kan gratulerer dere med at panikkangst kan slå til når som helst og til og med hos folk som aldri har hatt psykiske problemer, så en vakker dag kan dere selv ligge i fosterstilling på gulvet og tro dere skal dø. Der og da føles det virkelig som at man skal dø, det er ingen overdrivelse. Å ikke få puste og føle at hjertet holder på å svikte og/eller at man holder på å miste bevisstheten er ingen god følelse. Det er først etterpå at man vet at det bare var et panikkanfall. For dem som ikke er så hardt angrepet kommer anfallene bare en sjelden gang og man klarer kanskje å tenke at det bare er panikkangst og må stå han av. Da vil man selvsagt ikke ringe 113 fordi man klarer å stole på at man ikke er alvorlig syk eller holder på å dø. For de som er veldig mye plaget (som TS?) kan anfallene bli så kraftige og ille at man ikke klarer å innse at de bare er angst. Der og da føles man så syk og nær døden at 113 føles riktig å ringe. Det at man har panikkangst og kjenner symptomene er heller ingen garanti for at alle episoder med hjertebank, pustebesvær og besvimelsesfølelse er bare angst. Det kan skje at man får hjerteinfarkt eller andre sykdommer som krever øyeblikkelig hjelp, som har samme symptomene som de man opplever under panikkangst. Bare tanken på dette kan gi forverret angst og symptomene blir verre, og man kommer i en ond sirkel med mye og kraftig angst.

TS gjorde ikke feil i å ringe 113 (jeg antar de har flere linjer inn på nødtelefonen, noe annet ville være rart), men når man er så plaget av panikkangst bør man søke hjelp fra lege og psykisk helsevesen. Du kan ikke ha det sånn, TS. Søk hjelp og prøv å få dempet angsten til et nivå som du kan leve med. Helst uten sterke medisiner. Da vil du også lettere kunne klare å kjenne forskjell på angstanfall og faktisk fysisk sykdom.

[Mkigjen]

Whiplash finnes fremdeles i aller høyeste grad men pasientene har sluttet med å gå med nakkekrage da det svekker nakkemuskulaturen og gjør at problemet blir verre istedet for bedre. Fibromyalgi har heller ikke roet seg, det finnes mange med fibromyalgi. I min omgrangskrets/slekt vet jeg om fire med diagnosen.

Jeg kan gratulerer dere med at panikkangst kan slå til når som helst og til og med hos folk som aldri har hatt psykiske problemer, så en vakker dag kan dere selv ligge i fosterstilling på gulvet og tro dere skal dø. Der og da føles det virkelig som at man skal dø, det er ingen overdrivelse. Å ikke få puste og føle at hjertet holder på å svikte og/eller at man holder på å miste bevisstheten er ingen god følelse. Det er først etterpå at man vet at det bare var et panikkanfall. For dem som ikke er så hardt angrepet kommer anfallene bare en sjelden gang og man klarer kanskje å tenke at det bare er panikkangst og må stå han av. Da vil man selvsagt ikke ringe 113 fordi man klarer å stole på at man ikke er alvorlig syk eller holder på å dø. For de som er veldig mye plaget (som TS?) kan anfallene bli så kraftige og ille at man ikke klarer å innse at de bare er angst. Der og da føles man så syk og nær døden at 113 føles riktig å ringe. Det at man har panikkangst og kjenner symptomene er heller ingen garanti for at alle episoder med hjertebank, pustebesvær og besvimelsesfølelse er bare angst. Det kan skje at man får hjerteinfarkt eller andre sykdommer som krever øyeblikkelig hjelp, som har samme symptomene som de man opplever under panikkangst. Bare tanken på dette kan gi forverret angst og symptomene blir verre, og man kommer i en ond sirkel med mye og kraftig angst.

TS gjorde ikke feil i å ringe 113 (jeg antar de har flere linjer inn på nødtelefonen, noe annet ville være rart), men når man er så plaget av panikkangst bør man søke hjelp fra lege og psykisk helsevesen. Du kan ikke ha det sånn, TS. Søk hjelp og prøv å få dempet angsten til et nivå som du kan leve med. Helst uten sterke medisiner. Da vil du også lettere kunne klare å kjenne forskjell på angstanfall og faktisk fysisk sykdom.

Fins et enkelt svar! VENTE....dør man var det ikke panikkangst og vedkommende hadde rett, overlever man var det atter engang panikkangst. Gevinsten med denne metoden er at man slipper å ringe ned 113 med tulletlf