Vi som skal ned i vekt før sommeren (2014)

[AnonymBruker]

Kjenner delvis igjen problemet ditt, Chloe.. Har selv en mamma som maser om vekten min, at jeg må spise saktere, spise mindre osv.. (Jeg er ikke overvektig, men har nok 4-5 kilo for mye på kroppen min.) Har selv heldigvis aldri hatt noen spiseforstyrrelse da, og heldigvis bor jeg ikke lenger hjemme, så masingen er bare til stede når jeg f.eks. bor hos mamma om sommeren. Mamma har heldigvis begynt å mase litt mindre etter at jeg har "klikket" på henne et par ganger og prøvd å få henne til å forstå at det at hun maser ikke hjelper meg med å gå ned i vekt, men hun glemmer seg av og til.

Har du prøvd å få moren din til å forstå at masingen hennes absolutt ikke har noen positiv effekt på deg? Evt kanskje du kan få faren din til å si ifra til henne, siden du sier at han forstår deg?

-M

Anonymous poster hash: 4ac24...7eb

[Missi89]

Hei <3 Jeg startet en egen tråd, men fikk så lite respons så jeg kopierer det jeg skrev hit og håper jeg kan få litt respons av dere:

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men skal prøve å gjøre det kort.

Da jeg var 16 utviklet jeg spiseforstyrrelser og mamma var med på å gi meg "vann på mølla" når dette skjedde. Jeg var helt normal, 54 kg og 1.63 (er 1.65 idag..). Mamma var på denne tiden overvektig. En gang hun så meg naken på badet så kommenterte hun at jeg aldri kom til å få meg kjæreste fordi jeg så gravid ut og at jeg ikke kunne sammenligne meg med henne fordi hun var gammel. Ved en annen anledning tok hun tak i flesket på magen min og sa" "Se på det her! Syntes du selv det er fint". I tillegg hadde jeg en kjæreste som var veldig stygg mot meg og kommenterte kroppen min negativt. Det gikk som det gikk og jeg slet med mat i fire år, gikk fra 54 kg og ned til 43.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet ut av det negative mønstret/sykdommen fikk jeg angst og depresjon. Jeg drakk ofte og trøstespiste, gikk opp fire kg, altså til 58 kg. Deretter ble jeg satt på medisiner og gikk opp ytterligere fire kg. Dette har vært vekter jeg overhodet ikke har trivdes med, men ikke hatt viljestyrke til å gjøre noe med før nå. Jeg har gått ned fire kg og håper jeg klarer å gå videre ned til min idealvekt på 54, jeg er så lei av å mistrives i min kropp og kjenner at det gjør noe positivt med meg å spise sunnere og gå ned i vekt..

Men så kommer mamma inn i bilde.. Hun har slanket seg mye, men sliter fortsatt med noen kg til hun vil ta av, men jeg ser hun ikke har så viljestyrke når jeg det gjelder is og slikt.. Føler liksom at hun kanskje behandler meg på måten hun gjør fordi hun selv ikke klarer å gå ned mer og er misunnelig på meg som har viljestyrke. Hun skravler i tillegg om at jeg har hatt spiseforstyrrelser før og ikke må få det igjen, forståelig nok, men jeg har ikke slitt med mat på snart syv år så jeg syntes hun kan roe seg nå. I tillegg blir jeg voldsomt irritert når hun kaller meg mager fordi det er å overdrive noe forferdelig! Jeg veier 58 kg og er overhodet ikke mager, men normal som jeg selv vil si, med litt ekstra på magen.

Jeg føler hun står i veien når det gjelder å gå ned i vekt og bli fornøyd med meg selv. Hvordan kan jeg si det til henne på en pen måte at hun må slutte å mase så om vekten min?

Nei men huff det var ikke koselig å lese. En ting vil jeg bare si du er utrolig flink og skal være stolt av deg selv som har viljestyrken. Vær stolt over deg selv sol kom deg ut av spiseforstyrrelsene og så flink du er som har en sunn vekt nå.

Jeg vet hvor fælt det er å høre det fra en mor. Blir ekstra sårt på en måte. Min mor var veldig destruktiv mot meg også og har slengt et par kommentarer om at nå er det litt for mange kilo her. Og jeg vet det og svarer med at min vekt den er min sak. Jeg har i likhet med deg gått og går fortsatt på antideprissive og vekten skjøt i været.

Mitt råd til deg vennen er å si at du er voksen og vekten din er din sak og vær stolt av deg selv og det du har oppnådd. Ønsker deg virkelig alt god. Mange klemmer

[Gjest Chloe87]

Kjenner delvis igjen problemet ditt, Chloe.. Har selv en mamma som maser om vekten min, at jeg må spise saktere, spise mindre osv.. (Jeg er ikke overvektig, men har nok 4-5 kilo for mye på kroppen min.) Har selv heldigvis aldri hatt noen spiseforstyrrelse da, og heldigvis bor jeg ikke lenger hjemme, så masingen er bare til stede når jeg f.eks. bor hos mamma om sommeren. Mamma har heldigvis begynt å mase litt mindre etter at jeg har "klikket" på henne et par ganger og prøvd å få henne til å forstå at det at hun maser ikke hjelper meg med å gå ned i vekt, men hun glemmer seg av og til. Har du prøvd å få moren din til å forstå at masingen hennes absolutt ikke har noen positiv effekt på deg? Evt kanskje du kan få faren din til å si ifra til henne, siden du sier at han forstår deg? -M Anonymous poster hash: 4ac24...7eb

Takk for svar <3 Tror nok jeg kan ta det opp med pappa, han ser det mer fra min side og ser jo selv at jeg absolutt ikke er for tynn. Skal ta det opp med han hvis moren min fortsetter.

[Gjest Chloe87]

Nei men huff det var ikke koselig å lese. En ting vil jeg bare si du er utrolig flink og skal være stolt av deg selv som har viljestyrken. Vær stolt over deg selv sol kom deg ut av spiseforstyrrelsene og så flink du er som har en sunn vekt nå.

Jeg vet hvor fælt det er å høre det fra en mor. Blir ekstra sårt på en måte. Min mor var veldig destruktiv mot meg også og har slengt et par kommentarer om at nå er det litt for mange kilo her. Og jeg vet det og svarer med at min vekt den er min sak. Jeg har i likhet med deg gått og går fortsatt på antideprissive og vekten skjøt i været.

Mitt råd til deg vennen er å si at du er voksen og vekten din er din sak og vær stolt av deg selv og det du har oppnådd. Ønsker deg virkelig alt god. Mange klemmer

Tusen takk! Skal gjøre det, er på tide at hun slutter med det maset nå og den bekymringen, det er tross alt snart syv år siden jeg ble frisk og jeg har ikke som mål å bli noe beinrangel.

[Chia]

http://www.forskning.no/artikler/2014/april/387025

Hva tenker dere om dette??

Det er en artikkel om hvorfor det er så ekstremt vanskelig å holde vekta etter slankekur og hvorfor så få klarer det.

Hva er deres plan for å HOLDE vekta når dere når deres ønske vekt?

[Pringle]

Chia: Skremselspropaganda som kun dreier seg om de som slanker seg altfor brutalt og mister mye muskelmasse sammen med fettet. Med sunn vektnedgang og normal kroppssammensetning har også en nyslanket samme forbrenning som en som aldri har slanket seg. Mange overvektige eller tidligerere overvektige er dog vant til å spise mye og blir derfor fortere sultne og/eller reagerer sterkere og mer negativt på sultfølelse enn normalvektige/folk som spiser normale mengder mat. Artikkelen oser av dårlig forskningspraksis:

De talte ikke kalorier, men lå på en diett med rundt 1 300 kalorier om dagen for kvinner og 1 700 for menn.

Overvektige underrapporterer notorisk, og her er de ikke engang bedt om å registrere hva de har spist.

[Chia]

Chia: Skremselspropaganda som kun dreier seg om de som slanker seg altfor brutalt og mister mye muskelmasse sammen med fettet. Med sunn vektnedgang og normal kroppssammensetning har også en nyslanket samme forbrenning som en som aldri har slanket seg. Mange overvektige eller tidligerere overvektige er dog vant til å spise mye og blir derfor fortere sultne og/eller reagerer sterkere og mer negativt på sultfølelse enn normalvektige/folk som spiser normale mengder mat. Artikkelen oser av dårlig forskningspraksis:

Overvektige underrapporterer notorisk, og her er de ikke engang bedt om å registrere hva de har spist.

Altså...jeg har jo gått fort ned i vekt og ikke trent styrke..

-22.5 kilo på litt over 4 mnd...

Jeg håper å slippe å bli en del av dette som er beskrevet i denne artikkelen likevel

[Gjest Chloe87]

http://www.forskning.no/artikler/2014/april/387025

Hva tenker dere om dette??

Det er en artikkel om hvorfor det er så ekstremt vanskelig å holde vekta etter slankekur og hvorfor så få klarer det.

Hva er deres plan for å HOLDE vekta når dere når deres ønske vekt?

Abselutt skremmende, men jeg håper at kroppen min innstiller seg på at mitt mål når jeg når det, blir min nye trivselvekt.

[Pringle]

Driver og nørder litt igjen, og har regnet på hvor stort kaloriunderskudd jeg må ha hatt, i gjennomsnitt, siden 28. oktober - da jeg veide 78,6 kilo... Differanse: 15,6 kilo... 1 kg kroppsfett tilsvarer 7000 kalorier... Jeg har spist 109 200 kalorier under vedlikeholdnivå... Holdt på i 193 dager... 566 kalorier i underskudd... Nøyaktig som ekspertene har anbefalt

[Pringle]

Altså...jeg har jo gått fort ned i vekt og ikke trent styrke..

-22.5 kilo på litt over 4 mnd...

Jeg håper å slippe å bli en del av dette som er beskrevet i denne artikkelen likevel

Men du har hatt en del å ta av? Du kan gå fort ned i vekt da uten kjedelige bivirkninger.

Som jeg skrev, du må ta artikkelen med en klype salt også, for det er ikke gitt (=sannsynlig) at forsøkspersonene virkelig spiste så lite etter slankingen som det påstås.

Noe muskler vil man måtte regne med å miste mens man slanker seg, og du kan alltids trene styrke senere for å øke forbrenningen. Det er da usikkert om det er den økte muskelmassen eller treningen som er det viktigste for å øke forbrenningen(!)

Endret 11. mai 2014 av Pringle

[Chia]

Men du har hatt en del å ta av? Du kan gå fort ned i vekt da uten kjedelige bivirkninger.

Som jeg skrev, du må ta artikkelen med en klype salt også, for det er ikke gitt (=sannsynlig) at forsøkspersonene virkelig spiste så lite etter slankingen som det påstås.

ja jeg vil påstå det. Men jeg var jo ikke dundre feit, fordi fettet var jevnt fordelt og jeg er høy.

Jeg er 179 høy og veide 92 kilo på mitt tyngste = BMI: 28.7

Nå er veier jeg 69.5, målet er ihvertfall å gå ned til 68 kilo = BMI 21.2

[Pringle]

Nei, altså, jeg er ikke synsk, så hvordan du får det når du når 68 kilo aner jeg ikke... men det er så mange vannvittige påstander i den artikkelen at jeg ville ikke tatt sorgene på forskudd. Passer du sånn noenlunde på hva du spiser størstedelen av tiden og er normalt aktiv til hverdags, så går det helt sikkert bra. Det er min strategi, iallfall (jeg glemte den delen av spørsmålet!).

[Pringle]

Her er også noen tips til å innføre hverdagsaktivitet på en naturlig og uanstrengt måte:

[Brimi]

Jeg skal fortsette å spise de kaloriene jeg har satt meg, men skal bli flinkere til å ikke bli hysterisk over kaloriene i selskap.

[AnonymBruker]

http://www.forskning.no/artikler/2014/april/387025

Hva tenker dere om dette??

Det er en artikkel om hvorfor det er så ekstremt vanskelig å holde vekta etter slankekur og hvorfor så få klarer det.

Hva er deres plan for å HOLDE vekta når dere når deres ønske vekt?

Jeg tror man skal ta all denne "forskningen" med en klype salt.

Det viktigste må være å følge med på vekten og ta affære umiddelbart, hvis vekten begynner å øke. Det er ikke verre enn det.

Tabben skjer vel hvis man i lange perioder gir f og plutselig en vakker dag ser at man har gått opp 10 kg.

SS

Anonymous poster hash: 7c6ce...17d

[Hulderen]

Hei <3 Jeg startet en egen tråd, men fikk så lite respons så jeg kopierer det jeg skrev hit og håper jeg kan få litt respons av dere:

Vet ikke helt hvor jeg skal starte, men skal prøve å gjøre det kort.

Da jeg var 16 utviklet jeg spiseforstyrrelser og mamma var med på å gi meg "vann på mølla" når dette skjedde. Jeg var helt normal, 54 kg og 1.63 (er 1.65 idag..). Mamma var på denne tiden overvektig. En gang hun så meg naken på badet så kommenterte hun at jeg aldri kom til å få meg kjæreste fordi jeg så gravid ut og at jeg ikke kunne sammenligne meg med henne fordi hun var gammel. Ved en annen anledning tok hun tak i flesket på magen min og sa" "Se på det her! Syntes du selv det er fint". I tillegg hadde jeg en kjæreste som var veldig stygg mot meg og kommenterte kroppen min negativt. Det gikk som det gikk og jeg slet med mat i fire år, gikk fra 54 kg og ned til 43.

Ikke lenge etter at jeg hadde kommet ut av det negative mønstret/sykdommen fikk jeg angst og depresjon. Jeg drakk ofte og trøstespiste, gikk opp fire kg, altså til 58 kg. Deretter ble jeg satt på medisiner og gikk opp ytterligere fire kg. Dette har vært vekter jeg overhodet ikke har trivdes med, men ikke hatt viljestyrke til å gjøre noe med før nå. Jeg har gått ned fire kg og håper jeg klarer å gå videre ned til min idealvekt på 54, jeg er så lei av å mistrives i min kropp og kjenner at det gjør noe positivt med meg å spise sunnere og gå ned i vekt..

Men så kommer mamma inn i bilde.. Hun har slanket seg mye, men sliter fortsatt med noen kg til hun vil ta av, men jeg ser hun ikke har så viljestyrke når jeg det gjelder is og slikt.. Føler liksom at hun kanskje behandler meg på måten hun gjør fordi hun selv ikke klarer å gå ned mer og er misunnelig på meg som har viljestyrke. Hun skravler i tillegg om at jeg har hatt spiseforstyrrelser før og ikke må få det igjen, forståelig nok, men jeg har ikke slitt med mat på snart syv år så jeg syntes hun kan roe seg nå. I tillegg blir jeg voldsomt irritert når hun kaller meg mager fordi det er å overdrive noe forferdelig! Jeg veier 58 kg og er overhodet ikke mager, men normal som jeg selv vil si, med litt ekstra på magen.

Jeg føler hun står i veien når det gjelder å gå ned i vekt og bli fornøyd med meg selv. Hvordan kan jeg si det til henne på en pen måte at hun må slutte å mase så om vekten min?

Så du er nå 165 cm og 58 kg? Da har du en BMI på 21.3 og er ikke mager. Du er i nedre del av normalonrådet. Når du slanker deg ned til 54, vil du komme ned på 19.8. Da er du under anbefalt nedre grense som er 20. Jeg vet at BMI ikke er noen absolutte mål, men kanskje du bør nøye deg med å gå ned til 54.5. Det er viktig å ha en kropp man trives med, men pass på at du ikke går for langt siden du har hatt spiseforstyrrelse tidligere.

Det var vekten din. Så er det din mor.

Moren din vurderer ikke kroppen din objektivt når hun kalte deg tykk før, og mager nå. Så du må prøve å overse det hun sier. Jeg håper du ikke bor hos henne, så du slipper daglige kommentarer. Du kan prøve å si det rett ut til henne, at hun må slutte å kommentere kroppen din. Si at det ikke er bra, kropsfokus fra andre kan føre til spiseforstyrrelser for deg. Si også at du har snakket med fastlegen din, som har sagt at det ikke er noe problem at du går ned noen kg til. (Om du ikke vil ta en hvit løyn, kan du jo alltids ta en prat med legen først. )

Endret 12. mai 2014 av Hulderen

[Hulderen]

ja jeg vil påstå det. Men jeg var jo ikke dundre feit, fordi fettet var jevnt fordelt og jeg er høy.

Jeg er 179 høy og veide 92 kilo på mitt tyngste = BMI: 28.7

Nå er veier jeg 69.5, målet er ihvertfall å gå ned til 68 kilo = BMI 21.2

Jeg tror det du gjør nå er veldig riktig. Du fortsetter vektnedgangen, men bruker lenger tid. Det som er viktig er å la kroppen venne seg til den nye vekten. Det er derfor det anbefales å ikke gå ned raskere enn 0.5 -1.0 kg i uka. Når du fortsetter å ha fokus på vekt, vil du ikke få den uheldige jo-jo effekten som slankedietter gir.

Jeg syns artikkelen var lite nyansert. Den fokuserte mer på problemer enn løsninger. Den jadde også en logisk brist. Hvis det stemmer at kroppen alltid vil tilbake til samme vekt, uavhengig av hvor mye man spiser over tid, hvorfor går man da opp i vekt?

[Gjest Chloe87]

Takk Hulderen! <3 Har du forresten fått snakket med kjæresten din om puppekommentaren?

[Hulderen]

Takk Hulderen! <3 Har du forresten fått snakket med kjæresten din om puppekommentaren?

Ja, og han har beklaget. Så han slapp å ligge på sofaen

[Momseguri]

Oi, skikkelig sent ute med veiingen Tallet er fra torsdag, da jeg måtte tidlig på jobb på fredag og glemte hele veiingen i morgenrushet.

Startvekt for denne tråden: 86.6

Mål før sommeren: 80

Mai 2014

2. mai, uke 18 (2): 86.6

9. mai, uke 19 (3): 86.2 (-0,4 kg)

16. mai, uke 20 (4): -- (-kg)

23. mai, uke 21 (5): -- (-kg)

30. mai, uke 22 (6): -- (-kg)

Juni 2014

6. juni, uke 23 (7): -- (-kg)

13. juni, uke 24 (8): -- (-kg)

20. juni, uke 25 (9): -- (-kg)