Å "snylte" på foreldre

[AnonymBruker]

Det virker som, gjennom mange tråder her, at så mange av dere hisser dere sånn opp over "voksne barn" som "snylter" på foreldrene sine. Jeg har av mine foreldre fått. Bo gratis hjemme et år etter VGs. 100%av egenkapitalen til leiligheten min, betalt utveksling til utlandet, samt et månedlig tilskudd på 2500 kr mens jeg har studert. Dette er jeg takknemlig for, men har ikke det spor dårlig samvittighet.

Det samme kommer jeg til å gjøre for mine fremtidige barn, og da ønsker jeg heller ikke at de skal ha noen dårlig samvittighet for. Det er jo det familier gjør, de stiller opp for hverandre og hjelper det de kan.

Virker som så mange her inne mener at 18 år gamle barn skal flytte ut på dagen og aldri få et rødt øre av foreldrene mer, men faktum er jo at foreldregenerasjonen ofte har god råd og barna kommer til å ha dårlig råd mens de studerer, og da syntes jeg det er helt greit at foreldrene hjelper til,

Anonymous poster hash: 16032...230

[AnonymBruker]

Er du enebarn? Dette er ikke normen.

Anonymous poster hash: e4c61...19f

[AnonymBruker]

Er du enebarn? Dette er ikke normen. Anonymous poster hash: e4c61...19f

Nei, vi er 4 søsken som alle har fått hjelp etter behov...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[Rægs]

Jeg har også fått veldig mye økonomisk støtte av mine foreldre. Det samme har mine to søsken. Folk flest får nesten hakeslepp når de hører om "hvor mye jeg har fått".

Det er riktignok en privat avtale mellom meg og dem.

Endret 8. april 2014 av Rægs

[AnonymBruker]

Nei, vi er 4 søsken som alle har fått hjelp etter behov...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Vel, tror ikke det er alle foreldre med fire barn som kan stille med så mye økonomisk hjelp.

All EK til leilighetskjøp, finansiert utenlandsopphold, og 30 000,- hvert år dere har studert, ganget med fire barn. Det er mye penger.

Anonymous poster hash: e4c61...19f

[ViljaH]

Det er noe med å forsøke å stå på egne ben. Man har ikke vondt av å måtte leve sparsommelig i studietiden. Jeg synes ikke det er tiden for mote og dyre klær. Så får man med seg viktig ballast for fremtiden. Folk som er vant til at alt lander så fint i fanget blir rådville og svake i motgang.

[AnonymBruker]

Jeg har også fått veldig mye økonomisk støtte av mine foreldre. Det samme har mine to søsken. Folk flest får nesten hakeslepp når de hører om "hvor mye jeg har fått".

Det er riktignok en privat avtale mellom meg og dem.

Men er ikke dette bare fint da, de har muligheten og du har behovet, jeg skjønner ikke alle disse menneskene som mener at dette er en forferdelig bjørnetjeneste. Det er ingen automatikk i at om man får hjelp av foreldre så blir man uselvstendig. Og Jeg ville gjort det samme for mine barn...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Vel, tror ikke det er alle foreldre med fire barn som kan stille med så mye økonomisk hjelp. All EK til leilighetskjøp, finansiert utenlandsopphold, og 30 000,- hvert år dere har studert, ganget med fire barn. Det er mye penger. Anonymous poster hash: e4c61...19f

Og det skjønner jeg jo, men jeg skjønner ikke alle som sier at man ikke burde gjøre det selv om man har råd...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Det er noe med å forsøke å stå på egne ben. Man har ikke vondt av å måtte leve sparsommelig i studietiden. Jeg synes ikke det er tiden for mote og dyre klær. Så får man med seg viktig ballast for fremtiden. Folk som er vant til at alt lander så fint i fanget blir rådville og svake i motgang.

Blir ikke rare luksusen av 2500kr i med. Når man bor hjemmefra i studietiden så er det uansett ikke noe luksusliv. Jeg har ikke blitt mindre selvstendig av hjelpen, bare tryggere. Jeg vet at jeg har en trygg base som alltid vil ta imot meg om jeg skulle falle, så jeg vil si det har gjort meg mer villig til å satse! Prøve nye ting, følge drømmene mine. Og det tror jeg er en verdifull gave å kunne gi sine barn

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[Rægs]

Men er ikke dette bare fint da, de har muligheten og du har behovet, jeg skjønner ikke alle disse menneskene som mener at dette er en forferdelig bjørnetjeneste. Det er ingen automatikk i at om man får hjelp av foreldre så blir man uselvstendig. Og Jeg ville gjort det samme for mine barn...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Jo

Det ene utelukker jo ikke det andre.

Står respekt av de som har kjøpt leilighet uten hjelp, men jeg er selv veldig glad for at jeg har mulighet til å leve litt ved siden av og ikke bare bo meg ihjel. Og så er jeg takknemlig for at jeg kan ha en livsstil som jeg kan ha råd til (snakker ikke om designvesker og Eams-stoler altså).

Jeg er mest takknemlig for at mine foreldre er veldig rettferdige ovenfor oss barna i fordeling av arven.

[AnonymBruker]

Blir ikke rare luksusen av 2500kr i med. Når man bor hjemmefra i studietiden så er det uansett ikke noe luksusliv. Jeg har ikke blitt mindre selvstendig av hjelpen, bare tryggere. Jeg vet at jeg har en trygg base som alltid vil ta imot meg om jeg skulle falle, så jeg vil si det har gjort meg mer villig til å satse! Prøve nye ting, følge drømmene mine. Og det tror jeg er en verdifull gave å kunne gi sine barn

Anonymous poster hash: 006f5...c94

På den andre side kunne du ha jobbet inn pengene og fått nyttig arbeidserfaring til senere.

Anonymous poster hash: e4c61...19f

[AnonymBruker]

På den andre side kunne du ha jobbet inn pengene og fått nyttig arbeidserfaring til senere. Anonymous poster hash: e4c61...19f

Jeg har jobbet gjennom hele studietiden, og skaffet meg masse nyttig arbeidserfaring. Men hadde ikke jeg fått hjelp av foreldrene mine hadde jeg måttet jobbe mer og ikke kunnet deltatt i studentforeningen som gjorde at jeg ble ansatt i min første jobb etter studier. Det var ikke den relevante butikk jobben ved siden av studiene som skaffet meg den erfaringen...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

[AnonymBruker]

Altså, det er forskjell på å bo med foreldrene til man er 20-22, men når man bikker 25 burde de fleste ha klart å komme seg ut synes nå jeg.

Synes det er helt greit å få hjelp til egenkapital og andre ting hvis man flytter ut Det er vel ganske vanlig å få litt hjelp der, kommer jo litt an på økonomien til foreldrene såklart.

Selv flyttet jeg ut da jeg var 17, rett ut i jobb og flyttet laaangt vekk. Fikk depositum til leie av hybel av pappa, samt litt penger til møbler av moren min i starten.

De betalte også halvparten av billappen for meg, og faren min betaler forsikring på bilen ut dette året. (Mye billigere når den står på han, dette var noe han selv ville )

Så igrunn har jeg også fått en del, men ikke i nærheten av det søsteren min fikk for noen år siden.. Hun fikk leilighet, bil, hest, penger and so on. Synes hun ba om litt for mye, siden hun rota vekk alle pengene på tull til slutt. Hun har heldigvis lært av det da

Foreldre som vil hjelpe barna med leilighet og hus må da få lov til det? Mange som har god økonomi, så de har fint råd til slike ting.

Men at barna BER om det blir jo en annen sak. Kunne aldri falt meg inn å spørre etter penger om jeg ikke virkelig trengte det.

Anonymous poster hash: 40b1e...3c3

[ViljaH]

Blir ikke rare luksusen av 2500kr i med. Når man bor hjemmefra i studietiden så er det uansett ikke noe luksusliv. Jeg har ikke blitt mindre selvstendig av hjelpen, bare tryggere. Jeg vet at jeg har en trygg base som alltid vil ta imot meg om jeg skulle falle, så jeg vil si det har gjort meg mer villig til å satse! Prøve nye ting, følge drømmene mine. Og det tror jeg er en verdifull gave å kunne gi sine barn

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Jeg har også alltid hatt tryggheten i at mine foreldre stiller opp hvis det trengs. Uten at de derfor ga meg penger hver mndnår det gikk rundt uten. Jeg skaffet meg en liten helgejobb også for å få mer økonomisk frihet. Det har jeg ikke hatt vondt av. Og jeg var aktiv i studentforening. De gutta som fikk ekstra sponsing da jeg studerte, brukte pengene på øl og klær og bilhold. Altså bare tull.

Jeg synes ikke alle foreldrebidrag er talentløse, forstå meg rett. Jeg sparer til mine barns EK og de skal få bo hjemme gratis mens de studerer (selv om jeg tror et par år i kollektiv er en nyttig erfaring). Jeg vil være forsiktig med å fjerne alle humper.

Endret 8. april 2014 av ViljaH

[Patronus]

Mine foreldre hjelper også fra en tid til en annen, uten at jeg spør. Er ekstremt takknemlig for det, og syns det er veldig snilt. Men jeg ''betaler tilbake'' i tjenester. Feks hundepass, hjelper til med maling osv.
Ingen av oss holder telling på den måten, men for meg faller det naturlig å hjelpe hverandre. Vil også gi mine barn det samme.

[AnonymBruker]

Nei, vi er 4 søsken som alle har fått hjelp etter behov...

Anonymous poster hash: 006f5...c94

Samme her! Og enig med deg:)

Anonymous poster hash: 4c4fe...51c

[AnonymBruker]

På den andre side kunne du ha jobbet inn pengene og fått nyttig arbeidserfaring til senere.

Anonymous poster hash: e4c61...19f

Jeg har fått masse støtte av foreldrene mine, men jobbet vel 50% ved siden av studier. Kaller meg ikke bortskjemt, men det kommer an på hva man velger å gjøre.

Anonymous poster hash: 4c4fe...51c

[AnonymBruker]

Jeg, personlig, hadde skammet meg om å få all den hjelpen der av mine foreldre. Det er noe med følelsene å vite at du har klart det selv. Du har tatt ansvar for eget liv, du har skaffet deg den egenkapitalen selv osv. Det er en fantastisk god følelse, sette seg ett mål for å oppnå det, vite at du har klart det selv! Tusenvis av vesker, restaurantbesøk, sko etc. kan ikke toppe det.

Anonymous poster hash: 6b53f...ff7

[AnonymBruker]

Jeg, personlig, hadde skammet meg om å få all den hjelpen der av mine foreldre. Det er noe med følelsene å vite at du har klart det selv. Du har tatt ansvar for eget liv, du har skaffet deg den egenkapitalen selv osv. Det er en fantastisk god følelse, sette seg ett mål for å oppnå det, vite at du har klart det selv! Tusenvis av vesker, restaurantbesøk, sko etc. kan ikke toppe det.

Anonymous poster hash: 6b53f...ff7

Det er da ingen automatikk i at det er tusenvis av vesker som utgjør forskjellen? Hva med penger til utdanning? Til helse? Du vet ingenting om andre mennesker.. Og det er ikke slik at de aldri får noe tilbake. Hva med å gi dem når de blir eldre? Gi og ta.

Anonymous poster hash: 4c4fe...51c

[Lars1009]

Det virker som, gjennom mange tråder her, at så mange av dere hisser dere sånn opp over "voksne barn" som "snylter" på foreldrene sine. Jeg har av mine foreldre fått. Bo gratis hjemme et år etter VGs. 100%av egenkapitalen til leiligheten min, betalt utveksling til utlandet, samt et månedlig tilskudd på 2500 kr mens jeg har studert. Dette er jeg takknemlig for, men har ikke det spor dårlig samvittighet.

Det samme kommer jeg til å gjøre for mine fremtidige barn, og da ønsker jeg heller ikke at de skal ha noen dårlig samvittighet for. Det er jo det familier gjør, de stiller opp for hverandre og hjelper det de kan.

Virker som så mange her inne mener at 18 år gamle barn skal flytte ut på dagen og aldri få et rødt øre av foreldrene mer, men faktum er jo at foreldregenerasjonen ofte har god råd og barna kommer til å ha dårlig råd mens de studerer, og da syntes jeg det er helt greit at foreldrene hjelper til,

Anonymous poster hash: 16032...230

Kjenner ingen som ikke har fått enten en god del hjelp eller masse hjelp fra foreldrene sine.