Oppdrag:mamma

[Fibonacci]

Hei Cielo!

Velkommen hjem med det lille miraklet!

Hørtes ut som en veldig tøff opplevelse. Jeg opplevde også at de forsvant ut med ham etter at han kom, og det var ille syntes jeg! De kom fort tilbake med ham da. Høres egentlig ut som du hadde litt lignende fødsel som min egen (veldig rask åpningstid, så stoppet alt opp og til slutt ble det sugekopp), men hakket mer dramatisk for deg med den navlestrengen. Skjønner at du trenger tid på å bearbeide det!

Kos deg med skjønningen din :hjerter:rundt:

Stor klem

[Gjest Camelia]

Så utrolig deilig at du er i mål!

Gleder meg til å høre mer om den nye hverdagen din!

[Cielo]

Jeg lever! Og har det fint!

Føler fortsatt at jeg ikke gjør så mye annet enn å amme, gå noen turer og ha besøk, men er det ikke sånn de første ukene?

Gutten min er foreløpig en rolig baby som spiser mye og gråter lite. Har forstått at det er noe som kan forandre seg, men jeg er glad for at vi har fått denne første tiden uten noe særlig skriking. Det hadde sikkert vært tøffere med mye gråting fra en baby vi ikke hadde rukket å bli noe særlig kjent med ennå.

Nå henger han over skulderen min og skal rape før vi skal i gang med pupp nr. to.

Storspist og saktespist er han, så det går med endel timer til amming hver dag.

Han har fått rundere kinn allerede. Og en søt dobbelthake.

Jeg er elendig til å skrive hos dere andre for tiden, men jeg kommer nok tilbake.

Skal bare amme litt først... Og gjerne sove litt!

[Siam]

Jeg har i alle fall full forståelse for at det blir lite skriving på deg, det blir det på meg nå i alle fall. Sitter med Oliver på fanget og skriver med en finger....

Kos dere videre!

[iss]

Er bare innom en snartur for å oppdatere meg.. Fødselen hørtes tøff ut, men med lykkelig resultat!!

Kos deg med den lille!!!

[Cielo]

Siam og iss!

I dag er gutten min to uker gammel.

Den lange, tynne babyen har fått ordentlig dobbelthake og en ekstra valk på de magre lårene.

I går hadde vi for første gang en skikkelig møkkadag og -natt, et halvveis økedøgn, tror jeg. Sutring og henging i puppen, og frustrert og sinna baby fordi det ikke kom t tilfredsstillende mengder melk.

Midt på dagen var jeg så slten at mannen tok med seg gutten og for at jeg skulle få sove litt. Den første timen lå jeg og ventet på at han skulle komme tilbake med skrikende baby, så sov jeg en time, så våken en time mens jeg lurte på hvor det ble av dem. Det viste seg at gutten hadde sovet hele tiden, og da de var tilbake var økingen tydeligvis over og babyen var fornøyd resten av kvelden og i natt.

Nå forsøker mannen seg på å gjenta suksessen fra i går og er ute på tur.

Jeg skal gå og legge meg!

[Moonchild]

Gratulerer med dagen!

Økedøgn er skikkelig slitsomt de første gangene, men etterhvert kjenner man igjen tegnene og vet hvor lenge det vil vare og da går det greit.

Gleder med til å hilse på gutten din! Du får sende meg et pip når besøksstormen avtar og formen tillater amming på café.

[Gjest Hulderjenta]

Gratulerer med toukersdagen!

[Cielo]

...og plutselig var gutten fire uker gammel, og jeg har ikke vært her inne på to.

Han har blitt så stor! Hadde gått opp fra 3938 til 4570 g da vi var på kontroll på helsestasjonen i forrige uke, og har fått enda mer dobbelthake og flere valker på lårene.

Nå har vi hatt flere fine dager, men det har vært mye slitsomt også.

Fra å være en veldig rolig baby den første uken, har det vist seg at han slett ikke er så rolig likevel. Han sov mye og spiste bra, men bortsett fra det var det fram til nå i begynnelsen av denne uken sutring hele tiden.

Bortsett fra på kveldstid, da var det skriking. Ordentlig utrøstelig hyling, hvor ingenting nyttet. Ikke bæring, ikke byssing, absolutt ingenting. Det har vært forferdelig å ha besøk, å skulle sitte der og prøve å roe ned hylende baby og samtidig prøve å delta i en samtale, når man bare har lyst til å rope til idiotene av noen gjester at de må skjønne at de må pelle seg hjem. Nå!

Hadde det ikke vært for at mannen har vært hjemme hele tiden, og at gutten, bank i bordet, ikke har skreket om natten, hadde jeg klikket for lenge siden.

En lærer på Universitetet sa til meg at intelligente barn ofte var urolige, noe med at de var observante og tok inn mange inntrykk, noe som var vanskelig å bearbeide for en nyfødt. Hun sa det sikkert bare for å trøste, men hun er jo ekspert på området, så jeg kjøper den gjerne, jeg...

Så, på tirsdag, skjedde det noe. Gutten var rolig etter morgenmåltidet. Ikke bare i noen minutter, som vanlig, men lenge. Han lå på fanget mitt, helt rolig, og smilte og fektet med armene og var tilfreds. Og det har fortsatt! Tirsdag, onsdag og hittil i dag har det vært minimalt med skriking. Bare når han er sulten og litt sutring før han sovner, men ikke den utrøstelige skrikingen. Kan det vare? Håper, håper, håper!

I går var jeg på barselgruppe for første gang (veldig hyggelig!) og jeg hadde gruet meg til å være den som satt der med en sutrete, lite tilfreds baby. Eventuelt hylende. Så viste det seg at han hadde en av sine beste dager noensinne, og bare spiste og lå og sov på fanget mitt hele tiden. Jeg hadde, etter en forferdelig cafetur i hlegen, gruet meg så mye at jeg vurderte å ikke gå, så jeg var utrolig lettet.

Jeg har selvfølgelig lurt på hva som kan være årsaken til den plutselige endringen, og har gått nøye igjennom alt jeg spiser for å se om det kan ha vært noe jeg har spist som han kan ha reagert på, men jeg har ikke funnet noe.

I dag har mannen hatt med gutten ut på tur i to omganger. Først tre timer, mellom to amminger, på formiddagen, og nå igjen, mellom amminger.

Han har hatt babyen med på tur flere ganger, men da har jeg stort sett prøvd å få sovet litt. Nå gidder jeg ikke å sove, det er så deilig å være alene hjemme, spille høy musikk og lese aviser. Helt alene!

Men jeg kjenner at jeg gleder meg til å få den vakre lille, store gutten min hjem igjen (og måtte det bli nok en god kveld på skrikefronten).

[Siam]

Det hørtes ut som om dere har hatt det slitsomt siden sist.

Jeg håper det fortsetter å være fint nå, det hjelper jo gjerne når babyen blir litt større. Det er jo ikke så greit å være nyfødt...

[Gjest Camelia]

Min skrikebøtte viste seg i hvertfall å være en særdeles oppvakt liten frøken!

Hvordan går det forresten med puppen?

[Moonchild]

Hei, og takk for sist! Var utrolig hyggelig å hilse på den nydelige sjarmøren din (med de STORE øynene). Bildet av ham ble skikkelig søtt, skal ta en kopi til deg. Gleder meg veldig til å se ham igjen, og ikke minst til å se hvor mye han har forandret seg!

Det du skriver om urolige barn har jeg også hørt. (Kanskje fra den samme læreren..?) Jeg har dessuten hørt at intelligente barn ofte sover lite. (Dvs. at de heller er 11-timers barn enn 20-timers barn). Det trøster jeg meg med når Micro synes å være våken nesten hele dagen.

Jeg tipper (og håper) at dere er over den store "bøygen" siden han har vært så rolig de siste dagene. Det stemmer i alle fall med omtrent den tiden jeg syns ting ble så utrolig mye lettere. Dere får sikkert noen fæle innimellom (for det får vi da alle), men etterhvert som han blir større så blir det på en eller annen måte så mye mer kontrollert.

Og jeg ER så sjalu på at du skal ha mannen hjemme! (Men det vet du vel. )

[Veronal]

Hang in there! Med mindre det er snakk om kolikk så normaliserer tilstandene seg gjerne i løpet av de første 6 ukene.

Har du forsøkt deg på minifom, forresten? Hvis det skulle være luftproblemer, mener jeg.

[iss]

Er en stund siden sist jeg var innom og oppdaterte meg

*snikleser....*

[Cielo]

Takk for hilsener alle sammen!

Her har det gått litt opp og litt ned siden sist.

Skrikingen har ikke gått over, og vi har måttet innse at gutten vår dessverre oppfyller kravene til å få diagnosen kollikk... Noen dager er bedre enn andre, men kveldene er slitsomme. De verste er direkte fæle.

Det verste er at det er umulig å finne ut hva som plager han. Han trekker ikke beina opp mot magen som er vanlig når de har vondt, og han får selv ut masse luft, så jeg vet ikke om det er magen. Vi har prøvd ammete, fenikkelte, sukkervann, massasje og Minifom, alt uten effekt. Jeg er, og har vært hele tiden, kjempeforsiktig med hva jeg spiser, og jeg klarer fortsatt ikke å finne noe mønster i hva jeg har spist og om han har en god eller dårlig dag.

Hvis dette varer til han er tre måneder, vet jeg ikke hva jeg gjør..

Det er heldigvis OK dager innimellom, og fortsatt ingen skriking om natten, selv om han stort sett våkner med under tre timers mellomrom. *Gjesp*.

I natt sov han fem timer for første gang, men våger ikke å håpe på at det blir en trend.

Den store omveltningen det er å få barn, å alltid måtte la hans behov komme først, være tilgjengelig hele tiden, ikke kunne gjøre alt man gjorde før osv. koster meg ingenting, men den intense skrikingen som vi ikke klarer å stoppe, den er fortvilende.

Hadde ikke klart det uten mannen, han er fantastisk.

[Salamandra]

Det jeg har gjort med mine når de har skreket tilsynelatende uten grunn er å gi dem Collett på flaske.. da har det blitt tyst omtrent 97% av gangene med begge to..

Selv om de har fått pupp i bøtter og spann og til og med har gulpet etterpå, ar det slett ikke vært vanlig at de har fått i seg 150-200 ml Collett tillegg.

Aner ikke om det er sult som har forårsaket skrikingen, en skulle jo i utgangspunktet ikke tro det, men det har i allefall hjulpet.

Det er å banne i kjerka å foreslå morsmelkertatning, men hvis det kan hjelpe kan det jo være vedt et forsøk i allefall?

Og jeg har ammet mine til de var 10 og 11 mnd gamle, så det må nødvendigvis ikke forstyrre ammingen.

Håpe det går over snart. det er fælt når det er sånn..

[Zianta]

Vi hadde Henning til kiropraktor da han var 2 mnd.

Han hadde også kollikk. Det er ikke alle det virker på, men det skader ikke å prøve. Vi merket bedring allerede etter første behandling.

[iss]

Leit at dere sliter!! Håper dere finner en løsning!!

[iss]

Lenge siden sist nå!!

[Cielo]

Tusen takk for gode råd og hilsener, Salamandra, Zianta og iss!

Jeg skjønner ikke hva som skjer, men skrikingen har gått over!

Siden jeg skrev sist har det ikke vært en eneste skrikedag, det er nesten som vi har fått en ny baby. En blid, pludrende og fornøyd baby.

Nå har det vart siden torsdag, som var siste skrikedag, det må være over nå!

Tror forresten jeg vet årsaken, gutten har nok rett og slett vært sulten...

Han er nemlig en utålmodig liten fyr, og på kveldstid når det er mindre melk i puppene, har han blitt kjempesint og nektet og suge. Dermed har ikke puppene fått den stimuleringen de trenger for å øke produksjonen, og det har ikke vært nok melk. Vi var obs. på dette, og var og veide han på helsestasjonen for ti dager siden. Han hadde gått opp nesten 200 g i uken siden han ble født, og det var bra, mente de der. Jeg var likevel ikke helt sikker, han var fortsatt veldig slank i forhold til lengden sin.

I forrige uke, da han begynte med sin sedvanlige puppenekt på kveldstid, ga vi han MME for første gang, og han slukte det. Samtidig pumpet jeg for å gi brystene den stimuleringen de trenger. Det ble den første ordentlige rolige kvelden på lenge.

lørdag gjorde vi det samme. Jeg la han til puppen hver gang han skrek, og han fikk suge så lenge jeg klarte å tvinge han til å ligge der. Så fikk han pumpemelk etterpå.

Resultat i dag: rolig baby hver kveld siden vi begynte, mer melk i puppene på kveldstid (første kveld uten pumpemelk eller tillegg i går, bare pupp).

Og på seksukerskontrollen hadde han gått opp 550 g. på ti dager (!), og lå nå fint på kurven sin med vekt i forhold til lengde.

Jeg er glad jeg ikke hørte på helsesøster som sa at den forrige vektoppgangen var tilfredsstillende, men stolte på magefølelsen som sa at gutten min rett og slett ikke fikk nok mat!