Å "snylte" på foreldre

[Gjest alegria]

hahaha det var da fælt så dømmende folk er her da.

Jeg er vel bare gjennomsnittlig bortskjemt kan jeg tenke meg.

Jeg bryr meg overhode ikke hvordan man har kommet seg

igjennom livet, så lenge man er en hyggelig og god person.

La nå foreldre støtte eller ikke støtte akkurat hvordan de vil uten

at folk skal prate dritt.

Når alt kommer til alt så spiller det ingen rolle om du har ukelønn på 1 million

eller ingenting. Eller om du har grunnlagt microsoft eller har vært uteligger hele livet.

Patetiske dømmende folk. Ha et åpent sinn.

Anonymous poster hash: 411a6...1aa

Forskjell på å være dømmende og realist. Vi patetiske? Du har rett og slett fått alt rett i hånden, det er slettes ikke normalt. Uansett om man har rike eller "fattige" foreldre. Jeg synes det er moralsk forkastelig å leve på foreldrene sine når man er et voksent menneske, fordi jeg er ganske sikker på at du hadde klart å få til alt du skrev i HI selv. Det er ikke sånn at jeg har fordommer mot personer som snylter foreldra sine, synes bare det er usmakelig å gjøre slikt. Er det foreldrene dine som betaler ned huslånet også eller? (Med tanke på at de betalte egenkapitalen).

[AnonymBruker]

Høres ikke ut som om du er særlig økonomisk av deg. Du er student og jobber 60% og i tillegg får du støtte fra foreldrene, og så sliter du med å få pengene til å strekke til? Sammenlignet med vanlige studenter som ikke får noe støtte, må du jo kunne bade i luksus?

Det går bra det.

Men jeg får ikke "alt mulig". Betaler selvfølgelig regninger selv, og jobber i 60% stilling ved siden av fulltidsstudier. Opplever kjipe perioder, nå har jeg 150 kr som skal holde til fredag liksom

Foreldrene mine har verdier for nesten hundre millioner, de syntes det er naturlig at de hjelper oss med leilighetskjøp og utgifter som tannlege, lege, idrett osv.

Hvis de hadde en felles inntekt på en million +/-, ville jeg aldri i verden fått så mye av dem.

Anonymous poster hash: 0b97a...c65

[AnonymBruker]

Jeg anser ikke det som et problem at foreldrene dine har hjulpet deg så mye. Det er bare koselig det. Men det blir bare kleint når du omtaler det som å "snylte" på foreldrene sine, og du i tillegg nevner i hovedinnlegget at du ikke har et snev av dårlig samvittighet.

- Har du ikke et eneste snev av dårlig samvittighet for at du har fått en masse penger til deg, som foreldrene dine kunne brukt på seg selv, på noe de hadde skikkelig lyst på?

Nei. Jeg har ikke dårlig samvittighet fordi de pengene de har gitt til meg hadde de råd til å gi fra seg. De lever 'livets glade dager' uansett de... Jeg tenker at det er slike ting som er med på å knytte oss sammen som en familie. Min gjengjeldelse til dem blir å passe på de når de blir gamle og å 'gi gaven videre' til deres barnebarn...

Grunnen til at jeg brukte ordet 'snylte' var fordi det er så mange tråder her som har brukt begrepet mens de beskylder voksne barn som får hjelp av foreldrene sine for å snylte...

TS

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Forskjell på å være dømmende og realist. Vi patetiske? Du har rett og slett fått alt rett i hånden, det er slettes ikke normalt. Uansett om man har rike eller "fattige" foreldre. Jeg synes det er moralsk forkastelig å leve på foreldrene sine når man er et voksent menneske, fordi jeg er ganske sikker på at du hadde klart å få til alt du skrev i HI selv. Det er ikke sånn at jeg har fordommer mot personer som snylter foreldra sine, synes bare det er usmakelig å gjøre slikt. Er det foreldrene dine som betaler ned huslånet også eller? (Med tanke på at de betalte egenkapitalen).

Men hvorfor så agressiv??? Er det ikke bare fint at familier hjelper hverandre på tvers av generasjoner? Jeg kan ikke uttale meg på AB 411a6...1aa sine vegne, men for min del hadde jeg tapt masse penger på å skulle vente med å kjøpe bolig til jeg var ferdig med studier og fått spart opp egenkapital. Selvfølgelig ville jeg fått dette til til slutt men det hadde vært vanskelig og jeg hadde tapt mye på å ikke være med på den prisøkningen jeg nå har vært.

Til om dette er "normalt" eller ikke så kommer jo det helt an på hvor man bor og hvilket miljø man er i. Jeg kjenner knapt noen som ikke har fått egenkapitalen av foreldrene sine, så alt er relativt...

TS

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Jeg er selv student og fått støtte fra mine foreldre. Vi er en søskenflokk på 3 og alle har fått hjelp etter behov. Da jeg flyttet til utlandet for å ta masteren min ble det tungt en periode og mine foreldre hjalp meg med det de kunne av beløp. Jeg har også vært tvunget til å spørre om hjelp. og jeg hater det, det er det verste jeg vet å ringe hjem og spørre om penger. Heldigvis har mine foreldre aldri ledd av meg når jeg trenger penger, eller når jeg har spurt om hjelp. De har tvert imot alltid gitt klar beskjed om at dette går helt fint, du er student, du snylter ikke, og det er helt i orden å få hjelp av foreldrene sine når man har det tungt. Det har bidratt til en sterk familie, vi er kun oss 5, og selv når mine yngre søsken sliter har jeg også stilt opp. Og nei jeg har ikke levd luksuslivet med det jeg har fått av foreldrene mine de gangene jeg har hatt behov for det.

Anonymous poster hash: 368e8...883

[Gjest alegria]

Men hvorfor så agressiv??? Er det ikke bare fint at familier hjelper hverandre på tvers av generasjoner? Jeg kan ikke uttale meg på AB 411a6...1aa sine vegne, men for min del hadde jeg tapt masse penger på å skulle vente med å kjøpe bolig til jeg var ferdig med studier og fått spart opp egenkapital. Selvfølgelig ville jeg fått dette til til slutt men det hadde vært vanskelig og jeg hadde tapt mye på å ikke være med på den prisøkningen jeg nå har vært.

Til om dette er "normalt" eller ikke så kommer jo det helt an på hvor man bor og hvilket miljø man er i. Jeg kjenner knapt noen som ikke har fått egenkapitalen av foreldrene sine, så alt er relativt...

TS

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Aggresiv er jeg ikke, jeg synes bare det er en uting å leve på foreldre. Det er ikke VANLIG å ha kjøpt bolig når man studerer? De fleste må leie, og det er jo sånn det er å være student. Du MÅ ikke ha din egen leilighet når du studerer/studerte? Det er faktisk ikke vanlig å få hele egenkapitalen av foreldre, jeg vet ikke hvor du bor eller hvilket miljø du tilhører. At de hjelper er en ting, men at de betaler alt synes jeg er spesiellt. Selvfølgelig taper man på å leie i flere år, men det er en del av livet man bare må takle. Jeg lever ikke noe luksusliv, men jeg får det til å gå rundt - fordi jeg er flink med pengene mine; uten noe hjelp fra foreldre. Så hvorfor skulle ikke du klart det? Jeg sparer også opp til egenkapital og har rundt 30tusen (men jeg begynte å spare når jeg var gange ung, fordi jeg visste at dette var noe viktig). Det er ikke mye, men jeg sparer fordi jeg ikke forventer at mine foreldre skal hjelpe. Det er jo fint for deg at du har "fått" en leilighet fra foreldra dine, men lærer du noe av det da?

Betaler de ned huslånet også eller?

Endret 9. april 2014 av alegria

[strawberry]

På den andre side kunne du ha jobbet inn pengene og fått nyttig arbeidserfaring til senere.

Anonymous poster hash: e4c61...19f

Enig. Null arbeidserfaring når man er ferdig utdannet er vel aldri positivt vil jeg tro.

[AnonymBruker]

Aggresiv er jeg ikke, jeg synes bare det er en uting å leve på foreldre. Det er ikke VANLIG å ha kjøpt bolig når man studerer? De fleste må leie, og det er jo sånn det er å være student. Du MÅ ikke ha din egen leilighet når du studerer/studerte? Det er faktisk ikke vanlig å få hele egenkapitalen av foreldre, jeg vet ikke hvor du bor eller hvilket miljø du tilhører. At de hjelper er en ting, men at de betaler alt synes jeg er spesiellt. Selvfølgelig taper man på å leie i flere år, men det er en del av livet man bare må takle. Jeg lever ikke noe luksusliv, men jeg får det til å gå rundt - fordi jeg er flink med pengene mine; uten noe hjelp fra foreldre. Så hvorfor skulle ikke du klart det? Jeg sparer også opp til egenkapital og har rundt 30tusen (men jeg begynte å spare når jeg var gange ung, fordi jeg visste at dette var noe viktig). Det er ikke mye, men jeg sparer fordi jeg ikke forventer at mine foreldre skal hjelpe. Det er jo fint for deg at du har "fått" en leilighet fra foreldra dine, men lærer du noe av det da?

Betaler de ned huslånet også eller?

Men det trenger jo ikke være "en del av livet man bare må takle." Hvis man sparer penger på å gjøre det så er det vell fint at noen får muligheten. De pengene hadde jeg jo arvet uansett om noen år... De trenger ikke betale ned huslånet mitt fordi det er billigere for meg å eie enn å leie. Hadde jeg skullet leie den leiligheten jeg n eier så kanskje de hadde måttet hjelpe meg, for det vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til...

Jeg lærer jo masse, av å foreksempel eie min egen bolig. Jeg lærer å ta ansvar for leiligheten min (og leieboeren min), det vanker voksenpoeng av sånnt også i mine øyne er det ikke foreldres jobb å gjøre livet til sine barn ekstra vanskelig for at de på død og liv skal "lære noe." Verden er hard og kald nok som det er om ikke familien skal være et "mykt sted å lande" hvor kan man søke hjelp og trøst da?

TS

Jeg lever heller ikke noe luksusliv

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[Gjest Coolaid]

Det som ofte blir reagert på her inne er voksne mennesker som trives med å bo på hotell hos mamma og pappa, ikke vil lære å klare seg selv når man er for eksempel 26 år og har en masse unnskyldninger for hvorfor å fortsette å bo hjemme er den riktige løsningen. Det er helt naturlig at det reageres på komfort og latskap nå det er tydelig at burde gått videre å blitt en selvstendig voksen.

Jeg tenker at å få hjelp til egenkapital av foreldre som har råd til det er en helt grei sak, hvem ville ikke benyttet seg av det?

Jeg tipper at veldig mange klarer seg selv og ikke har mulighet til å få den samme hjelpen som ts fikk av sine foreldre.

Hvor vanlig er det egentlig å få hjelp av foreldre? Det har jeg lyst å vite.

[AnonymBruker]

Nå får jeg sikkert mye tyn her, men mine barn kommer ikke til å motta økonomisk støtte på regelmessig basis når de flytter hjemmefra. Vi har heller ikke mulighet til å hjelpe dem med egenandel til bolig.

Vi har to hjemmeboende myndige barn, og jeg gleder meg til de enten har mulighet til å bidra økonomisk hjemme, eller forsørge seg selv når de flytter ut.

For det betyr at jeg endelig kan gå ned i stillingsprosent, og på den måten ta hensyn til helse, framfor å la økonomi og forsørgelsesbyrde være førsteprioritet.

Anonymous poster hash: 36d8f...797

Helt enig i dette! Hvorfor skal foreldre jobbe og slite ræva av seg for å forsørge voksne barn? Blir helt feil

Jeg er 28 år og har flyttet hjem igjen til mamma og pappa (er ferdig med å studere, og søker jobber). Jeg betaler ingenting for verken hus eller mat. Dersom jeg drar på butikken, betaler de meg tilbake

Men de vet jo også at jeg kun har ca 10 000 på konto.

Når jeg får meg jobb kommer jeg til å bo hjemme noen måneder for å spare penger.

Året etter videregående bodde jeg hjemme gratis, de dekket alt.

Opp gjennom studiene har de ofte gitt meg penger, og det siste året har jeg fått ca 50 000 kr.

De er utrolig snille. De har ikke flust av penger, men tydeligvis nok til å hjelpe meg. Jeg trengte nye briller, og jaggu betalte de ikke 6000 kr for at jeg skulle få de brillene jeg ville ha.

Men jeg har lovet å ta godt vare på dem når de blir gamle

Anonymous poster hash: 56be6...64e

Nesten utnytting dette...

Det kommer ikke mitt barn til heller.

Anonymous poster hash: 6b53f...ff7

Ikke mine heller!

Foreldrene mine betalte studiene mine slik at jeg ikke har studielån og har også kjøpt en leilighet cash pga mine foreldre, samt at jeg har en relativt stor sparekonto. Har aldri hatt økonomiske sorger og har derfor reist mye og jobbet frivillig i utlandet. Men merker at det er ingenting som slår følelsen av å tjene pengene selv.

Bortskjemt

Vet du hva? Dette er jeg helt enig i.

Jeg fikk 1000kr i mnd fra da jeg var 13 fram til jeg var 18 og etter jeg fikk jobb ble det slutt på "støtten" fra mamma og pappa. Jeg fikk aldri hjelp til kjøp av bolig og betaler alt selv. Jeg fikk dog lappen av farmor, som allerede hadde betalt lappen til de to forrige søskene mine, men ellers har jeg måtte klare meg selv. Selvfølgelig så har jeg kunne spurt både mamma og pappa om hjelp til mat, da jeg bodde i Norge, kom de med 2 handleposer med mat som kunne obevares istedet for penger. Jeg har selvfølgleig spurt om jeg kunne få låne småbeløp som 300kr og det fikk jeg som regel, fordi pappa visste at dette var noe han fikk tilbake. Kredit er noe jeg forsatt ikke har, og vil ikke ha.

Jeg jobbet i 50% stilling vedsiden av studier, og selvfølgelig gikk jeg glipp av den del (ikke at skolen var så veldig flinke i hva de holdt på med, og lærte mer av youtube) så den biten angrer jeg ikke på. Her i utlandet er jeg så heldig til å ha fått en jobb som jeg elsker og får fint jobbe etter skoletiden, og det kan forsatt hende at jeg spør om noen få pengesummer, men de blir alltid tilbakebetalt.

Heller dette, å lære å ta vare på seg selv, enn å bli sponset med både hus bil og mat.

Helt enig!

Anonymous poster hash: 4d508...9d1

[AnonymBruker]

Jeg syns det kommer helt an på hva ungene gjør. Går de hjemme og driver dank så burde de ikke få et rødt øre.

Anonymous poster hash: 51832...ba3

[AnonymBruker]

Men det trenger jo ikke være "en del av livet man bare må takle." Hvis man sparer penger på å gjøre det så er det vell fint at noen får muligheten. De pengene hadde jeg jo arvet uansett om noen år... De trenger ikke betale ned huslånet mitt fordi det er billigere for meg å eie enn å leie. Hadde jeg skullet leie den leiligheten jeg n eier så kanskje de hadde måttet hjelpe meg, for det vet jeg ikke om jeg hadde hatt råd til...

Jeg lærer jo masse, av å foreksempel eie min egen bolig. Jeg lærer å ta ansvar for leiligheten min (og leieboeren min), det vanker voksenpoeng av sånnt også i mine øyne er det ikke foreldres jobb å gjøre livet til sine barn ekstra vanskelig for at de på død og liv skal "lære noe." Verden er hard og kald nok som det er om ikke familien skal være et "mykt sted å lande" hvor kan man søke hjelp og trøst da?

TS

Jeg lever heller ikke noe luksusliv

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Hvorfor? Hva vet du om hva foreldrene dine ser som viktig å bruke pengene på? Det er deres opptjente penger, de tilhører ikke på noe vis familien og særlig ikke deg og dine søsken. Dine foreldre kan bruke dem på gambling om de vil og dø lykkelige og fattige. Og ingen av dere barn har rett til å bli så mye som litt småfurtne.

Det triste i innleggene dine er at det er en ting som binder familien sammen i din verden: penger. Du tilhører selvsagt det skiktet i Norge der det virkelig ER slik at penger er limet, men i vanlige familier så er det at man er glade i hverandre som er limet. Penger er ikke engang med i beregningen. Og det vil jeg anbefale at du streber etter om du får egne barn. For det er først da en er rik.

Anonymous poster hash: dfa9e...eb5

[Luckiness]

Jeg vet om mange som får støtte av foreldrene sine til utgifter man har under studier (leie av leilighet, bøker, mat, litt penger så man kan finne på noe på fritiden, får betalt fly hjem når de kommer hjem på ferie dersom de studerer et annet sted...)

Jeg tror ikke mange forventer å få slik støtte, men alle setter nok stooor pris på det dersom foreldrene har mulighet til å gi en liten støtte.

Man får forresten ikke barn for å så kaste de på dør med en gang de er 18 eller begynner å studere.

[AnonymBruker]

Hvorfor? Hva vet du om hva foreldrene dine ser som viktig å bruke pengene på? Det er deres opptjente penger, de tilhører ikke på noe vis familien og særlig ikke deg og dine søsken. Dine foreldre kan bruke dem på gambling om de vil og dø lykkelige og fattige. Og ingen av dere barn har rett til å bli så mye som litt småfurtne.

Det triste i innleggene dine er at det er en ting som binder familien sammen i din verden: penger. Du tilhører selvsagt det skiktet i Norge der det virkelig ER slik at penger er limet, men i vanlige familier så er det at man er glade i hverandre som er limet. Penger er ikke engang med i beregningen. Og det vil jeg anbefale at du streber etter om du får egne barn. For det er først da en er rik.

Anonymous poster hash: dfa9e...eb5

Omsorg,tjenester, hjelp, samarbeid, felles mål, og familiens samlede ve og vell er målet i min familie. Det triste i dine påstander er det enorme fokuset på individet. Man skal ikke hjelpe og man skal ikke motta hjelp. "No man is an island" vet du. Jeg vil heller leve i en familie der man hjelper hverandre og støtter hverandre. Om vi kan hjelpe hverander og glede oss over hverandres lykke og fremgang, enn i en familie der alle må kjempe for seg selv så best de kan...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Forskjell på å være dømmende og realist. Vi patetiske? Du har rett og slett fått alt rett i hånden, det er slettes ikke normalt. Uansett om man har rike eller "fattige" foreldre. Jeg synes det er moralsk forkastelig å leve på foreldrene sine når man er et voksent menneske, fordi jeg er ganske sikker på at du hadde klart å få til alt du skrev i HI selv. Det er ikke sånn at jeg har fordommer mot personer som snylter foreldra sine, synes bare det er usmakelig å gjøre slikt. Er det foreldrene dine som betaler ned huslånet også eller? (Med tanke på at de betalte egenkapitalen).

Jeg er ikke Ts, og heller ikke bortskjemt. Jeg bare så det fra forskjellige vinkler.

Anonymous poster hash: 411a6...1aa

[AnonymBruker]

Jeg har alltid jobbed ved siden av skole og forsørger meg selv stort sett alene. Men jeg har trengt litt pengehjelp av foreldrene mine av og til. Blant annet fordi jeg har litt helseproblemer og behandling kan til tider bli dyrt. Setter veldig pris på det.

Jeg synes det er litt dumt (for min egen del) at alle får så mye hjelp. I en alder av 23 er jeg den eneste som ikke eier min egen bolig. De fleste vennene mine har delt enebolig et par av dem har rekkehus. Ingen har leilighet. Jeg eg den eneste som leier. Føler meg rett og slett litt taper og mindre vellykket pga dette. Men mine foreldre kommer aldri til å hjelpe meg med leilighet, det synes de jeg må gjøre selv, noe jeg egentlig er enig i. Jeg vet jo at de egentlig ikke er mer vellykket enn meg, de hadde jo aldri klart det uten foreldrehjelp.

Anonymous poster hash: 9728e...ad4

[AnonymBruker]

Når jeg leser denne tråden, ser jeg i alle fall klart en av grunnene til hvorfor det er så vanskelig for de som ikke har foreldre som har mulighet til å hjelpe til med egenandel til bolig, å komme inn på eiendomsmarkedet.

Når ungdom og unge voksne slipper å spare til egenandelen fordi de har foreldre som skyter inn flerfoldige hundre tusen kroner, så bidrar jo dette til å drive eiendomsprisene opp i været.

Anonymous poster hash: 36d8f...797

[AnonymBruker]

Vet hvordan du har det. Jeg er eldre enn deg 30 år og er også på leiemarkedet enda. Har fått spart opp lite til egenkapital da jeg har hatt en lavt lønn jobb hele livet eller studert. Regner nok ikke med at jeg får etablert meg med egen bolig og da mener jeg leilighet og ikke enebolig før jeg er mellom 35 til 40 et sted. Enebolig på flere mill kan jeg bare drømme om en god stund til. Min mor har av og til hjulpet med mat og sånn da jeg studerte men utenom det så har det ikke Vært særlig mer og det skjønner jeg da min mor er uføretrygdet mens pappa tjener ikke så mye.

Jeg har alltid jobbed ved siden av skole og forsørger meg selv stort sett alene. Men jeg har trengt litt pengehjelp av foreldrene mine av og til. Blant annet fordi jeg har litt helseproblemer og behandling kan til tider bli dyrt. Setter veldig pris på det.

Jeg synes det er litt dumt (for min egen del) at alle får så mye hjelp. I en alder av 23 er jeg den eneste som ikke eier min egen bolig. De fleste vennene mine har delt enebolig et par av dem har rekkehus. Ingen har leilighet. Jeg eg den eneste som leier. Føler meg rett og slett litt taper og mindre vellykket pga dette. Men mine foreldre kommer aldri til å hjelpe meg med leilighet, det synes de jeg må gjøre selv, noe jeg egentlig er enig i. Jeg vet jo at de egentlig ikke er mer vellykket enn meg, de hadde jo aldri klart det uten foreldrehjelp.

Anonymous poster hash: 9728e...ad4

Anonymous poster hash: 3ac12...adb

[Rægs]

Høres ikke ut som om du er særlig økonomisk av deg. Du er student og jobber 60% og i tillegg får du støtte fra foreldrene, og så sliter du med å få pengene til å strekke til? Sammenlignet med vanlige studenter som ikke får noe støtte, må du jo kunne bade i luksus?

Anonymous poster hash: 0b97a...c65

Har jeg sagt noe om hva jeg tjener? Dessuten får jeg kun 30% studielån pga høy formue.

[AnonymBruker]

Har jeg sagt noe om hva jeg tjener? Dessuten får jeg kun 30% studielån pga høy formue.

Hvorfor i all varden bruker du da ikke heller noe av denne formuen?

Anonymous poster hash: 8b607...519