Kriterier for innleggelse psykiatrisk

[AnonymBruker]

Hva må til for å legge meg inn?

Jeg har ADD diagnose, men det er mulig at det er noe annet, eller noe i tillegg.. Har siden tenårene hatt veldig svingende humør og tilbakevendene mild depresjon. Om depresjon står i noen papirer vet jeg ikke.

Nå har jeg det ikke bra. Jeg vil ikke dø, men har ikke særlig lyst til å leve heller.. Når jeg ikke har det bra er jeg ikke så lett å leve med.. Selvtilliten er på bånn, blir lei meg av alt og ingenting, blir fort sint og tolker alt negativt. Jeg er redd jeg er en dårlig mor når jeg er sånn, og jeg er redd jeg dytter mannen bort.

Jeg går ikke til psykolog, har forsøkt det flere ganger før men jeg åpner meg ikke på en time på et kontor. Tenker at hvis jeg kommer meg bort, kan få litt intensiv hjelp? Ikke ødelegge barna og forholdet...

Men vil ikke "stemples" som selvmordsrisiko, for det er jeg egentlig ikke.

Beklager, dette ble rotete. Hvordan skal jeg gå fram? Er jeg ikke syk nok? Tar det lang tid?

Anonymous poster hash: b207d...35d

[AnonymBruker]

Glemte å nevne at jeg også har "periodevis" generell angst og sosial angst..

HI.

Anonymous poster hash: b207d...35d

[Gjest Tris]

Snakk med legen din om dette.

[mandel92]

Snakk med legen, ja!

I utganspunktet tror jeg de fleste har best utbytte av langvarige innleggelser, og det får man som regel ikke på akuttavdelingene. En frivillig innleggelse på en åpen avdeling er som regel det beste, jeg har tre ganger tidligere vært innlagt på en åpen avdeling, og vil påstå at de fleste som var der var normale. Ingen var synlig syke, så det er bare en myte at man må være "splitter pine" gal for å bli innlagt. Når det er sagt så er det som regel lang ventetid på slike avdelinger, spesielt om du skal få en langvarig innleggelse, så det kan nok hende de vil at du skal ha prøvd samtaler på poliklinikk først, for det er vel egentlig best at du kan jobbe med problemene uten å være innlagt? En innleggelse vil nok ikke løse alle problemene dine, ting tar tid, men det kan bli bedre!

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Skal ringe fastlegen etter påske, hvis det fortsatt er så ille..

Noen fler?

Anonymous poster hash: b207d...35d

[AnonymBruker]

jeg har vell forstått at det er utrolig vanskelig å få innvilget søknad om langtidsplass. til pårørende og mine få venners enormt store frustrasjon. jeg er diagnostisert med depresjon, forskjellige typer angst, personlighetsforstyrrelse, og feildiagnostisert med spiseforstyrrelse. samt at jeg er kronisk suicidal og alvorlig selvskading. svingdørspasient på akuttavdelinger i psykiatrien. noen ganger fått vært innom åpne avdelinger (på DPS, og en annen en, sånn akutt). vært på planlagt innleggelse en gang, over 2 uker for utredning. det jeg får beskjed om er "lengre innleggelse vil gjøre deg værre, det gjelder de aller, aller fleste som er psyke, en blir institusjonært, og vil få det værre ikke bedre". dette er det jeg får høre av omtrent alle. jeg lurer på om det da faktisk er bedre at jeg tar overdoser/skader meg stygt, for så å bli lagt inn noen dager, også ut igjen, for så å gjenta dette x antall ganger. såkalt brannslukking.

det er også slik at det er kuttet veldig mye i psykiatrien fra politikken. det sies at det skal satses mer på psykiatrien. og det som skjer, er at det kuttes alle steder. (dette sa en gang en meget dyktig psykiater til meg, og vil tru mange er enige, jeg hadde ihvertfall funnet ut av det før hun sa det. men fint å høre at noen fra psykiatrien selv også sa det. og da spess hun)

så jeg vil anbefale deg TS, ta dette opp med fastlegen din. kanskje fastlegen din er så snill og søker deg inn. men mest sansynlig så vil du bli tilbudt timer hos en psykiatrisk behandler, og kanskje en ny utredning kan være greit for å eventuelt finne ut om det er mer enn ADD? nå skal det sies at det er veldig vanskelig å få plass på døgnenheter. men det å snakke med legen. å høre, og prøve. det taper du ihvertfall ingenting på. bare prøv å ikke bli alt for skuffet om det ikke går slik du hadde håpet.

lykke til TS

Anonymous poster hash: 80fca...8f4

[tøydokka]

Det du bør tenke litt over er hva du tenker du kan oppnå inne på et psykiatrisk sykehus. Da tenker jeg på bedring i.f.t psykisk helse og generell funkson. Je vet mye om dette, siden jeg har jobbet på en psykiatrisk, lukket avdeling i 8 år. Der vil du oppleve ganske dramatiske innskrenkinger i din frihet. Du vil bli sett til med jevne mellomrom, får ikke lov å gå ut, evt får du lov å gå ut med følge av en pleier, det er regler på hvor ofte du får lov å røyke, og kanskje fins der ikke internett på rommet engang, så du riskikerer å kjede deg ihel.. Det hender ofte du treffer på en kul sykepleier.Veldig mange sykepleiere er skikkelig kule!! Og de vet hva det vil si å leve, og de bryr seg, helt autentisk!! Samtidig som de er lekne og kan se humoren i lidelsen..- på en respektfull måte.. Mange assistenter er også gull i gruven, men de er under vingene til sykepleierne, og da er det ikke alltid de får være seg selv.(Nazisykepleier på jobb). Noen sykepleiere er nemlig helt nazipsycho!! (Er selv sykepleier, så jeg vet hva jeg snakker om..) Dette ble helt rotete, og jeg tenkte å slette hele innlegget, så ta det med en klype salt og sukker--

[altflyter]

Det er vel ikke noen klare kriterier for hva som skal til for å legges inn eller ei. Det gjøres en individuell vurdering av lege/behandler hvor man i felleskap kommer fram til en løsning. I dag prøver de så godt det lar seg gjøre å unngå innleggelser, og/eller ha dem så korte som mulig. Det er ikke noe hyggelig liv å være innlagt, men av og til er det nødvendig. Få en vurdering. Kanske dere finner ut at du kan få like god hjelp ute i det fri

Lykke til! Håper det ordner seg for deg.

[altflyter]

Noe annet jeg må legge til er at ting tar tid. Når man er innlagt får man ikke snakke med behandler hver dag. Hva med å begynne hos psykolog igjen og gi det en ny sjanse? En poliklinisk oppfølging vil være mye mer langvarig enn den oppfølgingen du får på en sengepost. Du har lang tid på deg til å få tillit til en behandler, men du er nødt til å være tålmodig. Tenk hvor utrolig kjipt det er når du har bygget opp tillit til behandleren på sengeposten, og så skrives ut etter en måned...

Og som andre sier: Hva ønsker du å oppnå med en innleggelse? Hvorfor vil du innlegges? Det er det første en lege vil spørre deg om. Generelt sett så skal det litt til for å bli innlagt slik som psykiatrien er i dag. De er redd for institusjonalisering.

Om du er ung, så vil de gjøre nesten alt for å unngå innleggelse, men det kan jo hende de mener du er syk nok til det. Jeg vet for lite om din situasjon til å kunne si noe om hvorvidt du vil få det eller ei.

Har du hørt om psykiatrisk akutteam? Kanskje det kan være en løsning i en periode?

Edit: leif

Endret 13. april 2014 av altflyter

[altflyter]

Jeg går ikke til psykolog, har forsøkt det flere ganger før men jeg åpner meg ikke på en time på et kontor. Tenker at hvis jeg kommer meg bort, kan få litt intensiv hjelp?

Anonymous poster hash: b207d...35d

På et dps som mest sannsynlig vil være aktuelt for deg, så er det mye miljøterapi, og heller mindre faktisk behandling. Det er ofte bare "brannslukking". Jeg håper du er klar over at en innleggelse vil hjelpe deg over kneiken, men du vil ikke være der lenge nok til at du ikke vil trenge polikliisk oppfølging.

Det kan forsåvidt hende at du bare trenger en time out og på den måten vil ha godt av en innleggelse...

Nå ble det mye mas fra min side. Har hatt min dose innleggelser, så jeg vet hva jeg snakker om. Noen ganger er det nødvendig, men det er overhodet ikke noe å hige etter.

Lykke til!