Evig lenket til depresjonen. Råd?

[AnonymBruker]

Det startet tidelig når jeg var 12 år gammel. Jeg ble hyppig søvnig, sløv og ukonsentrert. Skulket skolen etc.

Vært igjennom alt som heter psykologer, psykologspesialister og antidepressiva. Kognetiv terapi og posetiv psykologi. Jeg har dyp depresjon og har angst. Tedenser til isolering. Finnes det noe alternativ der ute? Til dere som har blitt frisk, hvordan kom du deg igjennom dette helvettes elendigheten?

Jeg er så lei. Jeg er nå 26 år.

Anonymous poster hash: 34c52...95b

[AnonymBruker]

Det startet tidelig når jeg var 12 år gammel. Jeg ble hyppig søvnig, sløv og ukonsentrert. Skulket skolen etc.

Vært igjennom alt som heter psykologer, psykologspesialister og antidepressiva. Kognetiv terapi og posetiv psykologi. Jeg har dyp depresjon og har angst. Tedenser til isolering. Finnes det noe alternativ der ute? Til dere som har blitt frisk, hvordan kom du deg igjennom dette helvettes elendigheten?

Jeg er så lei. Jeg er nå 26 år.

Anonymous poster hash: 34c52...95b

Lurer på det samme. Jeg isolerer meg totalt, mamma ordner alt av praktiske ting for meg, jeg har utviklet sosial angst og tatt en pause fra skolen. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: 60fab...675

[AnonymBruker]

Ingen som vil komme med råd til ei desperat kvinne? Hvordan kom du deg ut av depresjonen?

TS

Anonymous poster hash: 34c52...95b

[Mr.Gentleman]

Ingen som vil komme med råd til ei desperat kvinne? Hvordan kom du deg ut av depresjonen?

TS

Anonymous poster hash: 34c52...95b

Har du noen gode venner? Et sosialt nettverk er det beste mot å forebygge depresjon.

[AnonymBruker]

Jeg gikk i behandling i 10 år. Både psykolog og psykomotorisk. Jeg startet ikke opp før jeg var 25 år. Jeg kjempet hver dag og turde å ta tak i utfordringene livet ga meg. Gradvis så ble det bedre. Fra å ligge i senga og ikke ville noe som helst så endte jeg opp med at når jeg gikk skikkelig på en smell så var jeg helt nede en 2-3-dagers tid og så var det opp og ta kampen videre.

I dag. 15 år etter så er kampene små. Jeg er obs på reaksjoner. Jeg gir meg lov til en deppedag eller to. Jeg gir meg selv det jeg trenger der og da. Jeg steller godt med meg selv.

Anonymous poster hash: ad88c...555

[Gjest Vevila]

Når man har vært deprimert så lenge så vil en nok alltid måtte jobbe for å holde deg i sjakk, og ofte vil man også få tilbakefall. Man lærer etterhvert hvilke ting som trigger depresjonen, og hva som holder den i sjakk. Etter at jeg fikk sønnen min ble det lettere å presse seg selv til å balansere hverdagen på en slik måte at jeg vet jeg fungerer godt, ellers har jeg en samboer som er flink til å ta over når ting blir for mye. Så alt i alt tror jeg det handler mye om å akseptere sykdommen og tilpasse livet sitt etter den, samtidig som man jobber og presser seg så godt en kan.

[AnonymBruker]

for meg var det å få jobb og rutiner veldig bra

Anonymous poster hash: 4fbb2...fd3

[Brukernavnopptatt]

Heisann.

Beskrivelsen din høres ut som meg... Jeg har sliti med deresjon og tidvis angst, siden 12 års alderen! Prøvd psykologer og medisin. Ble bare verre av det. Fikk diagnose tilbakevendende depresjon og OCD. Lå tilslutt sammenkrøket i en ball i sofaen med tårer som bare rant. Ga opp.

Et familiemedlem tok meg med til alternativ behandling jula 2012, til Reiki behandling hos Brit Bismo Bech. Jeg var inne hos henne ÈN time,.. og kom ut igjen med smil og latter. Har siden den dagen, den ene timen (jeg var der en time til også), ikke hatt tegn til hverken depresjon eller OCD. Borte!!! Kan fortsatt ha dårlige dager, men hun åpnet opp en del nye dører for meg, ga meg verktøy i hvordan jeg skulle takle mitt eget liv og meg selv. Og siden da har jeg funnet ut og lært så sykt mye om meg selv, hvordan jeg henger sammen og hvordan verden rundt meg henger sammen!!! Kan hende jeg hadde flaks, men har hørt om flere som har hatt nytte av det. Kanskje er hun her, engelen min som jeg kaller henne, helt spesiell som klarte å nå inn i kjernen av meg, men det er definitivt verdt et forsøk. Jeg er i dag 31 år.. og har det så mye bedre enn jeg kan huske siden jeg var lita jente!!! Masse energi og styrke!!! Kan fortsatt ha dårlige dager jeg, spesielt når hormoner slår inn, men jeg vet hvordan jeg skal takle de nå og at jeg ikke drukner i det =) Jeg vet ikke akkurat hva hun gjorde med meg, men en kombinasjon av selve reiki behandlinga (som er påfyll av energi, og balansering av energi) og det at hun leste meg som en åpen bok, leste meg som ingen andre noen sinne har sett meg. Jeg trodde det var noe veldig galt med meg, men hun viste meg at jeg faktisk er veldig spesiell!!! De sterkest sjeler er smidd gjennom tøffe utfordringer!!! Det er oss det =) Annerledes-barna ;-)

Vit i hvert fall at du absolutt ikke er alene!!! Det er ingenting galt med deg!!! <3

Du er akkurat som du var ment å være, du får aldri mer enn du kan tåle (selv om det kjennes slik ut til tider... I know...), og at du har 100% overlevelsesrate til nå!!! =) Det err kjempebra gjort!!! Det er ikke alle somhadde tålt det vi har gått igjennom alle disse årene kan jeg love deg!!! Du er MYE sterkere enn du tror, og du vet det innerst inne!!! Du er bare skrudd sammen litt annerledes enn gjennomsnittet, "normalen". Du er ikke A4 og det skal du være stolt av!!! =)

Lykke til videre!!! Håper du finner verktøyene du trenger for å komme deg ut av lenken, for den er ikke evig ;-) men bare du kan bryte den. Noen må kanskje bare vise deg hvordan ;-) Tro meg, ikke let etter andre som skal "fikse" deg. Det er det bare du som kan, det er opp til deg selv,.. det er det viktigste jeg har lært det siste året! Men er du som meg så trenger du bare en påminnelse om hvem du er, hva du er og hvor du skal hente frem disse verktøyene!!! Et stort pluss var også at hun kunne "rydde opp" i hodet, roe tankespinnet, bare med å bruke Reiki!!! Det anbefales på det sterkeste!!! Det koster så lite å prøve ;-)

Stooor klem fra ei som har brutt lenka som viste seg å ikke være så evig som hun selv trodde en gang tilbake... ;-)

[Gjest earthquake]

Skulle ønske det fantes en oppskrift som løste alle problemer. Depresjon er helt jævlig, føler med deg TS.
Føler at jeg aldri vil klare å få et normalt liv på grunn av det.