Jeg har glemt hvordan man slapper av..

[AnonymBruker]

Dette høres kanskje litt rart ut, men jeg greier ikke slappe av lenger. Jeg føler meg stressa hele tiden, jeg slapper ikke en gang av når jeg sover, og jeg våkner som regel nesten like utslitt som når jeg la meg. Det har blitt så ille at hvis jeg skulle dø i en stygg ulykke der jeg mista alle tennene kunne de fortsatt ha identifisert meg via tannlegejournalen min bare ved å måle tannmerkene på tunga og kinnene mine fordi jeg ubevisst går rundt og biter sammen tennene hele tiden. Noe som gir meg hodepine i tillegg, så det er jo fint..

Det hjelper heller ikke at jeg nå går på medisiner der en av bivirkningene er at kroppen min blir gira opp, så der jeg vanligvis har en hvilepuls på sikkert 90 har jeg nå en hvilepuls på 120 på det værste. Er bare et par uker igjen med denne medisinen da, takk og lov, begynner å bli bekymra for hjertet. Hvilket er litt rart siden jeg er ganske ung.

Jeg vet at jeg burde ta opp dette med legen, men jeg føler det er så dumt å løpe til legen bare fordi jeg ikke slapper av.. Men jeg er så sliten! Og når jeg endelig begynner å nerme meg det punktet hvor jeg NESTEN slapper av så skjer det som regel noe. Enten at mobilen ringer, det ringer på døra, noen vil noe, og så er det på'an igjen. Og hvis jeg slår av mobilen får folk av en eller annen grunn panikk fordi de er redd det har skjedd noe. Og jeg har prøvd å si i fra om at "I dag skal jeg ta pause og ikke snakke med noen" men somehow er det ALLTID noen som vil noe de dagene uansett..

Jeg vil bare gire ned, legge meg rett ut og ikke tenke på noe, men jeg får ikke til å skru av! Jeg har prøvd alt jeg kan tenke på, jeg har prøvd pinex forte, jeg har prøvd å skru av mobil og pc og bare lese en bok, jeg har prøvd å ta en lang dusj, jeg har prøvd å ligge helt i ro og se en film, jeg har prøvd å ikke gjøre noe, jeg har prøvd å gå tur, men jeg er så himla rastløs! Og så har jeg ikke energi til å gjøre noe fordi jeg sover så dårlig, og så har jeg mista all evne til å konsentrere meg lenge om gangen. Jeg har brukt snart en time bare på å skrive dette fordi jeg blir så lett distrahert..

Vil bare hvile Hva skal jeg gjøre?

Anonymous poster hash: d2c5d...027

[AnonymBruker]

Jeg vet at jeg burde ta opp dette med legen, men jeg føler det er så dumt å løpe til legen bare fordi jeg ikke slapper av..

Anonymous poster hash: d2c5d...027

Dette er ikke noe "bare fordi". Jeg ville kontaktet legen!

Kjenner meg igjen i det du nevner med hodepine, tannmerkene, å aldri føle seg uthvilt osv. Føler ikke at legen egentlig hører på det jeg sier, så jeg venter på å få ny fastlege.

Har du prøvd meditasjon?

Anonymous poster hash: e86f1...a9f

[AnonymBruker]

Dette er ikke noe "bare fordi". Jeg ville kontaktet legen!

Kjenner meg igjen i det du nevner med hodepine, tannmerkene, å aldri føle seg uthvilt osv. Føler ikke at legen egentlig hører på det jeg sier, så jeg venter på å få ny fastlege.

Har du prøvd meditasjon?

Anonymous poster hash: e86f1...a9f

Ja, men jeg greier ikke tømme tankene lenge nok av gangen.

Anonymous poster hash: d2c5d...027

[AnonymBruker]

Når du kommer hjem fra jobb slår du av mobilen, ringeklokken, internett og TVen. Sett deg ned og les en bok, smriv dagbok, bla i album, se ut av vinduet, skriv et brev til noen du er glad i, kryssord, sy, legge pusslespill, ta et langt bad, stelle neglene osv. Bruk god tid. Skru gjerne på rolig musikk. Still krav til deg selv at du må slappe av minst en halvtime eller så lenge du føler er overkommelig.

Når du legger deg må du ikke ha noe flrstyrrende elementer på soverommet. Legg deg i en behagelig stilling og fokuser på pusten. Hvis du detter ut og begynner å tenke, tenk ferdig den tanken og flytt fokuset over på pustingen. Noen foretrekker å telle baklengs fra hundre fremfor å fokusere på pustingen.

Anonymous poster hash: aed6b...1f2

[Gjest Tris]

Du er nødt til å ta dette opp med legen, og gjerne få en time hos psykolog til å finne ut av hvorfor du sliter.

[AnonymBruker]

Når du kommer hjem fra jobb slår du av mobilen, ringeklokken, internett og TVen. Sett deg ned og les en bok, smriv dagbok, bla i album, se ut av vinduet, skriv et brev til noen du er glad i, kryssord, sy, legge pusslespill, ta et langt bad, stelle neglene osv. Bruk god tid. Skru gjerne på rolig musikk. Still krav til deg selv at du må slappe av minst en halvtime eller så lenge du føler er overkommelig.

Når du legger deg må du ikke ha noe flrstyrrende elementer på soverommet. Legg deg i en behagelig stilling og fokuser på pusten. Hvis du detter ut og begynner å tenke, tenk ferdig den tanken og flytt fokuset over på pustingen. Noen foretrekker å telle baklengs fra hundre fremfor å fokusere på pustingen.

Anonymous poster hash: aed6b...1f2

Jeg har prøvd alt, og jeg slapper kanskje av i et minutt før kroppen min snur på flisa og girer seg opp igjen. EJeg har slitt med å slappe av i over et år nå. Selv nå, jeg er så sliten og trøtt at enhver normal person hadde sovna stående, og det er over et døgn siden jeg sov et par timer. Men i stedet for å sove ligger jeg bare og vrir meg helt til jeg gir opp. Det er som å ha tusen kravlende maur over hele kroppen. Jeg har prøvd å ligge uten klær, med klær, opp ned, bak frem, jeg har prøvd alt, men jeg får det ikke til, og jo lenger tid det går, jo mer frustrert blir jeg - og da går det i allefall ikke. Så jeg prøver å sette på en film, men så får jeg ikke til å fokusere fordi jeg er så trøtt, og så mister jeg tråden i handlinga og blir utålmodig. Og så er det samme regla om igjen. Blir det samme når jeg prøver å lese, hvilket er trist fordi det er vanligvis noe som pleier å roe meg ned. Fikse negler også, samme greia, mister tråden halvveis og så blir jeg stressa og utålmodig. Kjenner du den følelsen når du venter på noen og dere er for sent ute til noe? Der du går frem og tilbake på gulvet, sjekker klokka, fikser sminken for tiende gang, studerer deg selv i speilet og tenker "nei, skal jeg ha på meg dette da?" sjekker klokka igjen, går frem og tilbake, blir mer og mer stressa og lurer på hvor den personen du venter på blir av..? Det er litt sånn, men jeg venter ikke på noen, og jeg er ikke for sent ute til noe, jeg finner bare ikke roen til å sette meg ned, og jeg har ikke energien som kreves for å gjøre noe fordi jeg ikke får slappa av.

Du er nødt til å ta dette opp med legen, og gjerne få en time hos psykolog til å finne ut av hvorfor du sliter.

Men jeg føler det er så dumt å løpe til legen i tide og utide, og psykolog er det ikke noe vits i, jeg ble erklært "frisk" og ble nesten kasta ut etter bare noen samtaler fordi jeg ikke greier å åpne meg helt til en vilt fremmed person på den måten. Så innen jeg rakk å bli trygg på henne var hun ferdig med meg.

Anonymous poster hash: d2c5d...027

[AnonymBruker]

Det kan jo være stoffskiftet som er trøblete.

Anonymous poster hash: 0a9a4...c12

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du beskriver.

Men at du allerede har vært hos psykolog, og ikke gikk hos henne mer en noen få ganger, for du får ikke til å åpne deg. Tyder på at du trenger hjelp, men ikke har fått det fra den riktige ennå.

Du bør si ting som de er. Det tar tid å bli trygg på noen. Det vet da de som jobber med sånt og, så det virker rart at ble avvist. Men.. Du fremstår nok friskere enn du faktisk er. Da er det viktig å si det..

Jeg virker nok mye mer oppegående enn jeg føler meg. Bare de nærmeste ser hvor lite glød jeg har i øynene nå, enn før, og hvor utmattet jeg faktisk er.

Du vil kanskje ikke være til bry, du vil være "flink"?

Jeg synes du skal fortelle til annen psykolog/psykisk sykepleier, det du har skrevet om her.

Det er helt forkastelig at man må kjempe for å bli hørt, og det er ikke alltid lett å vite hvor man skal henvende seg, men..

En del meditasjon krever forresten veldig mye øvelse. Så mye at jeg har gitt opp en av typene. Men det finnes heldigvis flere

Hva tror du om yoga? Det er mer aktiv meditasjon, som i hvert fall jeg synes funker bedre enn å bare sitte stille og fokusere på pusten. Hjertet slo raskere og pusten ble bare mer overfladisk hos meg, for jeg fikk ikke til å fokusere på pusten uten å forandre den. Og da ble jeg litt stressa. Tankekaoset føltes bare verre og..

En annen ting jeg vil tipse om er å ha fokus på gode opplevelser. For meg er det f.eks. å ta et fotbad i ny og ne, lakkere negler, drikke en kopp god kaffe, nyte god mat i stedet for å spise et eller annet for å bli mett, hyggelig prat med en venninne, lese bøker, male osv.. Bare kos deg! Man kan finne en fin flyt i ting man driver med, som gjør at man slapper mer av.

Anonymous poster hash: e86f1...a9f

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen i mye av det du beskriver.

Men at du allerede har vært hos psykolog, og ikke gikk hos henne mer en noen få ganger, for du får ikke til å åpne deg. Tyder på at du trenger hjelp, men ikke har fått det fra den riktige ennå.

Du bør si ting som de er. Det tar tid å bli trygg på noen. Det vet da de som jobber med sånt og, så det virker rart at ble avvist. Men.. Du fremstår nok friskere enn du faktisk er. Da er det viktig å si det..

Jeg virker nok mye mer oppegående enn jeg føler meg. Bare de nærmeste ser hvor lite glød jeg har i øynene nå, enn før, og hvor utmattet jeg faktisk er.

Du vil kanskje ikke være til bry, du vil være "flink"?

Jeg synes du skal fortelle til annen psykolog/psykisk sykepleier, det du har skrevet om her.

Det er helt forkastelig at man må kjempe for å bli hørt, og det er ikke alltid lett å vite hvor man skal henvende seg, men..

En del meditasjon krever forresten veldig mye øvelse. Så mye at jeg har gitt opp en av typene. Men det finnes heldigvis flere

Hva tror du om yoga? Det er mer aktiv meditasjon, som i hvert fall jeg synes funker bedre enn å bare sitte stille og fokusere på pusten. Hjertet slo raskere og pusten ble bare mer overfladisk hos meg, for jeg fikk ikke til å fokusere på pusten uten å forandre den. Og da ble jeg litt stressa. Tankekaoset føltes bare verre og..

En annen ting jeg vil tipse om er å ha fokus på gode opplevelser. For meg er det f.eks. å ta et fotbad i ny og ne, lakkere negler, drikke en kopp god kaffe, nyte god mat i stedet for å spise et eller annet for å bli mett, hyggelig prat med en venninne, lese bøker, male osv.. Bare kos deg! Man kan finne en fin flyt i ting man driver med, som gjør at man slapper mer av.

Anonymous poster hash: e86f1...a9f

Ja, det var litt trist med den psykologen, jeg likte henne, og jeg vet at hvis jeg hadde fått mer tid hadde jeg kunnet åpne meg for henne. Jeg skulle egentlig ikke få hjelp i det heletatt fordi jeg så og hørtes helt fin ut, men når de sa det eksploderte jeg i tårer, så de revurderte det og ordna med psykolog til meg alikevel, men så skulle hun slutte, og hun mente jeg ikke hadde behov for ny psykolog, og jeg fikk meg ikke til å motsi henne.

Og det er riktig, jeg vil ikke være til bry, jeg er så mye til lege på grunn av en annen fysisk sykdom at jeg føler jeg ikke kan løpe til legen for hver minste ting utenom. Det kjennes litt som å ta opp plassen til noen som kanskje trenger det mer. Og så har jeg fler leger, så jeg vet ikke helt hvem jeg skal henvende meg til bestandig. Jeg vet jo at dette er en veldig dum tankegang, men det har bare blitt sånn.

Flyt ja, kanskje det er det jeg mangler..

Takk for svar, det gjelder alle som har svart så langt

Anonymous poster hash: d2c5d...027