113 skjellte meg ut og slang på røret, tre ganger!

[AnonymBruker]

Jeg lider selv av panikkangst, og får anfall med hyperventilering, jeg blir helt stiv og snørret renner og spyttet ut av kjeften.

Men jeg kjenner jo igjen tegnene? Du kjenner igjen tegnene på panikkangsten TS, så jeg lurer på hvordan du kan tenke at det var noe annet enn panikken som tok deg den natten?

Anonymous poster hash: cff65...2bb

[kaffekjærring]

Problemet var at TS ikke hadde penger på telefonen

Anonymous poster hash: 1d519...48f

Stemmer det! Nå så jeg det!

[Gjest Evans]

Ja, og hva er det du ikke forstår? Når du ringer 113 kan det bety at andre faktisk dør fordi de ikke kommer frem på telefonen. Skjønner at det er kjipt å ha panikkangst, har hatt det selv, men man kan ikke ringe 113.

Anonymous poster hash: 6d7e2...2d3

Tror kanskje de har mer enn en linje og mer enn en person som sitter ved telefonen?

TS: skaff deg nr til DPS eller annen telefon som er døgnåpen som du kan ringe når du får slike angstanfall. De er sikker flinkere til å ro deg ned enn en på 113 vil være.

[Gjest chisandra]

Når du sliter så mye og så ofte med panikkangst, så må du få hjelp til å håndtere den.

Det er en dårlig sirkel, fordi at til slutt kan til og med redselen for å få anfall gi nettopp det.

Du kan få hjelp til å lære deg teknikker som virker godt frem til anfallet slipper taket.

Lykke til, og prøv å ikke bry deg om trollinga i tråden din.

[AnonymBruker]

Forstår at du synes det var ubehagelig men jeg forstår dem veldig godt.

Dette er noe du lider av som du har lidd av en stund. Ettersom din partner ikke kan bli hos deg hver eneste natt sier det seg selv at du må ha noe backup - medisiner for akutte anfall, eller i det minste et tilgjengelig tlf nr til en psykiatrisk tjeneste. Og det er ditt ansvar å ha penger på tlf.

Det er jo ingen (eller nesten ingen) som ikke forstår at det er alvorlig med mentale sykdommer, men ambulansepersonale må faktisk tenke praktisk, de kan ikke hjelpe deg med dette og det er jo folk med hjerteinfarkt eller voldsskader hvis overlevelse kan stå om minutter, som må vente mens du ringer 113 igjen og igjen...

Anonymous poster hash: b6cce...592

[Luckiness]

Panikkangst er ikke noe akutt... Man ligger ikke døden nær. Og man ringer kun 113 ved akutte tilfeller hvor man er skadet. Du visste jo tydeligvis selv at du hadde panikkangst under anfallet siden du sa dette under samtalen med 113.
Du må heller gå i terapi enn å ringe 113.

[Denfrie]

Symptomene i panikkanfall er samme symptomene som man får av hjerteproblemer eller blodpropp og andre livstruende skader. Intens hodepine, pustebesvær, hjerteklapp, uregelmessig puls,kaldsvetting, disorientering, smerter i brystet, uklart syn og alt det der. Så det er helt umulig for meg når jeg faktisk står helt oppi anfallet å bedømme om det er et annfall eller ikke. Eneste grunnen til at jeg ringte 113 var fordi jeg var sikker på at det ikke var panikkanfall denne gangen. Luckyness, du skriver: "Du visste jo tydeligvis selv at du hadde panikkangst under anfallet siden du sa dette under samtalen med 113".
Jeg visste ikke at det var panikkanfall. Hun spurte meg hvilke relevante sykdommer og medisiner jeg går på og da var panikkanfall et av svarene mine til det spørsmålet. Det er standar prosedyre for å få en oversikt over forholdene rundt oppringeren slik at det er lettere for ambulansepersonellet å forholde seg til pasienten som trenger akutt hjelp. Poenget mitt her er at jeg er mennesklig jeg også og den dagen jeg er alene og faktisk får hjerteinfarkt så får jeg ikke hjelp fordi at "han har bare panikkangst".

Jeg må si tusen takk til alle som har støttet meg. Jeg setter veldig stor pris på folk som forstår at min tilstand også er en alvorlig sykdom.

Til dere som ikke klarer å sette dere inn i min situasjon:

Se for dere at legen ringer dere og sier at han trenger en prat.
når dere kommer til timen så legger han en hånd på deg og sier " Jeg beklager å måtte informere deg om dette, men du har uhelbredelig kreft. Spredningen er ikke til å stoppe, du er heldig hvis du har mer enn en uke igjen å leve."

Den følelsen som dere sitter igjen med da er den samme følelsen som jeg sitter med hver bidige gang jeg har et panikkanfall. Jeg er utrolig sliten og utmattet. Det er ufattelig vanskelig for meg som person og måtte dø opptil flere ganger i uka. Hadde det ikke vert for at jeg var så redd for å dø så hadde jeg hengt fra taket i garasjen for lenge siden.

[Surriball]

Ryddet for krenkende utsagn, personangrep og svar til dette.

Stjernesol, mod.

[AnonymBruker]

Symptomene i panikkanfall er samme symptomene som man får av hjerteproblemer eller blodpropp og andre livstruende skader. Intens hodepine, pustebesvær, hjerteklapp, uregelmessig puls,kaldsvetting, disorientering, smerter i brystet, uklart syn og alt det der. Så det er helt umulig for meg når jeg faktisk står helt oppi anfallet å bedømme om det er et annfall eller ikke. Eneste grunnen til at jeg ringte 113 var fordi jeg var sikker på at det ikke var panikkanfall denne gangen. Luckyness, du skriver: "Du visste jo tydeligvis selv at du hadde panikkangst under anfallet siden du sa dette under samtalen med 113".

Jeg visste ikke at det var panikkanfall. Hun spurte meg hvilke relevante sykdommer og medisiner jeg går på og da var panikkanfall et av svarene mine til det spørsmålet. Det er standar prosedyre for å få en oversikt over forholdene rundt oppringeren slik at det er lettere for ambulansepersonellet å forholde seg til pasienten som trenger akutt hjelp. Poenget mitt her er at jeg er mennesklig jeg også og den dagen jeg er alene og faktisk får hjerteinfarkt så får jeg ikke hjelp fordi at "han har bare panikkangst".

Jeg må si tusen takk til alle som har støttet meg. Jeg setter veldig stor pris på folk som forstår at min tilstand også er en alvorlig sykdom.

Til dere som ikke klarer å sette dere inn i min situasjon:

Se for dere at legen ringer dere og sier at han trenger en prat.

når dere kommer til timen så legger han en hånd på deg og sier " Jeg beklager å måtte informere deg om dette, men du har uhelbredelig kreft. Spredningen er ikke til å stoppe, du er heldig hvis du har mer enn en uke igjen å leve."

Den følelsen som dere sitter igjen med da er den samme følelsen som jeg sitter med hver bidige gang jeg har et panikkanfall. Jeg er utrolig sliten og utmattet. Det er ufattelig vanskelig for meg som person og måtte dø opptil flere ganger i uka. Hadde det ikke vert for at jeg var så redd for å dø så hadde jeg hengt fra taket i garasjen for lenge siden.

Vel... Om legen hadde ringt og sagt jeg dauet om en uke, hadde jeg jo gjort det.

Mens du VET at du IKKE kommer til å daue av et av disse anfallene.

Så slik sett er det umulig å sammenligne. Og daue gjør du en gang. Det garanterer jeg deg. Det er heller ikke noe å være redd for. Er like naturlig som å bli født.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[Gjest Jørild]

Du tror du skal dø og dermed ringer du 113, og på den tiden de bruker på deg kan noen andre faktisk dø. Derfor er de strenge, spesielt når du forklarer ila telefonsamtalen at det faktisk er panikkangst du har.

[AnonymBruker]

Så alt for tydelig at mange ikke vet hvordan et kraftig panikkanfall kan fungere.

Opplevde det selv en gang da jeg var ute å gikk. Klarte ikke å puste, fikk prikkende følelse i ansikt og fingrene. Ble svimmel, uvel og fikk hjerteklapp. Var i nærheten av legevakten så kom meg dit. Fysja meg for en fæl person jeg er som til tross for at jeg visste jeg var deprimert og kunne få angstanfall gikk dit, tok sikkert plassen til noen i køen. For meg var følelsen av å dø helt reell. Da hjelper det ikke å si til seg selv at dette går bra.

Anonymous poster hash: 5583c...dbe

[AnonymBruker]

Se for dere at legen ringer dere og sier at han trenger en prat.

når dere kommer til timen så legger han en hånd på deg og sier " Jeg beklager å måtte informere deg om dette, men du har uhelbredelig kreft. Spredningen er ikke til å stoppe, du er heldig hvis du har mer enn en uke igjen å leve."

Den følelsen som dere sitter igjen med da er den samme følelsen som jeg sitter med hver bidige gang jeg har et panikkanfall. Jeg er utrolig sliten og utmattet. Det er ufattelig vanskelig for meg som person og måtte dø opptil flere ganger i uka. Hadde det ikke vert for at jeg var så redd for å dø så hadde jeg hengt fra taket i garasjen for lenge siden.

Da må du se for deg denne situasjonen;

Du er lege og det ligger to menn foran deg. Den ene har panikkangst og tror han kommer til å dø. Den andre har hjertestans og trenger CPR for at han faktisk ikke skal dø. Du har bare tid til å hjelpe en. Hva velger du?

Dette er faktisk situasjonen helsepersonell står overfor. Ingen betviler at vedkommende med panikkangst lider. Poenget er at uansett hvor vondt det er for ham der og da, så vil han faktik overleve. Da må man prioritere en som ikke overlever uten hjelp.

Anonymous poster hash: b6cce...592

[AnonymBruker]

Da må du se for deg denne situasjonen;

Du er lege og det ligger to menn foran deg. Den ene har panikkangst og tror han kommer til å dø. Den andre har hjertestans og trenger CPR for at han faktisk ikke skal dø. Du har bare tid til å hjelpe en. Hva velger du?

Dette er faktisk situasjonen helsepersonell står overfor. Ingen betviler at vedkommende med panikkangst lider. Poenget er at uansett hvor vondt det er for ham der og da, så vil han faktik overleve. Da må man prioritere en som ikke overlever uten hjelp.

Anonymous poster hash: b6cce...592

Fullstendig enig.

Anonymous poster hash: 6e1ac...db1

[AnonymBruker]

Da må du se for deg denne situasjonen;

Du er lege og det ligger to menn foran deg. Den ene har panikkangst og tror han kommer til å dø. Den andre har hjertestans og trenger CPR for at han faktisk ikke skal dø. Du har bare tid til å hjelpe en. Hva velger du?

Dette er faktisk situasjonen helsepersonell står overfor. Ingen betviler at vedkommende med panikkangst lider. Poenget er at uansett hvor vondt det er for ham der og da, så vil han faktik overleve. Da må man prioritere en som ikke overlever uten hjelp.

Anonymous poster hash: b6cce...592

Word.

Tror mange av disse med "panikkangst" liker å hype det litt også...virker iallefall slik..

"jeg har panikkangst og kommer helt sikkert til å dø" .....eeehh...nei.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

[Berit]

Ts og dere som i panikkanfall reelt tror dere kommer til å dø, hva forventer dere at legen/113 skal gjøre?

[AnonymBruker]

Ikke sikkert at Ts skjønte selv at det var panikkangsten som slo til da hun ringte. Utrolig mange blir faktisk hentet i ambulanse med mistanke om hjerte når det i realiteten er psykisk. Ikke godt å skille der og da før man får en sjekk som utelater hjerteproblem på sykehuset.

Synes det er unødvendig å være ekkel mot Ts for at hun ringte 113. Der og da så klarte hun nok ikke å tenke rasjonelt mens det sto på som verst.

Må være forferdelig å tro at man holder på å dø og oppleve å ikke få hjelp.

Det er oppgitt 10-15 anfall i uka i startinnlegget. Jeg har jobbet på akuttmottak der vi får inn mange av disse du snakker om, og det er som regel et førstegangsanfall som gjør at de blir forvirret og ikke kjenner igjen smertefølelsen, og derfor tror det er hjerteproblemer. Dette gjelder spesielt menn, som ikke er vant til å kjenne på en slik følelse, eventuelt har ignorert den i flere år. Dette er ikke snakk om mennesker som har panikkanfall flere ganger om dagen og rent teknisk sett "bør" vite bedre, dette er snakk om mennesker som oppriktig føler en ny smerte og ikke kan se noen annen årsak enn hjertefeil, da de aldri har fått en diagnose på noe psykisk. Jeg så i hvert fall aldri samme person komme inn igjen med mistenkt hjerteproblematikk etter at det ble avklart at personen var frisk og at det mest sannsynlig var psykisk. Hvis TS glemmer så fort bør hun kjøre Memento-stilen og legge en post-it ved telefonen sin om kvelden der det står "Du har ikke hjerteinfarkt. Det du kjenner er panikkangst. Ring xxx" med telefonnummeret til en passende hjelpelinje.

Anonymous poster hash: f10a0...944

[AnonymBruker]

Hvis du er så panisk burde du vel klare å skaffe deg et mobilabonnement som ikke er kontantkort? Jeg som bare er smånevrotisk hadde aldri turt å være i en situasjon der jeg faktisk ikke kunne ringe til noen. Det er virkelig å sette seg i en offerrolle, kontantkort hører jo til forrige årtusen.

Anonymous poster hash: f10a0...944

[Kittykat]

Jeg sliter med angst og anfall selv og vet hvor jævlig det kan være. Jeg forstår veldig godt at du er/var kjemperedd, skremt, en følelse av å være døende o.l., men å ringe 113 er ikke det rette stedet for dette. Tror jeg... Når jeg har sagt det, så må jeg si at jeg synes at damen i telefonen var grådig frekk. Jeg forstår hvorfor hun sa det hun sa, men det er jo ikke det man tenker på når man befinner seg i den situasjonen du var i. Man føler at man selv er i en krise der og da, selv om det ikke virker sånn for de som er utenfor. Og det er helt forjævlig.

Og hvis man ringer 113 i en sånn situasjon som du befant deg i, så kan vel de gi tlfnr til en hjelpetelefon, så får man iallefall noen å snakke med enn å bare bli avvist.

Sist gang jeg hadde en panikkanfall, så ringte jeg en venninne i fire-tiden om natten fordi jeg var livredd. Jeg hater å være alene, spesielt om natten og samboeren var bortreist. Jeg brøt fullstendig sammen og holdt på å gå bananas. Jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg og visste ikke hva jeg skulle gjøre hvis ditt og hvis datt....

Jeg har kun ringt legevakten en gang pga angsten, men det er mange år siden. Jeg fikk komme ned og fikk utskrevet beroligende og har siden brukt de når angsten blir for sterk for meg å takle. I tillegg tar jeg 20 mg Cipralex pr dag, men jeg går også til psykolog for å prøve å komme over denne forferdelige angsten. En dag kan jeg kanskje erklære meg selv frisk.....

Hvis en sånn situasjon skulle oppstå igjen, så kan du kanskje alliere deg med familie eller venner? Så slipper du å være alene i redselen. Kanskje du også skal ta kontakt med fastlegen din og få hjelp der.

Uansett, så er det ingen som fortjener behandlingen du fikk over telefonen. Mitt råd er å alliere deg med noen som kan komme til deg hvis det skjer igjen, og ta kontakt med fastlegen for et behandlingsopplegg hvis du ikke allerede har et sånt opplegg. Det første steget er alltid det vanskeligste.

Når det er sagt, så håper jeg iallefall at du har gode dager også og kan glede deg over livet, Litt iallefall

Endret 26. april 2014 av Kittykat

[Gjest Blomst83]

Word.

Tror mange av disse med "panikkangst" liker å hype det litt også...virker iallefall slik..

"jeg har panikkangst og kommer helt sikkert til å dø" .....eeehh...nei.

Anonymous poster hash: ae16a...a10

Panikkangst er en dokumentert lidelse,og ikke bar noe man finner på så jeg kjenner jeg blir provserter over at du skriver den i anførselstegn

[SiMa]

Fullstendig enig.

Anonymous poster hash: 6e1ac...db1

Problemet nå er vel at heller ikke panikkangst beskytter mot hjerteinfarkt, og den utryggheten som ligger i å vite at du blir avvist som "bare angst" når det er symptomer som også kan komme fra hjerteinfarkt.

Denne gangen var det faktisk panikkangst. En annen gang kan det være noe annet, som faktisk trenger øyeblikkelig behandling.

Ts og dere som i panikkanfall reelt tror dere kommer til å dø, hva forventer dere at legen/113 skal gjøre?

Panikkanfall gir kroppslige reaksjoner som lett kan tolkes som hjerteinfarkt. Det er det disse pasientene ønsker hjelp til, å få vite om det er hjerteinfarkt og ev få behandling for det.