problemer med omplassering av voksne katter

[maria b]

Hvis disse tre kattene er vant til å leve sammen, synes jeg det er litt trist at du skal splitte dem. En annen ting som forundrer meg litt er at folk som leier et sted de vet at de ikke blir boende så altfor mange år, skaffer seg dyr som kan leve i 15-20 år. Da setter man både seg selv og dyrene i en vanskelig situasjon.

[tussi84]

Hvis disse tre kattene er vant til å leve sammen, synes jeg det er litt trist at du skal splitte dem. En annen ting som forundrer meg litt er at folk som leier et sted de vet at de ikke blir boende så altfor mange år, skaffer seg dyr som kan leve i 15-20 år. Da setter man både seg selv og dyrene i en vanskelig situasjon.

det med splitting er jeg enig i og det er det arrgumentet jeg har brukt hjemme også at de har vært sammen hele livet. En ting var to katter vekk og to katter igjen. Da hadde de hatt selskap i hverandre men nå som den ene er død blir det en katt til overs som de ikke kan godta. Jeg er bekymret for at den katten ikke vil trives alene men de ser vel ikke ting på samme måte som meg. Om det er vanskelig for meg å gi bort en.. kan du vel tenke deg hvordan det er med tre katter. Jeg ser tydelig at kattene har det bra her. De får gå ute og noe de ikke gjorde der jeg og eksen leiet siden vi bodde midt i byen.

ja vi burde tenkt litt lenger for seks år siden men fremtiden er alltid vanskelig å forutse.

[maria b]

Jeg forstår at det er lett å være etterpåklok. Jeg håper virkelig du finner et godt hjem til kattene dine. Lykke til

[AnonymBruker]

det med splitting er jeg enig i og det er det arrgumentet jeg har brukt hjemme også at de har vært sammen hele livet. En ting var to katter vekk og to katter igjen. Da hadde de hatt selskap i hverandre men nå som den ene er død blir det en katt til overs som de ikke kan godta. Jeg er bekymret for at den katten ikke vil trives alene men de ser vel ikke ting på samme måte som meg. Om det er vanskelig for meg å gi bort en.. kan du vel tenke deg hvordan det er med tre katter. Jeg ser tydelig at kattene har det bra her. De får gå ute og noe de ikke gjorde der jeg og eksen leiet siden vi bodde midt i byen.

ja vi burde tenkt litt lenger for seks år siden men fremtiden er alltid vanskelig å forutse.

For kattenes del burde du gi vekk alle 3 sammen.

Anonymous poster hash: 8ba6c...8b8

[tussi84]

Om noen av dere hadde visst alt jeg har gjort og gått gjennom for de kattene der. Det begynte med en urinveis infeksjon hos den hannkatten som fortsatt lever nå vinteren 2011. Katten bodde på dyrehospitalet i tre uker og overlevde mot alle odds. Jeg betalte 30000. Veldig mange ville bare valgt sprøyta her.

Vinter 2013 da jeg ikke fikk leilighet før oppsigelsestid fikk jeg en bekjent til å ta vare på de fire kattene midlertidig til jeg fant meg bolig. Så var i alle fall planen. Jeg bodde litt her og der i den perioden. Etter fire uker får jeg vite at den ene katta er stukket av og han truer med å kaste de andre tre ut på gata da han brått ikke orker å ha de lenger. Ingen av de er vant til uteliv og spesielt hun som har stukket av bekymrer meg veldig da hun er veldig sky fra før. Jeg leter etter henne hver kveld når jeg har mulighet mens trusselen om at de andre kattene skal bli sluppet ut på gata henger over meg. Jeg får tilbud om at noen kan skyte de med nakkeskudd så de slipper å lide da jeg ikke har noe sted til de. Dette er uaktuelt. Jeg prøver i flere dager til venninna mi sier ja til å kunne ha de tre kattene i en utebod. De flytter inn der for noen dager og det er kaldt. Jeg unner de ikke livet der. Etter et par dager får jeg lov til å ha med meg kattene hit jeg er nå da moren min totalt snur opp da hun synes synd på de.

våren 2013.. jeg finner ut ca hvor den rømte katta mi befinner seg etter å ha holdt på med leting og spurt naboer. Jeg ser henne men får ikke tak i henne. Det blir kattefelle hos dyre beskyttelsen. Dette fungerer og jeg får henne hjem hit sammen med de tre andre.

høsten 2013.. foreldrene mine sier ja til å ha alle kattene her uavhengig av hvor jeg flytter.

Vinter 2014.. de ombestemmer seg og sier jeg kan beholde to og må gi bort to. I februar dør en av de pga akutt sykdom det ikke går ann å reparere. Han dør egentlig før sprøyta settes. Alt skjer på bare et par timer.

Vår 2014.. de er usikre igjen men påstår at de ikke klarer å ha tre katter her uansett hva jeg nevner som arrgumenter..

........

jeg har virkelig gjort alt det jeg kan gjøre for kattene mine. Det er ikke alle som ville gjort alt det jeg har gjort. Kattenes sitt liv har egentlig vært utrygt fra den dagen jeg flyttet ut fra den gamle leiligheten. Jeg har virkelig prøvd det meste og det går ikke lenger på en måte. Jeg har vært heldig og fått til løsninger på sekundet men det er flaks.

Burde nok sett for meg alt dette Før men det er ikke lett å forutse fremtiden. Men ingen skal komme å si at jeg ikke er glad i kattene mine eller tar ansvar for de.. for det gjør jeg.

[AnonymBruker]

Foreldrene din blir selvfølgelig usikker når du virker å ha planer om å flytte sammen med den livs kjærlighet som ikke tåler katter. Fordi du skaffet deg katt, skal de nå liksom sitte igjen å ha katter de aldri anskaffet seg?? Å eie dyr gir deg begrensninger, dette er begrensninger foreldrene dine ikke har valgt, men som du dumper på de fordi de du vil flytte sammen med en mann som ikke tåler katter. Dette er ene og alene ditt ansvar. Joda, flott at du har betalt regninger og behandling av kattene dine, men når det kommer til stykket så burde du bite tennene sammen og gi de vekk, sammen, hvor de kan bo hos noen som vil ha de. Ikke å måtte være hos noen som tar de ut av pliktfølelse for sin datter.

Anonymous poster hash: 8ba6c...8b8

[AnonymBruker]

Jeg oppfører meg slik man bør når man ser hvor lett enkelte gir bort sine dyr. Kanskje flere vil tenke seg om før de skaffer seg kjæledyr.

Her er jeg helt på linje med deg. Dyrene som man har kommer først!

Anonymous poster hash: 8dd09...5b4

[Capricorn]

Tussi84 du unnskylder deg med at ting kan oppstå som man ikke har kontroll over. For det første så har man kontroll over veldig mye i livet bare man vil nok. Det at du en dag må flytte, finner en mann og får barn kan umulig komme som en bombe.

Når man påtar seg ansvar for et dyr så vet man at det er for de neste 10-15 årene og da må man faktisk se for seg de scenarier som kan skje i løpet av den tiden før man tar til seg dyret. Livet står ikke på stedet hvil.

[AnonymBruker]

Jeg fant min katt på en side på nettet. Jeg var ute etter en katt som var rolig og kosete og trygg, da den forrige katten jeg hadde var helt uinteressert i oss mennesker. Da den døde ville jeg ha en kosekatt og med kattunger så vet man jo ikke hva slags personlighet katten har. Beskriv kattene dine godt i annonsen så kan det hende at det er noen som er ute etter akkurat en slik katt som du har. Du bør ikke forvente deg at du du finner noen som kan overta tre voksne katter. De fleste vil bare ha en.

Anonymous poster hash: 3e59b...9e8

[tussi84]

Tussi84 du unnskylder deg med at ting kan oppstå som man ikke har kontroll over. For det første så har man kontroll over veldig mye i livet bare man vil nok. Det at du en dag må flytte, finner en mann og får barn kan umulig komme som en bombe.

Når man påtar seg ansvar for et dyr så vet man at det er for de neste 10-15 årene og da må man faktisk se for seg de scenarier som kan skje i løpet av den tiden før man tar til seg dyret. Livet står ikke på stedet hvil.

for det første jeg bodde sammen min daværende kjæreste for seks år siden som også ville ha katter. Han var ikke allergisk og vi var sammen i fem år totalt da forholdet tok slutt. Det er ikke noe man kan vite på forhånd vil skje.. han gav etter det ble slutt totalt faen i kattepusene som egentlig er våre og ikke mine. Hadde det vært opptil han hadde han bare kastet de rett ut på gata da han flyttet fordi han fant en leilighet med engang der hvor det ikke var dyr og overlot alt til meg alene. Vi hadde regnet med å bli boende der lenge og jeg kunne ha fortsatt å bo der med kattene uten han også. Men når man mottar oppsigelse så må man flytte innen to mnd. Verken jeg eller xn var forberedt på hvor vanskelig det var å skaffe seg nytt sted å leie med dyr eller hadde noen plan på hvor kattene skulle plasseres enn. Vi så for oss å beholde kattene uansett. Vi er begge personer som ikke ser langt fram i tid og om noen kommer og spør meg idag om hva som kommer til å skje om fem år og hvordan livet vil være så svarer jeg vet ikke. Jeg planlegger ikke lang fram i tid men lever mer etter å ta ting som de kommer og lever i nåtiden. Jeg skjønner absolutt ikke folk som skal planlegge alt og dersom hvis om atter. Jeg har prøvd sånn tankegang før og det endte opp med at jeg ble for mye bekymret og så for meg alt mulig som kunne skje. Det gjorde ikke godt for meg. Så jeg er mer for å ta livet som det kommer og fikse problemer når det dukker opp.

og forresten jeg unnskylder meg ikke for å ha blitt sammen med en allergiker. Hadde jeg virkelig ikke følt at det er han jeg skal gifte meg og få barn med så hadde jeg holdt meg unna selv om jeg hadde følelser for han. Man vet når man treffer den rette.. og fortjener jeg virkelig å gå glipp av kjærligheten med den rette fordi jeg har husdyr?

døm i vei... men ingen skal si til meg at jeg ikke bryr meg om kattene. Jeg har gjort det jeg kan for de og snudd opp ned på livet til folk for å få ha de her så lenge jeg bor her. Skjebnen til kattene har vært usikker fra jeg flyttet hit.. lenge før jeg ble sammen med kjæresten min. Jeg gjør det beste ut av situasjonen jeg og kattene er i nå. Noe mer kan jeg ikke gjøre. Jeg har ikke tenkt til å dumpe en som faktisk gjør meg lykkelig og være uten han. Det kan ingen kreve av meg.

Av og til må man gi for å få. Og i dette tilfellet kan jeg ikke få begge deler og da må kattene og ikke drømme mannen gå. Lyst har jeg ikke men jeg må.

[tussi84]

Tussi84 du unnskylder deg med at ting kan oppstå som man ikke har kontroll over. For det første så har man kontroll over veldig mye i livet bare man vil nok. Det at du en dag må flytte, finner en mann og får barn kan umulig komme som en bombe.

Når man påtar seg ansvar for et dyr så vet man at det er for de neste 10-15 årene og da må man faktisk se for seg de scenarier som kan skje i løpet av den tiden før man tar til seg dyret. Livet står ikke på stedet hvil.

jeg glemte å tilføye noe. Nei jeg klarer faktisk ikke å se ting som kan oppstå... kortsiktig ja.. langsiktig nei og det gjelder ved alle aksepter av livet. Ta livet som det kommer er det jeg lever etter.

[tussi84]

Jeg fant min katt på en side på nettet. Jeg var ute etter en katt som var rolig og kosete og trygg, da den forrige katten jeg hadde var helt uinteressert i oss mennesker. Da den døde ville jeg ha en kosekatt og med kattunger så vet man jo ikke hva slags personlighet katten har. Beskriv kattene dine godt i annonsen så kan det hende at det er noen som er ute etter akkurat en slik katt som du har. Du bør ikke forvente deg at du du finner noen som kan overta tre voksne katter. De fleste vil bare ha en.

Anonymous poster hash: 3e59b...9e8

det blir nok bare en katt som skal gis bort. Søstera mi som fortsatt bor hjemme vil beholde to. Da skjønner jeg egentlig ikke hvorfor den tredje får bli her. Uansett hvor mange katter man har eller ikke er det samme ansvaret. Den som blir alene synes jeg synd på. Det er ikke riktig for den siden den er vant til å være med andre katter. Så hvorfor to er ok men at tre er for mange kan jeg jo lure på. De har det så

godt her også. Jeg synes det er synd at de favoriserer den ene katten her. Den roses opp i skyene mens de andre to er de mer lukne til. Hva er problemet med tre katter her istedenfor to?

[tussi84]

Foreldrene din blir selvfølgelig usikker når du virker å ha planer om å flytte sammen med den livs kjærlighet som ikke tåler katter. Fordi du skaffet deg katt, skal de nå liksom sitte igjen å ha katter de aldri anskaffet seg?? Å eie dyr gir deg begrensninger, dette er begrensninger foreldrene dine ikke har valgt, men som du dumper på de fordi de du vil flytte sammen med en mann som ikke tåler katter. Dette er ene og alene ditt ansvar. Joda, flott at du har betalt regninger og behandling av kattene dine, men når det kommer til stykket så burde du bite tennene sammen og gi de vekk, sammen, hvor de kan bo hos noen som vil ha de. Ikke å måtte være hos noen som tar de ut av pliktfølelse for sin datter.

Anonymous poster hash: 8ba6c...8b8

søstera mi vil ha to.. men ikke den tredje. I det ene øyeblikket tenker hun på at alle tre bør få være sammen i det neste vil hun bare ha to og sier at det er mitt ansvar. Hun er todelt..

den ene blir alene og det blir feil..

Søstera mi bor hjemme enda så det blir faktisk også foreldrene mine som må ta ansvar for kattene i tillegg til søstera mi om hun vil ha de. Men om hun vil ha to.. hvorfor kan hun ikke ta tre? Hvor ligger forskjellen.. kan de ikke se det ut i fra kattene sin trivsel hva som er best her?

[tussi84]

For kattenes del burde du gi vekk alle 3 sammen.

Anonymous poster hash: 8ba6c...8b8

ja burde det men ingen vil ha tre katter. Kanskje en.. men ikke tre samtidig.

[xxhmj]

Jeg har aldri hatt problemer med å gi bort mine voksne katter som har vært til omplassering hos meg. Men det er som du sier, de vil helst ja kattunger, fordi de er så søte. Men de blir jo store til slutt de og. Men før du skriver her, burde du legge det ut blant annet på finn.no, kjøp og salg sider nær deg og omplasserings sider på facebook. Finnes mange muligheter til å legge det ut. Jeg har ikke plass til å ta dem til meg da jeg har 5 dyr i hus og har nok med det nå! Så har ikke plass da det er så lite hus jeg bor i. :/

Håper alt ordner seg, lykke til!

[AnonymBruker]

Håper du tar lærdom av dette og ikke skaffer deg nye dyr i framtiden.

Anonymous poster hash: 9ca44...5c3

[Brimi]

Dessuten er det vanskelig å omplassere eldre katter nå som kattungesesongen er i gang.

[lille_fiol]

Gi bort den ene katten din som ikke går overens med en av de gjenværende, den som virker minst tilknyttet til de andre og mest selvstendig. Jeg tror den vil klare seg fint i et nytt hjem hvor den får masse kos fra nye eiere. Synd at du endte opp i denne situasjonen, jeg må si meg enig med en del av dem over men allikevel ser jeg at du er en god person som prøver å gjøre det beste for dyra dine. Legg ut bilde og skriv masse info om katten på finn, i avisen, på butikken og alle plasser du måtte finne;) Det er nok en familie,eller kanskje en gammel dame som kunne tenke seg en firbent venn der ute;) Lykke til!

[Gjest Evans]

Hvis disse tre kattene er vant til å leve sammen, synes jeg det er litt trist at du skal splitte dem. En annen ting som forundrer meg litt er at folk som leier et sted de vet at de ikke blir boende så altfor mange år, skaffer seg dyr som kan leve i 15-20 år. Da setter man både seg selv og dyrene i en vanskelig situasjon.

Tussi84 du unnskylder deg med at ting kan oppstå som man ikke har kontroll over. For det første så har man kontroll over veldig mye i livet bare man vil nok. Det at du en dag må flytte, finner en mann og får barn kan umulig komme som en bombe.

Når man påtar seg ansvar for et dyr så vet man at det er for de neste 10-15 årene og da må man faktisk se for seg de scenarier som kan skje i løpet av den tiden før man tar til seg dyret. Livet står ikke på stedet hvil.

Livet kan forandre seg. Kanskje TS så for seg et stabilt familieliv med kjæresten i all fremtid? Hvis man alltid skal tenke at "det kan være at livet endrer seg slik at jeg ikke kan beholde dyrene mine - jeg kan dø, bli skadet, det kan bli samlivsbrudd osv osv" så bør jo egentlig ingen få seg dyr. For det er noe som kan skje med alle.

Håper du tar lærdom av dette og ikke skaffer deg nye dyr i framtiden.

Anonymous poster hash: 9ca44...5c3

Slutt med denne fordømmingen av TS. Skjerp dere. Plutselig er det dere som står der med skjegget i postkassa en dag. TS gir klart utrykk for at dette ikke er en situasjon hun verken ønsker eller tar lett på, men nå som situasjonen er som den er må hun forholde seg til den.

At man opplever at livet ikke ble som planlagt og man derfor må gjøre endringer, som her innebærer å omplassere kattene, gjør hverken TS til et dårlig menneske eller til et menneske som ikke kan ha dyr igjen. Hun bryr seg jo åpenbart om kattene sine veldig mye. Hun har prøvd å omplassere de og spør nå om råd her. Hadde hun vært en person som ikke burde hatt dyr hadde hun latt kattene gå for lut og kaldt vann eller bare flyttet fra de.

Jeg syns heller ikke man skal omplassere dyr bare fordi det ikke ”passer” lenger, men her har det vært samlivsbrudd, ny kjæreste med allergi, manglende sted å bo med kattene. Dette er reelle situasjoner som TS er nødt til å forholde seg til, som får konsekvenser for hennes forhold til kattene.

TS:

Finn.no eller annonse i lokalavisa! Ellers søk etter grupper på face - legg ut bilde av kattene på face og be folk dele bildet, kanskje kommer det til noen som ønsker seg voksene katter

[Nakata]

Synes det er litt uansvarlig å skaffe katt når man er på leiemarkedet. Da VET man jo at man må flytte før eller siden, og at det er vanskelig å finne ny leilighet der dyrehold er tillatt. Og så fire stykker? Stabil bosituasjon burde være minimumskrav for å skaffe seg kjæledyr..

Uansett, lykke til, og kom gjerne med en oppdatering om hvordan det endte!