Vokse opp på landet

[Pysa]

Vi flyttet med to barn fra Oslo og ut på landet. Bor nå på et boligfelt, med skogen 50 meter unna. Ungene elsker dette nye livet. De har skolen, skogen og venner i gåavstand, vi bruker fem minutter å kjøre til butikken, det er flere store sentre i nærheten og en time til Oslo.

Har ikke angret ett sekund.

[Gjest Gjest]

Jeg vokste opp på landet, men det var på åttitallet.

[AnonymBruker]

Jeg synes det var herlig å vokse opp på landet, men jeg bodde i et lite boligfelt. Vi hadde skog rundt oss på alle kanter, men likevel hadde jeg tre klassekamerater i samme gate og fire til innen rimelig gangavstand (de syv pluss meg var jo da også hele klassen Men vi lekte med og var sammen med de som var et år eller to eldre og yngre også). Kunne også gå til skolen og dagligvarebutikken. Tror jeg hadde følt meg litt isolert som barn/ungdom dersom jeg måtte kjøres for å komme meg noe sted.

Vi dro på overnatting i skogen et kvarter hjemmefra, gikk på små fjelltopper alene når vi begynte å bli litt større, kunne gå alene hvor som helst fordi det var trygt (eneste faren var europaveien, så den måtte vi holde oss unna da vi var små), hjalp naboene å stelle hestene, og tjente ukepenger ved å luke ugress og bære ved. Husker det som i all hovedsak en positiv tid. Til gjengjeld måtte vi flytte hjemmefra det året vi fylte 16, om vi ønsket å begynne på videregående skole, og det ville jo de fleste. For min del var ikke det noe problem, men noen kunne kanskje trengt litt ekstra tilsyn av foreldrene i den tiden.

Anonymous poster hash: 28fd7...496

[NoFuss]

Så flott at man kan få det i byen óg da! Har du vært i f.eks Oslo eller Bergen før du eller..? Vi bor i byen, og skogen er vår nærmeste nabo.

Det virker som at enkelte tror at hvis man bor i byen så bor man midt i sentrum med kun asfalt og mye trafikk, uten uteområder. Det virket sånn på mine slektninger da jeg bodde i Oslo, de ble overrasket da de kom på besøk og de så at nærmeste nabo var en gård med hester og at marka kun var 10 minutters gange unna. Jeg brukte skogen og marka mye mer da enn jeg gjorde da jeg bodde på bygda.

[Hattifnatten]

Det virker som at enkelte tror at hvis man bor i byen så bor man midt i sentrum med kun asfalt og mye trafikk, uten uteområder. Det virket sånn på mine slektninger da jeg bodde i Oslo, de ble overrasket da de kom på besøk og de så at nærmeste nabo var en gård med hester og at marka kun var 10 minutters gange unna. Jeg brukte skogen og marka mye mer da enn jeg gjorde da jeg bodde på bygda.

Nettopp! Så de får bruke et annet argument for å bo på bygda. Her jeg bor har vi også en gård fem minutter unna, med høner og hester. Vi kan bade i en innsjø ca 15 minutters gange inn i skogen, og jeg har sett flere rådyr her enn på hytta.

[Gjest Belle âme]

Har dårlig erfaring med det å "vokse opp" på landet. Jeg og familien min ble innflyttere sommeren før jeg begynte i 7klasse. Vi bodde da blandt frukttrær og fjorder, var veldig fint på sommeren og et helvette på vinteren.

Men uansett, jeg er glad at jeg flyttet ifra den forferdelige plassen og at barnet mitt ikke kommer til å vokse opp der. Plassen var full av sladrekjerringer. Alle viste alt om deg og det var konstant baksnakking av alle. Og plassen var/er full av alkoholikere (nokså normalt de fleste plasser på landet) jeg opplevde også at flere ungdommer som var på min alder på den tiden døde i bilulykker og av drikking/narkotika. Er nærmere 10 ungdommer som døde på en 3års periode.

Jeg merket det at ungdommene der følte seg nermere udødlige. For politiet var aldriå sjekket veiene dermed så kjørte de ulovlig på både biler og motorsykler. Og foreldrene lot barna drikke som de ville.

Huff nei altså, jeg har nok muligens vært uuheldig med plassen jeg bodde. Men pga det så kunne jeg aldri latt mitt barn vokse opp på landet.

Anonymous poster hash: 75fbb...16a

Haha det beskrev du nesten det besteforeldrene mine bur, men ikkje så mange alkoholikere, ikkje narkotika og død da.

[Susan Sto Helit]

Vi flyttet med to barn fra Oslo og ut på landet. Bor nå på et boligfelt, med skogen 50 meter unna. Ungene elsker dette nye livet. De har skolen, skogen og venner i gåavstand, vi bruker fem minutter å kjøre til butikken, det er flere store sentre i nærheten og en time til Oslo.

Har ikke angret ett sekund.

Vi bor akkurat på samme måte, boligfelt, skogen 15 meter unna, skolen, skogen og venner i gåavstand, 5 minutter å GÅ til butikken, flere store sentre innen sykkelavstand/kort kollektivreise, og 30 minutter kollektivt inn til Oslo sentrum.

Dvs, vi bor jo i Oslo da... På tross av at vi bor landlig og har skogen rett bak hagen.

Jaggu har vi ikke plass til en liten kjøkkenhage og... Og lekeplassen til ungene ligger utenfor kjøkkenvinduet, og det er selvfølgelig ingen biler inne på området.

Oslo er ikke asfalt, masse trafikk og blokker over alt. Det er også masse forskjellige små byggefelt med rolige omgivelser og hyggelig bomiljø. Du må bare litt ut av sentrum. Og vite hvor du skal lete.

Det er masse muligheter for ungene i nærheten. Både organisert og ikke organisert. Men de trives ganske så godt med å bare være ute og leke, med venner og alene.

Jeg vet ingenting om å vokse opp på landet. (Annet enn det jeg har sett av egne fettere og kusiner. Og samtlige av dem bor i by nå, med sine barn. )

[AnonymBruker]

Vokste selv opp på "landet". Lite sted med to matbutikker, et bakeri, campingplass og skole med rundt 100 elever på 1-10 trinn. 20 min kjøring til nærmeste "tettsted", 1 1/2 til nærmeste by. Selv har jeg bare positive erfaringer fra det. Men, tror det fort kan bli en negativ erfaring for de barna som ikke "passer inn", med tanke på at der gjerne er lite utvalg i fritidsaktiviteter og utvalg av venner man passer sammen med. Nå som voksen bor jeg på et litt større tettsted nært hjembygda, fornøgd med det.

Anonymous poster hash: 93e8c...856

[AnonymBruker]

Definer "landet". Fjellbygd med 200 innbyggere? By (landlig) med 10 000?

Anonymous poster hash: 1ed6a...9c1

Det blir ca 5500 innbyggere i kommunen, de aller fleste er selvsagt sentrert i sentrum, men det finnes mange gårder i kommunen. Dessuten er det en typisk pendlerkommune, passelif avstand fra en storby, og billigere huspriser.

Igjen, tusen takk for alle svar. Jeg er litt busy for tida, men skal snart sette meg ned i ro og mak å lese gjennom det dere har skrevet.

TS

Anonymous poster hash: 33c0a...689

[Kayli]

Jeg er vokst opp, og bor fortsatt, på landet. Bor i en veldig liten kommune, 15 km fra kommunens sentrum. Skal prøve å liste opp de fordelene og bakdelene jeg ser/har erfart ved å bo her.

Fordeler:

- Alle kjenner alle. Nærhet, omtanke.

- Lite trafikk. Trygt for barn å leke ute.

- Frisk luft, lite støy.

- God plass, store tomter. De fleste har plass til sandkasse, dokkehus, trampoline osv.

- Ikke kø, hverken i butikkene eller i trafikken.

- Naturen. Flotte turmuligheter i umiddelbar nærhet, både fjell og fjord.

- Små skoleklasser. Trygghet og oversiktlighet for de små.

- Full barnehagedekning.

- Billig husleie, billig barnehage / SFO.

- Velegnet for kjæledyr, kan gå fritt ute.

- Folk flest er veldig jordnære og nøkterne.

- Et større tettsted eller en by behøver ikke være langt unna. Man kan ta turen hvis man trenger litt mer liv og røre. I dag har jeg f.eks. vært i "bygdebyen" en times kjøring fra her jeg bor. Der finner jeg masse folk, trengsel, kø, kjedebutikker, Dolly Dimples, parkeringshus osv.

- SÅ GODT å komme hjem (se forrige punkt).

- Mange bygdesamfunn mangler kompetanse innenfor ulike fagfelt. Du kan derfor bli svært godt mottatt.

- Noen bygder tilbyr hjelp til å skaffe bolig, barnehageplass, nedbetaling av studiegjeld og ekstra lønn innenfor enkelte yrker.

Bakdeler:

- Alle kjenner alle. Rykter, sladder, baksnakking, bryr seg.

- Få eller ingen muligheter for kollektiv transport.

- Mye bilkjøring, både til jobb og fritid. De fleste har to biler. Ingen konkurranse mellom bensinstasjoner = dyrt drivstoff.

- Dødt på kulturfronten, dvs. vi har kino en gang i uka og noen sporadiske konserter.

- Innkjøp, unntatt mat, må planlegges. Ofte må man ut av bygda for å få tak i klær, sko eller interiørartikler. (Mye fint å få på nettbutikker!). Det man kan få tak i er ofte dyrere enn på større steder.

- Ikke allverdens utvalg av organiserte fritidssysler.

- Små skoleklasser. Kan være vanskelig å finne noen man har god kjemi med. I min datters klasse var de fire, i min sønns åtte.

- Kan være vanskelig å passe inn hvis du er "annerledes" på noe vis. Du skiller deg mer ut når det er få mennesker.

- Som innflytter må man være "på" for å skaffe seg venner. De "innfødte" tar ikke initiativet.

- Begrensede yrkesmuligheter pga. få arbeidsplasser.

Kommer ikke på mer akkurat nå. Forskjellige mennesker vektlegger forskjellige ting. For meg er det uaktuelt å noensinne bosette meg i en by, andre kunne ikke for alt i verden tenke seg et liv på landet. Jeg flytter aldri herfra, men råder deg likevel til å tenke deg godt om. Når du ikke er vant til det, tror jeg du virkelig må ønske det for å trives på landet.

Lykke til med avgjørelsen din!

Endret 15. april 2014 av Kayli

[Gjest elle82]

Jeg har vokst opp på landet.

Positivt:

flott å leke ute for barna, fin natur osv

stille og rolig

god plass

Negativt:

man bør ikke skille seg for mye ut, gjennomsiktige miljø ofte

lite utvalg av fritidsaktiviteter for barn

barn får ikke velge miljø på samme måte som andre plasser med mer folk, utvalg osv

ofte mye belastet miljø blant unge faktisk, rus osv, pga lite fritidstilbud og store avstander

ikke lenger trygt å gå alene langs øde strekninger (mtp siste års kriminalitet)

Kommer selv ALDRI til å bo på bygda igjen, stortrives i bynære miljø:-)

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp som "annerledes" på bygda fordi foreldrene mine var innflyttere og jeg ikke var interessert i korps eller fotball/håndball. Vil ikke risikere at mitt barn blir andre generasjon som vokser opp uten venner, så her blir vi i byen med femti meter til lysløype, klasser med mange potensielle venner og stort mangfold.

Anonymous poster hash: b9a1a...452