Oppdrag:mamma

[bizzy]

Så gode nyheter Cielo

Nå er det endelig bare å nyte graviditeten så godt det lar seg gjøre den siste tiden

[Salamandra]

Hipp hurra for gode nyheter!!

Jeg ble litt betenkt da jeg hørte formuleringen i brevet du fikk,særlig det med å ha med seg pårørende var jo litt alarmerende.

[Gjest Camelia]

Travelt?

[Cielo]

35+2/ 36+2.

Takk alle sammen!

I dag har jeg tatt meg fullstendig fri (så ikke travelt, Camelia. Og hvis ikke du har det for travelt heller, må du gjerne kommentere på det du skulle kommentere, for jeg er nysgjerrig. ), og har ingen planer. Absolutt ingen.

Uvant, men sikkert bra. Ryggen min vil ihvertfall ikke tilbringe tid foran pcen når den kan slippe, så en tur ut kanskje? Møte mannen etter jobb og gå litt i byen?

Tror jeg går og ringer han med en gang.

[Gjest Camelia]

35+2/ 36+2.

Og hvis ikke du har det for travelt heller, må du gjerne kommentere på det du skulle kommentere, for jeg er nysgjerrig. )

←

Står på lista mi!

[Cielo]

Står på lista mi! 

←

Flott!

[Gjest Hulderjenta]

Hei Cielo!

Synes svangerskapet ditt har gått så fort! Nå er du snart ved veis ende og har en liten i armene!

Ha en nydelig helg!

[Cielo]

Hulderjenta.

Denne helgen har vært skikkelig pyton formmessig.

På fredag, da jeg tok meg fri, gjorde jeg ikke noe annet enn å drive dank hele dagen. Ryddet i papirer og gamle blader, i klesskapet og litt i babytøyet. Bare hyggelige ting som jeg liker å gjøre, og jeg var i godt humør.

Jeg skulle møte mannen i byen da han var ferdig på jobb, og bestemte meg for å gå ned. Bare et par minutter ned i veien merket jeg at noe var helt annerledes. Det gjorde kjempevondt å gå. Det stakk masse i underlivet og selv om det siste jeg gjorde før jeg gikk ut var å tisse var det såvidt jeg klarte å holde meg. Jeg som ikke har vært i nærheten av å vralte i hele svangerskapet, kreket meg ned til byen og følte meg stor og tung og kjip. Inne på Tronsmo begynte jeg nesten å gråte fordi jeg mistet en bok på gulvet og slet med å bøye meg for å plukke den opp...

Snille mannen skjønte at alt ikke var som det skulle, og vi dro hjem. Han tok handling og andre ærender alene, kom hjem med callaliljer (favorittblomst) og vi tilbragte resten av kvelden på sengen før jeg sovnet før ti, helt slått ut.

Resten av helgen har formen vært like dårlig. Vondt overalt, i ribbeina fordi livmoren har vokst så høyt og presser på dem, i ryggen og nakken etter altfor mange timer med skriving på dataen, i underlivet med en gang jeg reiser meg og går. Mentalt har jeg følt meg helt fraværende. Var og spiste lunsj med moren min på Pascal på lørdag, og husker knapt hva vi snakket om. Spiste middag hos en god venninne sammen med mannen i går, og merket at jeg slet med å følge med på samtalen. Ekkel følelse.

I dag er det helt likt. Har sovet dårlig, og hatt disse stikningene i underlivet.

(Kan det være hodet som fester seg?)

Kl. seks orket jeg ikke å ligge våken lenger og stod opp. Måtte være hos legen kl. åtte med urinprøve, men ble heldigvis kjørt opp og ned av mannen.

Jeg har masse å gjøre til i morgen, men klarer ikke. Har sittet og sett på en artikkelside i over en time, men det bare fester seg ikke! Blir nesten ikke stresset av tanken på å møte opp i morgen uten å ha gjort det jeg skal gjøre, engang. Jeg, helt likegyldig til å troppe opp på kontoret til strenge-professor uten å ha gjort det jeg skulle ha gjort??

Dette drastiske fallet i formkurven kom brått på. Lurer på om det kommer til å være sånn de siste ukene?

Endret 19. september 2005 av Cielo

[Klips]

Høres ut som om du trenger å legge deg rett ned og ikke gjøre noe som helst.

Har du mulighet til det, da?

[Moonchild]

Nå kjente jeg meg godt igjen, gitt. Noen dager er rett og slett pyton. Og dessverre blir det litt flere av dem mot slutten av svangerskapet. (Jeg tror det er naturens måte å forberede oss på fødselen - "alt er bedre enn dette, bring on the pain!") Trøsten er at det pleier å komme gode dager etter de aller tyngste. (Slutten av den første permisjonsuken min var i stor grad temmelig pyton, men plutselig tok ting seg opp igjen. Heldigvis.)

Det er viktig å tillate seg å være sliten (og tung) nå mot slutten (selv om jeg skjønner at du stresser med oppgaven, altså.) Stikkinger og mensmurring er forresten typiske tegn på modning. Jeg har hatt en del av det de siste dagene (kjennes av og til ut som han skal sprenge seg ut av bekkenet), og det er ikke godt å få når man er ute og går. Men det har sin hensikt, da.

(Håper forresten du fikk meldingen om feilen i oppskriften før pizzaen ble alt for rar...)

[Cielo]

Klips : jeg kapitulerte og la meg rett ned og gjorde ingenting helt til jeg fikk besøk av en venninne om kvelden. Heldigvis en av mine beste venninner, så ingen grunn til å styre og ordne før hun kom. Vi lå hele kvelden på dobbeltsengen og skravlet, akkurat som da vi delte leilighet, og bare hadde hvert vårt rom, ingen av oss hadde sofa. Kjempehyggelig, og samtale på lavt nok nivå til at jeg kunne følge med.

Moonchild: merker allerede at jeg føler meg bedre etter å ha tatt det fullstendig med ro. Og pizzaen ble som sagt bra ettersom jeg brukte egen oppskrift til bunnen!

I går skulle jeg altså til professor Streng og hadde ikke fått gjort noe. Vanligvis ville jeg ha vært skikkelig nervøs, men jeg hadde vondt i hodet og følte med uggen og ganske likegyldig. Jeg sa rett ut at jeg hadde vært i dårlig form og ikke fått gjort det jeg skulle, og spurte om vi kunne gjøre det sammen. Det viste seg at professor Streng har fem barn (!), og ikke syntes det var det minste rart at jeg ikke hadde fått gjort alt jeg skulle. Vi fikk gjort det sammen og alt er greit!

Legekontroll etterpå, fullstendig rutine tenkte jeg.

Men legen, heretter kalt Dr. Nøye, ville det annerledes. Blodtrykket hadde økt og det var proteinspor i urinen, For første gang hadde jeg litt ødemer. Legen spurte om jeg hadde vondt i hodet eller følte meg uvel, og det gjorde jeg jo, selv om jeg ikke hadde tenkte på det som å ha noe å gjøre med annet enn at jeg har jobbet litt mye og slappet litt lite av. Det sa jeg og, men da jeg fortalte at jeg hadde hatt mye vondt øverst i magen, på høyre side, ville hun sjekke litt mer. Det kunne nemlig være et symtpom på en spesiell form for svangerskapsforgiftning, en som hadde noe med leveren å gjøre(? Her falt jeg litt ut). Ihverfall tok de blodprøver, og den som hadde med leverfunksjon å gjøre var ikke som den skulle være. Dermed ringte legen til Ullevål, og de sa at jeg skulle komme ned.

Jeg var absolutt ikke noe bekymret og følte nok at legen var litt vel nøye, men det var disse leverprøvene som avgjorde det, så det var ikke min avgjørelse om jeg ville ha en sjekk eller ikke.

Jeg ringte mannen som møtte meg på Ullevål, og vi fikk komme rett inn. En kjempesøt, ung amerikansk lege undersøkte meg. Hun kjente først på magen der det gjorde vondt, og der smertene lå var forenlig både med at livmoren vokste og presset på ribbeina (som jeg hadde gått it ifra) og at leveren var involvert. Det var nye blodprøver som ville gi det endelige resultatet, men imens skulle de ta UL.

Gutten hadde blitt så stor! Alt så fint ut. Han hadde nok fostervann, og lå og gjorde pusteøvelser. Hun zoomet inn på ansiktet, og vi så øyne, nese og lepper. "Han har sånne kinn, sånne søte, hva er det det heter på norsk?" sa hun. "Bollekinn!" sa jeg og mannen i kor! Tenk at gutten vår ligger der inne og har bollekinn!

Hun målte også størrelsen, og han lå fullstendig på gjennomsnittet. Estimert fødselsvekt ble da +/- 3500 g. (Men siden vi er sikre på at han egentlig er en uke yngre, ligger han vel litt over gjennomsnittet? Han er uansett ikke noen kjempebaby, men muligens gangke lang mente legen etter å ha kjent på hvordan ha fylte ut magen).

Etterpå måtte jeg opp og ta blodprøver (på fødeavdelingen, så nå har jeg sett den og) og resultatene skal jeg straks ringe etter. Jeg tror absolutt ikke at noe er galt.

Legen sa etter ULen at det var mest sannsynlig at det var voksesmerter, men at de måtte sjekke den siste leverprøven først.

Jeg er selvfølgelig glad for at legen min er grundig, men i går følte jeg at det var litt unødvendig. Men leverprøver skal visst sjekkes, og så fikk vi en grundig titt på gutten!

Endret 21. september 2005 av Cielo

[Moonchild]

Hun amerikanske legen har jeg også vært hos. Hun er jo bare så søt og hyggelig! (Og ikke minst grundig!)

Jeg syns det er bra du går til dr. Nøye, jeg. Bedre med 10 sjekk for mye enn én for lite (det sa i alle fall dr. USA til meg... De vil heller ha oss inn mange ganger som friske, enn bare én gang som skikkelig dårlige.) Og så tror jeg at man skal være litt flink til å ta det med ro mot slutten, for det er ofte ikke mer som skal til for å stagge en svangerskapsforgiftning under utvikling. (I alle fall litt, så vidt jeg har skjønt). (Personlig har jeg nok ikke tatt det med hvile helt på alvor før BT mitt plutselig skjøt i været over helgen... Men det er noe med det å tillate seg selv å være høygravid...)

Det var bra dere brukte en annen bunn. Jeg ble bra stressa da jeg oppdaget at jeg hadde skrevet 20 minutter for mye forsteking (skikkelig flatbrødbunn.... ) Men jeg burde jo ha tenkt meg til at når man liker å lage mat, så lager man gjerne egen varian av oppskriftene man finner.

Håper leververdiene dine er fine, slik at du slipper for mye stress de siste ukene. Ha en fin dag!

[Klips]

Det viste seg at professor Streng har fem barn (!), og ikke syntes det var det minste rart at jeg ikke hadde fått gjort alt jeg skulle.

Rart med det...

Synes ikke du skal gjøre noe mer av noen ting nå. Det er en grunn til at man skal slappe av mot slutten, det er det beste og sunneste du kan gjøre for deg selv og babyen og fødselen og tiden etter.

Håper på fine leverprøver.

[Cielo]

Alle prøver var fine, unntatt den ene det var noe med i går. Det var imidlertid ikke så store utslag at det var nødvendig å gjøre noe, det skal tas en ny prøve ved neste legekontroll og jeg skulle følge nøye med på magesmertene og ringe hvis jeg følte meg mer uvel eller fikk hodepine. Det gjør jeg imidlertid ikke, føler meg i god form etter all denne avslappingen. Jeg er ganske sikker på at smertene bare er voksesmerter fra livmoren, selv om jeg lurer litt på hva det er med denne leveren, da.

Nå har jeg vært tre ganger på Ullevål, for ting jeg absolutt ikke hadde ventet i forbindelse med svangerskapet; tidlige kynnere, ekkel puppelekkasje med påfølgende mammografi og rare leverprøver. Neste gang jeg nærmer meg Kvinnesenteret skal det være for å føde!

Jeg skal ha veldig uformelt besøk av en god venninne i dag. Hun kommer for å laste over musikk fra mannens iPod og spise enkel middag. Ikke stress, bare hyggelig. Deilig med venninner som jeg kjenner så godt at jeg ikke må styre og ordne før de kommer innom. Ofte gjør jeg det likevel, fordi det er hyggelig med ren og ryddig leilighet eller ekstra bra middag, men deilig at det ikke er nødvendig når jeg, som i dag, ikke orker. Mannen lager middag til oss, så det blir en rolig kveld.

[Gjest Hulderjenta]

[Gjest Madden]

Tenk at gutten vår ligger der inne og har bollekinn!

For en godsetning!!!! Ble så glad av å lese den!

Håper at formkurven nå er stigende altså..og at du nesten gang entrer KK så er det som du sier for å føde!!

God oversendes!

[Gjest Camelia]

Jeg har virkelig begynt å glede meg til fødselen din, jeg!

[Cielo]

Hulderjenta og Madden.

Veldig hyggelig og ikke minst avslappende venninnebesøk på onsdag. Vi fikk god middag av mannen, hun fikk lastet over nesten 6000 sanger, mannen fikk skryt for musikksamlingen sin og jeg fikk ligge på sofaen hele tiden. Alle fornøyde!

I går måtte jeg opp på Universitetet, men heldigvis bare en liten tur.

Det var likevel slitsomt nok til at resten av kvelden ble tilbragt på sengen, med masse aviser, blader og mannen.

I kveld er det en konsert jeg har så lyst til å gå på, men jeg vet at jeg ikke kommer til å orke. Men jeg vil. Argh. Er ikke vant til å ikke orke, men jeg vet jeg må ta hensyn til det. Fikk jo klar beskjed om det på Ullevål også. Pytt, jeg får alltids sett dem senere.

Ingen planer i dag, bare hjemmepusling. Det er deilig, det!

[Cielo]

Hei, Camelia, så ikke deg!

Gleder meg jeg og, lmen urer på om det kommer perioder med gruing snart?

[Salamandra]

Hei, Camelia, så ikke deg!

Gleder meg jeg og, lmen urer på om det kommer perioder med gruing snart?

←

Hvis ikke du har gruet deg før er det vel tvilsomt om du skulle begynne nå som du er så nær...

Angring når man ligger dermed veer derimot.. DET er ikke så uvanlig..