AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #1 Skrevet 8. april 2014 Hva kan jeg gjøre??? Jeg orker ikke sette i gang med noe, for jeg føler jeg aldrig kommer til og komme meg noen vei. Har tvillinger på snart 1 år, og en gutt på 6 år. Lurer på og søke meg inn som kontorlæring, at jeg tar det over 4 år? Hadde det vert mulig? Anonymous poster hash: 50a1a...bda
Sissan1 Skrevet 8. april 2014 #2 Skrevet 8. april 2014 Har du fullført videregående? Har du aldri jobbet med noe - sommerjobb, ved siden av skolen e.l? Hva er kontorlæring, og hvem er det som har det kurset? Ville kontaktet NAV, de har ganske mange kompetansegivende kurs for arbeidssøkere uten formell kompetanse. Noen av de er ganske gode. Bl.a. har de et karriereveiledningskurs som er tilpasset den enkelte, som du sikkert kunne dra nytte av for å finne ut hvor du skal etterhvert. 4
absinthia Skrevet 8. april 2014 #3 Skrevet 8. april 2014 Forsøk å få kontakt med en karriereceileder hos nav, for å finne ut av hva du egentlig vil, liker og kan gjennomføre . Jeg har selv tatt to utdanninger ( en fagutdanning og en bacelorgrad) med små barn i hus og i det ene tilfellet mann som var i førstegangstjeneste, samt jobbet langt borte og høgskoleutdanningen gjorde jeg unna som alenemormed tre barn i hus. Tok den som fulltidsutdanning og hadde jobb på si, så det er fullt mulig. Er du alene med barna eller har du mann i hus? 3
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #4 Skrevet 8. april 2014 Har du fullført videregående? Har du aldri jobbet med noe - sommerjobb, ved siden av skolen e.l? Hva er kontorlæring, og hvem er det som har det kurset? Ville kontaktet NAV, de har ganske mange kompetansegivende kurs for arbeidssøkere uten formell kompetanse. Noen av de er ganske gode. Bl.a. har de et karriereveiledningskurs som er tilpasset den enkelte, som du sikkert kunne dra nytte av for å finne ut hvor du skal etterhvert. Mangler eksamen fra 1 åre vgs, droppa ut 2 åre da jeg ble gravid. Har også tatt kurs via NAV, mangler siste eksamen her. Jeg hadde en sommer jobb da jeg var 14, det er den eneste arbeidserfaringen jeg har. Jeg mente KontorLærling Jeg er egentli nødt og komme meg ut av denne "boblen", begynner og bli vant til og ha lite penger, jeg kjenner ikke til noe annet. Hun som står meg nærmerst er ferdig med utdanningen sin nå, hun har mye penger inn, og hjelper med og kjøpe ting som barna trenger (klær, gjerne leker osv), hun pusher forsiktig på meg, om at jeg bør komme meg i jobb før det er for sent... Anonymous poster hash: 50a1a...bda 1
Sissan1 Skrevet 8. april 2014 #6 Skrevet 8. april 2014 Da syns jeg du skal starte med å ta opp videregående og kontakte NAV. Kontorlærling tror jeg ikke du vil få stort ut av - høres ut som noe som tilbys av en kommersiell aktør som ønsker å tjene penger. Ta heller kontorspesialisering på VGS (om det er noe som heter det lenger, jeg har ikke helt forstått det nye videregående opplegget). Å jobbe på kontor uten å ha grunnforståelsen du får på VGS tror jeg blir vanskelig, det er et minimumskunnskapsnivå for de fleste kontorjobber. 4
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #7 Skrevet 8. april 2014 Tenk heller på hva du kommer til å angre på om 10 år. Syns du skal bite i det sure eplet og ta videregående. Deretter velger du en utdanning som interesserer deg, som du tjerner greit nok på. Om du ikke gjør det for deg selv, så gjør det for barna dine. Stå fram som et godt eksempel. For alt du vet kan en av barna dine havne i samme situasjon som deg. Hva ville du barna dine skulle gjort i din situasjon? Hva hadde vært best for dem? Ønsker deg lykke til! Anonymous poster hash: d187a...1ca 5
Trollmor89 Skrevet 8. april 2014 #8 Skrevet 8. april 2014 (endret) Mangler eksamen fra 1 åre vgs, droppa ut 2 åre da jeg ble gravid. Har også tatt kurs via NAV, mangler siste eksamen her. Jeg hadde en sommer jobb da jeg var 14, det er den eneste arbeidserfaringen jeg har. Jeg mente KontorLærling Jeg er egentli nødt og komme meg ut av denne "boblen", begynner og bli vant til og ha lite penger, jeg kjenner ikke til noe annet. Hun som står meg nærmerst er ferdig med utdanningen sin nå, hun har mye penger inn, og hjelper med og kjøpe ting som barna trenger (klær, gjerne leker osv), hun pusher forsiktig på meg, om at jeg bør komme meg i jobb før det er for sent... Anonymous poster hash: 50a1a...bda Anbefaler deg først og fremst å finne en fast jobb, med fast inntekt. Det er viktig å vare økonomisk trygg, spesielt når du har barn i huset. Prøv å spare litt hvis det tillater seg. Har du familie som kan hjelpe deg/barnefar som kan hjelpe deg med barnepass? Endret 8. april 2014 av Trollmor89
Babi Skrevet 8. april 2014 #9 Skrevet 8. april 2014 Utdanning er et fint sted å starte. Har du noen til å passe barna mens du studerer? 2
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #10 Skrevet 8. april 2014 Jeg lurer nå på hva du har levd av i alle disse årene siden du droppa ut 2. året på videregående? Anonymous poster hash: 24751...f6f 14
absinthia Skrevet 8. april 2014 #11 Skrevet 8. april 2014 Jeg lurer på hva alle disse frekke kommentarene egentlig skal være godt for. Det er bra at Ts har begynt prosessen med å finne noe å gjøre, det er ikke rart at hun ser litt mørkt på det samtidig, når hun har tvillinger under ett år + en seksåring, - man kan bli matt av mindre. Selvfølgelig hadde det vært best å fullføre videregående da hun begynte og ja, det kan virke litt tafatt å ikke ha troen på at man klarer å fullføre noe, men det er ikke alltid like lett. Det siste man trenger er folk som dasker seg i hodet og kommer med sure oppgulp. Snakk med nav Ts , jeg vet om tilfeller der folk i lignende situasjon som deg har fått en praksisplass for å få arbeidserfaring og være sysselsatt om de ikke vet helt hva de skal foreta seg, eller at de av forskjellige årsaker har slitt med å komme seg inn i arbeidsmarkedet. Har hatt et par i den situasjonen i praksis da jeg hadde egen bedrift ( et par dager i uka og et par stykker mens jeg har vært pedleder i barnehage - i tre av tilfellene var det noe fysisk eller problematikk rundt psykisk slitasje, men det ene tilfellet var en ung mor som rett og slett ikke fant seg jobb etter videregående og ett år hjemme med barn. Stå på! 7
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #12 Skrevet 8. april 2014 Selvfølgelig hadde det vært best å fullføre videregående da hun begynte og ja, det kan virke litt tafatt å ikke ha troen på at man klarer å fullføre noe, men det er ikke alltid like lett. Det siste man trenger er folk som dasker seg i hodet og kommer med sure oppgulp. Hvis man ikke har klart å lette ræva si fra godstolen på 4/5 år for å få en utdannelse eller jobb så er man enten tafatt eller lat. Anonymous poster hash: 24751...f6f 8
absinthia Skrevet 8. april 2014 #13 Skrevet 8. april 2014 (endret) Hvis man ikke har klart å lette ræva si fra godstolen på 4/5 år for å få en utdannelse eller jobb så er man enten tafatt eller lat. Anonymous poster hash: 24751...f6f Det er forskjell på å tro at man ikke får til noe, ta vare på små barn, gjennomgå tvillingsvangerskap mm. og å være lat. Det er ofte folks fordømmelse av at man har brukt litt ekstra tid på ting, og kommentarer på at man er lat og håpløs som får folk til å gi opp og miste troen på at man får til ting. Ts sier jo at hun har mistet motet og spør om råd som gjør at hun kan finne løsninger. Klasker du deg i hodet og kommer med kommentarer på at vedkommende er håpløs og dum som har satt seg i en slik situasjon om du treffer noen som sier: " Nå skal jeg gjøre et forsøk på å bli rusfri, vet du hvor jeg kommer i kontakt med en bra klinikk eller noen som kan hjelpe meg?" Endret 8. april 2014 av absinthia 1
Gjest BettyBoop Skrevet 8. april 2014 #14 Skrevet 8. april 2014 Hva kan jeg gjøre??? Jeg orker ikke sette i gang med noe, for jeg føler jeg aldrig kommer til og komme meg noen vei. Har tvillinger på snart 1 år, og en gutt på 6 år. Lurer på og søke meg inn som kontorlæring, at jeg tar det over 4 år? Hadde det vert mulig? Anonymous poster hash: 50a1a...bda hjelpes sier jeg bare. Tør ikke si mer. 6
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #15 Skrevet 8. april 2014 Drit i de frekke kommentarene. De forstår ikke forskjellen mellom meningsløs kritikk og konstruktiv kritikk. Gjort er gjort, spist er spist. Det handler om å gjøre det beste av situasjonen du befinner deg i. Du kan først prøve å strukturere litt. Finn ut hva du har kunne ha tenkt deg å jobbe med eller innenfor. Finn så ut hvordan du kan komme deg dit, hvordan du får godkjent studiekompetanse, og hva slags studie du trenger/ønsker å gå etterpå. Allier deg gjerne med en person som kan hjelpe deg med å se muligheter og eventuelle hindringer. Jeg er sikker på at du klarer det om du virkelig vil. Anonymous poster hash: 6d72f...cd3 3
Trollmor89 Skrevet 8. april 2014 #16 Skrevet 8. april 2014 Man må kunne ta vare på sine barn selv og uten jobb det er svart vanskelig, forskjellige støtteordninger fra Nav varer ikke evig heller. Studiene kan man ta på deltid,evt kveldstid. Synes å finne en fast jobb bør vare prioritering her. 1
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #17 Skrevet 8. april 2014 hjelpes sier jeg bare. Tør ikke si mer. Det har blitt reine "Unge Mødres Forum" her nå... Anonymous poster hash: 24751...f6f 9
Trollmor89 Skrevet 8. april 2014 #18 Skrevet 8. april 2014 Det har blitt reine "Unge Mødres Forum" her nå... Anonymous poster hash: 24751...f6f Jenter er ute etter råd, ser ingenting negativt i det.. 1
AnonymBruker Skrevet 8. april 2014 #19 Skrevet 8. april 2014 Så hyggelige dere var her inne da TS: Jeg kjenner flere som har vært i din situasjon, som har vært aleneforsørgere uten mulighet for særlig barnevakt osv. De har begynt fra start, altså tatt generell studiekompetanse og så høyere utdannelse etter det. Nå er de ferdigutdannede og i full jobb som henholdsvis sosionom/sykepleier og mastergrad i pedagogikk(med relevant jobb der og). Så det er fullt mulig, du må bare sette igang med det og ta det skritt for skritt De tenkte og på å ta noe "enkelt" først fordi selvtilliten var for lav til å tro at de kunne klare det de egentlig hadde lyst til - men de klarte alle sammen gjennomføre med gode karakterer Anonymous poster hash: 26c67...a53
Gjest Riskjeks Skrevet 8. april 2014 #20 Skrevet 8. april 2014 Fullfør vgs først! Du kan ta vgs etter 23+5. Så prøver du å finne noe du ønsker å studere etter det. Dere som mener hun bør rett ut i fast jobb - hvilken planet bor dere på? Tror dere virkelig en person på 24 år med kun ungdomsskole og null arbeidserfaring vil få en fast jobb..? Hun vil vel knapt få jobb i det hele tatt, annet enn kjipe deltidsstillinger på bensinstasjoner etc. Prioriter utdannelse! 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå