Psykisk helse: Depresjon. Trenger råd.

[AnonymBruker]

Skriver denne beskjeden i håp om at noen der ute har et godt råd og gi.

Jeg har et søskenbarn som nå er 22 år. Han har i hele sin barndom blitt mobbet.

Nå som han har blitt voksen sliter han som følge av dette. Han har i tillegg til dette slitt med sin fysiske helse i mange år, og har nå nylig fått påvist diagnosen autisme. En lett versjon...

Som så mange med autisme sliter han med å tilpasse seg sosialt å han har nesten ingen venner. Han har gått til psykolog, men den siste timen han var på mente han selv at han var så bra at han ikke trengte å dra flere ganger, så nå har han sluttet å gå dit.

Situasjonen er nå at han har blitt deprimert, flyttet hjem til moren og faren sin som er, naturlig nok fra seg av bekymring.. Har ingen jobb og i bunn å grunn ingenting å stå opp til om morgenen. Han nekter å dra tilbake til psykologen siden han mener at han ikke trenger noe hjelp, har mistet all matlyst og har nevnt en gang at det nesten ikke er noe vits i å leve lengere...

Det hjelper ikke akkurat på at der han bor nå er en liten bygd som alle på hans alder har flyttet bort ifra..

Noen som har gode råd til hvordan vi kan hjelpe han, når han ikke vil hjelpe seg selv?????

Anonymous poster hash: 71b49...7b8

Anonymous poster hash: 71b49...7b8

[Sandie]

Vanskelig og lei situasjon Det er sikkert andre her som kan svare bedre enn meg, men kanskje dere må starte med å kontakte fastlegen hans, forklare at situasjonen er forverret og at det er mulig selvmordsfare?

Jeg vet ikke hvor strenge kriterier man må ha for å tvangsinnlegge noen..men kanskje andre her vet.

Ved alvorlig depresjon er det ofte for lite hjelp med bare psykolog, mange trenger antidepressiva i tillegg til samtaleterapi.

[AnonymBruker]

Hva om han finner noen fritidsaktiviteter? Det er sosialt der og gjerne mer fokus på selve tingen de er der for å gjøre.. Hva med fotball, KRIK, klubber av noe slag? Når alle har flyttet vekk kommer det til å bli ensomt for han, viktig for han og finne en jobb/hobby...

Jeg trodde psykologen bestemte når han kunne slutte å møte opp? Kan pasienten selv bestemme når han vil slutte? Tror psykologen kan være en god ting å ha, spesielt nå som han har flyttet hjem igjen og mister gleden over å leve? Han må få hjelp! Veldig bra av deg og bry deg om familien din

Anonymous poster hash: ac1d1...06c

[AnonymBruker]

Ja har tenkt på det samme, men vet heller ikke hvor strengt det er for å få noen tvangsinnlagt.. Siden han er over 18 år er det nok strenge regler for slikt vil jeg tro, og han har jo ikke prøvd å ta selvmord (enda..) så vet ikke hvor mye fastlegen får gjort..

Det er et øde sted der han bor, der det ikke finnes klubber eller sosiale aktiviteter for noen på hans alder. Det er enten gamle mennesker som bor der eller småbarnsfamilier. Han havner midt imellom der.. Han kunne jo selvfølgelig gått fjellturer, begynt og malt eller noe slikt, men han nekter jo å gå ut av rommet sitt så da blir det nok vanskelig..

Det er opp til pasienten om man vil slutte å gå til psykolog så fremst man ikke er i en psykose eller noe lignede. Og det har han jo ikke..

Alt i alt en vanskelig situasjon.

Anonymous poster hash: 71b49...7b8