Humørsvingninger, antidepressiva?

[AnonymBruker]

Hei! Som tittelen tilsier, så sliter jeg med store humørsvingninger, til tider så store at jeg rett og slett føler meg psykisk ustabil. Jeg kan gå fra å føle meg fornøyd og lykkelig ett øyeblikk til å føle meg totalt håløs og deprimert i det neste, uten at jeg kan se noen tydelig årsak til det. Det som ofte skjer er at jeg bryter sammen og gråter, og jeg greier ikke å kontrollere det. Noen ganger kan disse gråtetoktene vare hele natten og forsette neste dag. Disse "anfallene" oppleves også som en type angstanfall, jeg begynner gjerne å hyperventilere, få hjertebank osv. i tillegg.

Svingningene er selvfølgelig slitsomme for meg, men også for kjæresten min, som jeg bor sammen med. I det siste har jeg begynt å bli redd for at han ikke kommer til å orke mer og stikke, noe som gjør anfallene værre, siden det blir enda en ting å være redd for; det blir som en ond sirkel. Han er svært omsorgsfull og forsøker alltid å trøste og muntre meg opp, han har aldri gitt meg grunn til å tro at han skal forlate meg. Likevel er jeg altså så redd for dette, føler nærmest at han ikke fortjener å "plages" med meg som er så negativ!

Jeg tror noen av problemene skyldes mobbing i barndommen og følgelig lavt selvbilde, og jeg har snakket med legen min om dette, samt at jeg har forsøkt terapi hos to ulike psykologer. Jeg synes imidlertid ikke det hjalp i det hele tatt, følte ikke at noen av psykologene forsto meg. Det er jo det som er greia, jeg skjønner ikke hvorfor jeg får disse anfallene! Jeg kan f.eks. sitte på bussen og få trang til å gråte helt ut av det blå, slik at jeg må bite tenna sammen for at tårene ikke skal begynne å trille.

Jeg føler at jeg gjør alt "riktig" for å unngå anfallene og tristhetsfølelsen (jeg spiser sunt, trener, har mange gode venner som jeg kan snakke med, pluss at jeg har prøvd å bytte prevensjon, gå i terapi, osv.), men likevel så kommer de stadig tilbake. Både legen min, den ene psykologen, kjæresten min og familien min har nå nevnt at jeg kanskje burde prøve å gå på antidepressiva. Problemet er bare at jeg er veldig skeptisk til slik medisin, har hørt så mange historier om personlighetsendringer, det at man føler seg "flat" og ikke opplever lykkefølelse, osv.

Jeg lurer vel først og fremst på om dere vil anbefale meg å prøve antidepressiva, eller heller bare styre unna? Og er det noen brukere her som har hatt det på liknende vis, og som har råd for å bedre situasjonen? Jeg skulle så gjerne greid å overstyre humøret mitt og avverge anfallene når de kommer, men når det skjer føler jeg at jeg ikke har noen kontroll overhodet. Jeg har hatt det på denne måten helt siden ungdomstiden (er i midten av 20-årene nå), og jeg vil så gjerne komme over det, både for min egen del og for de rundt meg.

Setter stor pris på alle råd!

Anonymous poster hash: 9a842...5b5

[*Verdande*]

.

Endret 8. desember 2014 av *Verdande*