Å "snylte" på foreldre

[Rægs]

Jeg blir veldig misunnelig og irritert på de som får hjelp til alt mulig av foreldre. Jeg studerer på heltid nå, jobber over 80 timer ved siden av studiet bare for å få spart egen kapital. Jeg betalte for hele lappen selv da jeg gikk på vgs og fikk ingen hjelp. Jeg har ingen bil fordi jeg har ikke råd, så jeg kaster bort 2-3 timer av dagen min til buss. Har heller aldri hatt komfirmasjon eller gaver. Så ja, dere som får alt mulig spandert av mamman og pappan deres, dere irriterer meg. Da er jeg helt ærlig.

Det går bra det.

Men jeg får ikke "alt mulig". Betaler selvfølgelig regninger selv, og jobber i 60% stilling ved siden av fulltidsstudier. Opplever kjipe perioder, nå har jeg 150 kr som skal holde til fredag liksom

Foreldrene mine har verdier for nesten hundre millioner, de syntes det er naturlig at de hjelper oss med leilighetskjøp og utgifter som tannlege, lege, idrett osv.

Hvis de hadde en felles inntekt på en million +/-, ville jeg aldri i verden fått så mye av dem.

[dillyduzit]

Nå får jeg sikkert mye tyn her, men mine barn kommer ikke til å motta økonomisk støtte på regelmessig basis når de flytter hjemmefra. Vi har heller ikke mulighet til å hjelpe dem med egenandel til bolig.

Vi har to hjemmeboende myndige barn, og jeg gleder meg til de enten har mulighet til å bidra økonomisk hjemme, eller forsørge seg selv når de flytter ut.

For det betyr at jeg endelig kan gå ned i stillingsprosent, og på den måten ta hensyn til helse, framfor å la økonomi og forsørgelsesbyrde være førsteprioritet.

Anonymous poster hash: 36d8f...797

Vet du hva? Dette er jeg helt enig i.

Jeg fikk 1000kr i mnd fra da jeg var 13 fram til jeg var 18 og etter jeg fikk jobb ble det slutt på "støtten" fra mamma og pappa. Jeg fikk aldri hjelp til kjøp av bolig og betaler alt selv. Jeg fikk dog lappen av farmor, som allerede hadde betalt lappen til de to forrige søskene mine, men ellers har jeg måtte klare meg selv. Selvfølgelig så har jeg kunne spurt både mamma og pappa om hjelp til mat, da jeg bodde i Norge, kom de med 2 handleposer med mat som kunne obevares istedet for penger. Jeg har selvfølgleig spurt om jeg kunne få låne småbeløp som 300kr og det fikk jeg som regel, fordi pappa visste at dette var noe han fikk tilbake. Kredit er noe jeg forsatt ikke har, og vil ikke ha.

Jeg jobbet i 50% stilling vedsiden av studier, og selvfølgelig gikk jeg glipp av den del (ikke at skolen var så veldig flinke i hva de holdt på med, og lærte mer av youtube) så den biten angrer jeg ikke på. Her i utlandet er jeg så heldig til å ha fått en jobb som jeg elsker og får fint jobbe etter skoletiden, og det kan forsatt hende at jeg spør om noen få pengesummer, men de blir alltid tilbakebetalt.

Heller dette, å lære å ta vare på seg selv, enn å bli sponset med både hus bil og mat.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg vet om folk på min alder (39år+) som regner med at foreldrene deres skal hjelpe dem økonomisk når det foregår noe. Det kommer av at de mottok så mye støtte da de var unge voksne. Hadde jeg kommet heim til hu mor og spurt om penger så hadde hun ledd meg opp i trynet.

[Rægs]

Vel, jeg vet om folk på min alder (39år+) som regner med at foreldrene deres skal hjelpe dem økonomisk når det foregår noe. Det kommer av at de mottok så mye støtte da de var unge voksne. Hadde jeg kommet heim til hu mor og spurt om penger så hadde hun ledd meg opp i trynet.

39 år ja. Stakkars folk

[AnonymBruker]

Det er det en selvfølge at man betaler selv som en myndig person. Jeg hadde skammet meg skrekkelig om jeg ikke hadde klart å betale for mine egne regninger til helse eller utdanning. Dette er hvorfor normale mennesker har en buffer konto til trange tider og det er via sparing. Jeg jobbet gjennom videregående og jeg spurte opp 2.500 kroner i måneden fordi jeg visste at studietiden kunne by på utfordring.

Skal du se på luksusfellen på onsdag? Faren er nesten konkurs fordi han sponser datteren sin.

Det er snakk om følelsen å stå på egne bein og klare seg selv istedenfor at foreldrene skyter inn en krone her og krone der. Gi og ta. Foreldrene mine vil få mye tilbake når de er eldre, men det er ikke fordi at de kaster lommeboken min etter meg. Penger er bare penger, og kan ikke sammenlignes med kjærlighet, respekt og tillit til sine foreldre.

Anonymous poster hash: 6b53f...ff7

Nå tenker ikke jeg på en vanlig fastlege time, men alvorlig sykdom. Dessuten har jeg aldri sagt at det er gitt at foreldre skal gi penger og i hvertfall ikke makse ut alle kredittkort som idioter. Nå handlet innlegget til ts slik jeg fortsto det om foreldre som er i posisjon til det og ønsker å bidra.

Anonymous poster hash: 4c4fe...51c

[Gjest Eurodice]

Alle disse innleggene er virkelig hyggelig, oppløftende lesning for en som har vært aleneforelder til flere barn gjennom mange år. Det er en selvfølge at foreldre stiller opp på alle måter, økonomisk som praktisk. Jeg er nok en "underdog".

Endret 8. april 2014 av Arabella

[AnonymBruker]

Det er det en selvfølge at man betaler selv som en myndig person. Jeg hadde skammet meg skrekkelig om jeg ikke hadde klart å betale for mine egne regninger til helse eller utdanning. Dette er hvorfor normale mennesker har en buffer konto til trange tider og det er via sparing. Jeg jobbet gjennom videregående og jeg spurte opp 2.500 kroner i måneden fordi jeg visste at studietiden kunne by på utfordring.

Skal du se på luksusfellen på onsdag? Faren er nesten konkurs fordi han sponser datteren sin.

Det er snakk om følelsen å stå på egne bein og klare seg selv istedenfor at foreldrene skyter inn en krone her og krone der. Gi og ta. Foreldrene mine vil få mye tilbake når de er eldre, men det er ikke fordi at de kaster lommeboken min etter meg. Penger er bare penger, og kan ikke sammenlignes med kjærlighet, respekt og tillit til sine foreldre.

Anonymous poster hash: 6b53f...ff7

Men det er faktisk ikke tilfelle i 2014 at det forventes at man forsørger seg selv som 18,19,20 åring. Det er ikke slik at det sekundet du blir myndig så er det "ut å tjene penger. De fleste i dag studerer videre etter vgs, og går mange lange år i vente uten noen betydelig inntjening. Jeg syntes denne tankegangen er ganske gammeldags.

Men hvis man ikke har råd så skjønner jeg jo det, men de som har råd syntes jeg godt kan hjelpe til....

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[Biloba]

Vi fikk ikke regelmessig økonomisk støtte, men har bodd gratis inkl. mat i kortere perioder uten hybel. Vi fikk også støtte til lappen.

Vi er en del søsken og skulle foreldrene våre støttet mer ville de måttet gi avkall på hytta, droppet egne ferier mm. Et søsken har fått mer, av spesielle årsaker. Hadde det vært krise, ville vi nok fått mer hjelp innenfor det som er mulig på en gjennomsnittsøkonomi, men ikke noe en kan basere seg på. De som har mye penger må ta sine avgjørelser basert på sine holdninger, økonomiske evne og kjennskap til hvordan mottaker vil gjøre bruk av gavene.

[Arianna]

Har fått en god del hjelp av foreldrene mine. Blant annet hjalp de meg med lappen og med bil. Hadde jeg problemer med å få økonomien til å gå rundt under studietiden fikk jeg også hjelp. Det vil ikke si at jeg levde på dyr luksusmat og nyeste mote når jeg var student, tvert i mot. Men å få litt hjelp av foreldre, det ser jeg absolutt ingen problemer med. Selv har jeg store planer om å sette av en sum hver måned til min sønn, så om han skulle trenge hjelp, så skal han absolutt få det!

[losingedge]

Ganske interessant tema egentlig.
Her kommer meningene frem fra de som ikke har fått noe, og
på andre siden er meningene til de som hadde en mer "gavmild" oppvekst.
Begge sidene er fornuftige og igjen er det en mellomting som
jeg vil kalle det mest korrekte.
Thats it.

[Eolin]

jeg kjenner mange som har/får mye hjelp av sine foreldre, og det er helt iorden og fint for dem det.

men det er liksom som om forståelsen for andre situasjoner ikke helt er på plass, hos noen vel og merke. det er nesten som om de ikke kan forstå hvorfor andre ikke har det på samme måte.

jeg har hatt et veldig turbulent forhold til mine foreldre, nå er det bare distansert og hyggelig de gangene vi møtes. men altså, mer er det ikke, og det er helt fint for meg. sånn er det.

men så er det de som får masse hjelp som ikke skjønner hvorfor jeg ikke også får det. det synes jeg er veldig merkelig. det blir også ekstra tungvint å skulle forklare det hele tida. "nei, har ikke så tett forhold..", "nei, jeg klarer meg på studielån og jobb", "nei, jeg kan ikke bare spørre om det"...

[Gjest alegria]

Blir oppriktig lei meg av sånne som TS. Mine foreldre tjener veldig bra, spesielt min far - har aldri vært bortskjemt og takk Gud for det. Jeg har alltid måttet betale tilbake penger jeg har lånt. De har alltid vært opptatt av at jeg skal være flink med egen økonomi. Det er helt ok at foreldre gir ting i blandt, men i ditt tilfelle TS er du bare bortskjemt. Synes det er motbydelig. Hadde aldri tatt imot alt det av foreldrene mine om de tilbydde seg det. Du har ikke foreldre som hjelper deg, du har foreldre som fortsatt sitter med temperaturmålern i rumpa di. Det er forskjell på å gi støtte når det absolutt trengs, og å få alt mulig rett i hånden.

Endret 8. april 2014 av alegria

[AnonymBruker]

Blir oppriktig lei meg av sånne som TS. Mine foreldre tjener veldig bra, spesielt min far - har aldri vært bortskjemt og takk Gud for det. Jeg har alltid måttet betale tilbake penger jeg har lånt. De har alltid vært opptatt av at jeg skal være flink med egen økonomi. Det er helt ok at foreldre gir ting i blandt, men i ditt tilfelle TS er du bare bortskjemt. Synes det er motbydelig. Hadde aldri tatt imot alt det av foreldrene mine om de tilbydde seg det. Du har ikke foreldre som hjelper deg, du har foreldre som fortsatt sitter med temperaturmålern i rumpa di. Det er forskjell på å gi støtte når det absolutt trengs, og å få alt mulig rett i hånden.

hahaha det var da fælt så dømmende folk er her da.

Jeg er vel bare gjennomsnittlig bortskjemt kan jeg tenke meg.

Jeg bryr meg overhode ikke hvordan man har kommet seg

igjennom livet, så lenge man er en hyggelig og god person.

La nå foreldre støtte eller ikke støtte akkurat hvordan de vil uten

at folk skal prate dritt.

Når alt kommer til alt så spiller det ingen rolle om du har ukelønn på 1 million

eller ingenting. Eller om du har grunnlagt microsoft eller har vært uteligger hele livet.

Patetiske dømmende folk. Ha et åpent sinn.

Anonymous poster hash: 411a6...1aa

[AnonymBruker]

Mine foreldre hjelper også fra en tid til en annen, uten at jeg spør. Er ekstremt takknemlig for det, og syns det er veldig snilt. Men jeg ''betaler tilbake'' i tjenester. Feks hundepass, hjelper til med maling osv.

Ingen av oss holder telling på den måten, men for meg faller det naturlig å hjelpe hverandre. Vil også gi mine barn det samme.

100% enig i dette.

Har hjulpet foreldrene mine å pusse opp 2 leiligheter de to siste årene. Fullstendig fullrenovering med riving og oppbygging. Og det har vært MYE arbeid.

Anonymous poster hash: 411a6...1aa

[Chien]

Jeg anser ikke det som et problem at foreldrene dine har hjulpet deg så mye. Det er bare koselig det. Men det blir bare kleint når du omtaler det som å "snylte" på foreldrene sine, og du i tillegg nevner i hovedinnlegget at du ikke har et snev av dårlig samvittighet.

- Har du ikke et eneste snev av dårlig samvittighet for at du har fått en masse penger til deg, som foreldrene dine kunne brukt på seg selv, på noe de hadde skikkelig lyst på?

[AnonymBruker]

Har fått en god del hjelp av foreldrene mine. Blant annet hjalp de meg med lappen og med bil. Hadde jeg problemer med å få økonomien til å gå rundt under studietiden fikk jeg også hjelp. Det vil ikke si at jeg levde på dyr luksusmat og nyeste mote når jeg var student, tvert i mot. Men å få litt hjelp av foreldre, det ser jeg absolutt ingen problemer med. Selv har jeg store planer om å sette av en sum hver måned til min sønn, så om han skulle trenge hjelp, så skal han absolutt få det!

Akkurat det samme her, bortsett fra at jeg ikke trengte bil.

Og at jeg ikke skal ha barn:)

Fikk lappen, og får hjelp når det virkelig trengs. Thats it.

De betalte også treningsavgift i måneden, men det er fordi de er så glad for at jeg liker å trene.

De har alltid vært glad for å hjelpe til spesielt når det gjelder sport og trening, og det skjønner jeg jo:)

Anonymous poster hash: 411a6...1aa

[Genesis]

Det virker som, gjennom mange tråder her, at så mange av dere hisser dere sånn opp over "voksne barn" som "snylter" på foreldrene sine. Jeg har av mine foreldre fått. Bo gratis hjemme et år etter VGs. 100%av egenkapitalen til leiligheten min, betalt utveksling til utlandet, samt et månedlig tilskudd på 2500 kr mens jeg har studert. Dette er jeg takknemlig for, men har ikke det spor dårlig samvittighet.

Det samme kommer jeg til å gjøre for mine fremtidige barn, og da ønsker jeg heller ikke at de skal ha noen dårlig samvittighet for. Det er jo det familier gjør, de stiller opp for hverandre og hjelper det de kan.

Virker som så mange her inne mener at 18 år gamle barn skal flytte ut på dagen og aldri få et rødt øre av foreldrene mer, men faktum er jo at foreldregenerasjonen ofte har god råd og barna kommer til å ha dårlig råd mens de studerer, og da syntes jeg det er helt greit at foreldrene hjelper til,

Anonymous poster hash: 16032...230

Du bør ikke ha dårlig samvittighet. Sannheten er at oljerikdommen dumpa ned i fanget på foreldregenerasjonen til oss som er unge mennesker i dag. Det har drevet opp prisn og lønnsnivået her i landet, og uten hjelp hjemmefra er det nesten umulig å ta utdannelse, spare opp noe som ligner egenkapital og etablere seg. Det skyldes i stor grad studieordningene (7000 i måneden for oslo-studenter er en vits), og skyhøye boligpriser.

Veldig mange av dagens 50-åringer sitter veldig godt i det økonomisk, og å da la poden leve på nudler siste uka hver måned mens man selv sitter i et nedbetalt hus til 6 mill og drar på weekendturer til new york, tror jeg rett og slett ikke gir ønsket læringseffekt. Det er en misforståelse at man må leve på fattigdomsgrensa for å få et fornuftig forhold til penger, og har man råd til å hjelpe barna sine bør man selvfølgelig gjøre det.

Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes en grense andre veien. Man skal også lære at ting ikke kommer gratis, og hjelp fra foreldre bør være betinget av at man legger ned en innsats. Et fast beløp vil som regel også være bedre enn å få penger hver gang man trenger det. For da kan det ofte bli sånn at man trenger det svært hyppig. Også når man ikke trenger det.

[losingedge]

Du bør ikke ha dårlig samvittighet. Sannheten er at oljerikdommen dumpa ned i fanget på foreldregenerasjonen til oss som er unge mennesker i dag. Det har drevet opp prisn og lønnsnivået her i landet, og uten hjelp hjemmefra er det nesten umulig å ta utdannelse, spare opp noe som ligner egenkapital og etablere seg. Det skyldes i stor grad studieordningene (7000 i måneden for oslo-studenter er en vits), og skyhøye boligpriser.

Veldig mange av dagens 50-åringer sitter veldig godt i det økonomisk, og å da la poden leve på nudler siste uka hver måned mens man selv sitter i et nedbetalt hus til 6 mill og drar på weekendturer til new york, tror jeg rett og slett ikke gir ønsket læringseffekt. Det er en misforståelse at man må leve på fattigdomsgrensa for å få et fornuftig forhold til penger, og har man råd til å hjelpe barna sine bør man selvfølgelig gjøre det.

Det er ikke dermed sagt at det ikke finnes en grense andre veien. Man skal også lære at ting ikke kommer gratis, og hjelp fra foreldre bør være betinget av at man legger ned en innsats. Et fast beløp vil som regel også være bedre enn å få penger hver gang man trenger det. For da kan det ofte bli sånn at man trenger det svært hyppig. Også når man ikke trenger det.

+1

Det mest fornuftige i tråden hittil. Ta imot, men vær fornuftig og takknemmelig:)

[Wonderbitch]

Moren min var uføretrygdet pga ryggplager, og vi levde ganske sparsomt. Når jeg flyttet ut som 17-åring hendte det også at jeg hjalp henne med husleie/ mat en gang iblant. Så har aldri fått økonomisk hjelp hjemmefra, men ser jo fordelene med det om foreldrene har mulighet. Bedre, mer fokusert utdanning og billigere bosituasjon f.eks. Om man bor hjemme eller får støtte til egenkapital f.eks. Eller får tatt sertifikatet tidligere. Det er ofte dyrt å ha lite penger, og ting tar lengere tid. Men man får kanskje erfaring som er like mye verdt til gjengjeld?

Synes det er litt rart med foreldre som tydeligvis har råd til det insisterer på at de ikke vil hjelpe barna økonomisk på noen måte etter fylte 18. Er det ikke bedre å gi barna en god økonomisk sans i oppveksten, og så evt. låne de penger når de er gamle nok? Trenger jo nødvendigvis ikke å GI pengene heller.

Beklager om det ble litt rotete og uoversiktlig- er visst på tide å hoppe i senga!

[AnonymBruker]

Enig med deg TS (har forresten ikke lest alle innlegg). Jeg flyttet riktignok ut med en gang jeg fylte 16, men jeg var nødt av helt andre grunner enn at foreldrene mine kasta meg ut... jeg har fått masse hjelp hjemmefra. Tilskudd ved behov under studiene, hjelp til å betale skolepenger da jeg skulle på utveksling, hjelp til en flybillett og forsikring da jeg skulle utenlands for å jobbe, og naturlig nok ikke hadde fått lønn enda (og var student inntil jeg dro). Lappen vet jeg at jeg aldri hadde fått støtte til, og jeg vil nok heller ikke få støtte til noen egenkapital. Men jeg har fått utrolig mye hjelp hjemmefra. Og det er oftere min mor som ringer og spør hvordan det går med økonomien, eller overfører uten at jeg vet noe, enn jeg spør.

Vi er 5 barn, og foreldrene mine har ikke spesielt god råd. Det hender jeg får dårlig samvittighet og nevner det ovenfor moren min, at de kanskje heller ville brukt pengene på seg selv, men svaret jeg hver gang får da er at det ikke er noe bedre de kan bruke pengene på enn barna sine. Jeg tror nok jeg har fått mer hjelp enn søsknene mine. De eldre søsknene har valgt kortere eller mer yrkesrettede og trygge utdanninger og kommet fort i jobb. Jeg har slitt psykisk og derfor brukt lengre tid på alt. Samtidig vet jeg jo ikke hvilken hjelp de fikk da de var på min alder/yngre, da det er ganske store aldersforskjeller og de slik kanskje fikk fordelt utgiftene over tid.

Det hender jeg føler meg lite selvstendig, men det er i grunn bare når det kommer til økonomien. Jeg gleder meg til den dagen jeg er i full jobb og ikke vil trenge støtten hjemmefra, kanskje heller kunne hjelpe de. Men jeg har ikke inntrykk av at dette er uvanlig. Kjæresten min som er i full og godt betalt jobb, og eldre enn meg, har fått litt økonomisk støtte til konkrete ting av foreldrene. Riktignok ikke like ofte eller mye som meg, men. Samme med eksen min. Og jeg sier som TS, jeg vil også hjelpe egne barn. Men det kommer an på til hva; til å hjelpe på studier, personlig utvikling, levekostnader, depositum etc. - absolutt. Men de kan se langt etter noen (stygg) Canada Goose-jakke til ørtogåttitusen, silikon eller reservert bord på Aker Brygge på 17. mai med champagne til 20 000....

Anonymous poster hash: acacd...f81