ADHD/ADD

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at jeg har ADHD uoppmerksom type eller ADD da.

Det går veldig utover studiene mine, og jeg føler at nå må jeg faktisk få noe gjort.

Vil noen fortelle meg litt om hva dere snakket om hos legen, hvilke spørsmål jeg bør være forberedt på, hva slags tester man må igjennom, hvor lang tid utredningen tar osv?

Og hvilke medisiner går dere på, og hva er forskjellen etter medisinering?

Anonymous poster hash: 8c13c...3e1

[AnonymBruker]

Du blir henvist til psykolog, der du får et par samtaler rør du skal ta en lang test på ca 2 timer hvis psykologen mistenker add.

Jeg har prøvd medisiner, det hjelper på konsentrasjonen og jeg er roligere på de (har adhd, fikler og prater mye, er fjern). Men jeg blir en annen person, veldig likegyldig.

Så jeg lever uten medisin.

Anonymous poster hash: f24c4...87c

[AnonymBruker]

De utreder forskjellig. Jeg måtte ikke ta en to timer lang test men fylte ut masse skjemaer, og tok en ganske rask datatest i kanskje 5 min.

Ellers masse samtaler hver uke i en mnd, de må utelukke/finne ut om man har andre diagnoser og. Blodprøver for å utelukke problemer med stoffskiftet, som gir konsentasjonsvansker. EEG for å utelukke epilepsi, man kan ha umerkbar epilepsi som gir konsentasjonsvansker. Og en nevropsykolog ga meg diagnosen, vanlige psykologer kan ikke sette diagnoser.

Sånn som jeg ble utredet er sånn retningslinjene for utredning av ADHD/ADD er. Men dessverre følger ikke alle utredere disse og noen bruker bare et par timer på å gi diagnosen, og da blir antakelig noen feildiagnostisert. Ikke alle som tror at de har ADHD har det. Så jeg ville tatt dette opp med fastlegen, nevn retningslinjene, er best å få rett diagnose. Jeg måtte be fastlegen ta de blodprøvene og henvise til EEG, hun hadde retningslinjene så hun tvilte ikke på om jeg trengte prøvene når jeg ba om de.

En annen ting som retningslinjene krever er en bekreftelse på at man hadde diagnosen før skolealder, da ADHD er medfødt. Mine foreldre skrev et brev om meg før skolelader som bekreftet at jeg var annerledes men de skjønte ikke hva og gjorde ikke noe med det. De bekreftet også at jeg sleit på skolen men siden jeg var rolig og snill så trodde de bare at jeg var mindre smart. Jeg er litt smartere enn folk flest.

Jeg begynte på ritalin, en spesialistlege (ikke allmennlege som de fleste fastleger er) må begynne medisineringen. Etterhvert kan fastlegen overta å skrive ut medisiner. Jeg gikk på ritalin og ENDELIG ble jeg normal. Fikk konsentrasjon for første gang, kunnefull føre ting, tenke før jeg prater, holde ut i en jobb +++ Jeg var 29 år da. Har en pause nå fra ritalin for har fått et barn, gravide og ammende kan ikke bruke ritalin. Ritalin ga meg div bivirkninger men de roet seg etter noen uker.

Anonymous poster hash: 70657...d7e

[AnonymBruker]

Forresten lykke til!

Anonymous poster hash: 70657...d7e

[AnonymBruker]

Forresten2 (hehe) jeg sa bare til fastlegen at jeg tror at jeg har ADD, hun spurte hvorfor og henviste meg til psykiatrien. De brøt innkallingsfristen så jeg havnet hos en privat klinikk.

Anonymous poster hash: 70657...d7e

[Imsdal!]

Forskjellen mellom ADD og ADHD er engentlig ganske enkel. Begge diagnosene har lavere nivåer av ett eller annet i hodet, så ADD bruker tankene for å gjøre opp for den manglende biten, mens ADHD bruker kroppen. Jeg lærte dette for et par uker siden av psykologen min.

ADD = det surrer inni hodet, er ganske følsom, man blir fjern, "detter ut", er utrolig ukonsentrert, og får aldri begynt på det man må. I tillegg kan man lett få klikkebyer og til tider bli hyperaktiv, men ikke på fast basis.

ADHD = Det samme som over + uro i kroppen. Risting på bein, må alltid fikle med noe, kan lett bli hyper, det er gøyere å klore i stykker et viskelær enn å hører på læreren (ikke at det er noe man velger, det bare blir slik) trommer med fingrene på knær/bord, er ofte veldig utolig i føtter og fingerer (kan være restless legs. Det er svært ubehagelig)

ADD går altså mest inni hodet, og tankene surrer og føleser som krasjer inn i hverandre. Litt kroppsplig, men ikke i den grad som ADHD.

ADHD er behovet for å bevege seg, selv om det bare er å konstant vrikke på tærene.I tillegg er det mye tanker og føleser, men igjen, ikke like sterkt som på ADD.

Klikkebyer kan forekomme hos begge, det samme kan "høyder" (løper rundt og er happy i et par minutter for å få utløp for det som samler seg opp i hodet) begge kan være svært ukonsentrert også..

Jeg har ADHD. Jeg skriver utrolig fort på tastaturet fordi det kløøøør i fingrene, samtidig rister jeg på føttene bare fordi. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg må riste på de. Samtdig så går det tusen tanker igjennom hodet mitt. Jeg tenker på fortid og planlegger fremtid på samme tid! Dere som kjenner dere igjen i noe, bør få sjekket dere ut. Vi som vet at vi har det VET at det ikke er like lett. Det er ikke en forbannelse, for det kan være utrolig morsomt, men ofte er det så mye fortvilelse og frustrasjon at man ikke vet hvor man skal gjøre av seg, og mens all frustrasjonen fyker rundt i hodet mitt har jeg plutselig klort av meg all neglelakken. Det er slitsomt, selv med medisin så er det ikke lett. En pille kan ikke fikse noe, men for meg har det blitt utrolig mye bedre. Og nå mistet jeg tråden toltal, slik som vanlig, så jeg slutter her. Det er lett å komme på avveie når man har ADD og ADHD.