Æsj... Ødelegger jeg?

[AnonymBruker]

Daten på fredag begynte å snakke om eksene sine, og jeg kjente jeg ble lei og mistet interessen.

Både fordi jeg begynte å se for meg han med noen andre, og fordi jeg fikk inntrykk av at usikkerhet fra hans side var årsaken til bruddene, og orker bare ikke leve med all den usikkerheten selv.

Ikke bare det, men jeg skjønner ikke hva han ser i meg? Han er kjempekjekk, billedskjønn, jeg er ikke.

Er jeg bare dum nå? Saboterer jeg fordi jeg bare er redd og vant til å være alene? Har ikke vært i seriøst forhold på flere år, så det er virkelig på tide å få ut fingeren.

Han er voksen, hyggelig, morsom, kjekk, godt trent, god jobb, har alt...

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[Pysa]

Gå på en date til før du bestemmer deg.

Ikke bry deg om hva han ser i deg, det er ikke din jobb. Du skal avgjøre om han er mannen for deg.

[Crobern]

Når man er på date, så prater man ikke om eksene sine. Men siden du er usikker, så ta det sakte. Gå på en date til, kos deg, finn ut hva DU vil.

[AnonymBruker]

Menn blir nervøse og plaprer de også! Jeg ville gitt det en date til.

Anonymous poster hash: 38769...3d6

[AnonymBruker]

Men så er det en ting til, og det er at hvis jeg går for dette, da blir det seriøst. Da blir det fullt voksenliv med barn og stasjonsvogn. Det har jeg alltid drømt om, men nå skremmer det vettet av meg... Hvorfor?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[Pysa]

Hvorfor velger du frykten?

Og hva så om det verste skjer, at det likevel ikke fungerer etter en stund? Du overlever det også.

Ta sjansen, gjør ditt beste. Tenk om du blir lykkelig?

[AnonymBruker]

Men så er det en ting til, og det er at hvis jeg går for dette, da blir det seriøst. Da blir det fullt voksenliv med barn og stasjonsvogn. Det har jeg alltid drømt om, men nå skremmer det vettet av meg... Hvorfor?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

Du bestemmer jo ikke det bare fordi du går på en eller fem dater til med denne mannen. Bli litt bedre kjent med ham før du tenker sånne tanker.

Anonymous poster hash: 38769...3d6

[AnonymBruker]

Man prater ikke om eksene sine på date. Hvor mange ganger har dere truffet hverandre?

Anonymous poster hash: b5520...e23

[AnonymBruker]

Du bestemmer jo ikke det bare fordi du går på en eller fem dater til med denne mannen. Bli litt bedre kjent med ham før du tenker sånne tanker.

Anonymous poster hash: 38769...3d6

Altså, hvis vi først blir sammen så ligger det i kortene at det blir familiestiftelse og full pakke, pga. alder. Tror jeg hadde friket ut nå uansett hvor godt jeg hadde likt han. For enn om det er feil, og at det er noen andre der ute som passer bedre? Eller at jeg ikke takler å være mor, drifte en familie?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[AnonymBruker]

Man prater ikke om eksene sine på date. Hvor mange ganger har dere truffet hverandre?

Anonymous poster hash: b5520...e23

4

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[AnonymBruker]

Hvorfor velger du frykten?

Og hva så om det verste skjer, at det likevel ikke fungerer etter en stund? Du overlever det også.

Ta sjansen, gjør ditt beste. Tenk om du blir lykkelig?

Jeg føler jeg velger frykten ved å fortsette! Er så mye lettere å takke for seg og fortsette søken etter en ny.

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[Gjest ashanti]

Men så er det en ting til, og det er at hvis jeg går for dette, da blir det seriøst. Da blir det fullt voksenliv med barn og stasjonsvogn. Det har jeg alltid drømt om, men nå skremmer det vettet av meg... Hvorfor?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

Det er vel litt tidlig? Burde dere ikke rekke å bli sammen og være kjærester en stund før dere begynner å stresse med stasjonsvogn og barn?

[AnonymBruker]

Altså, hvis vi først blir sammen så ligger det i kortene at det blir familiestiftelse og full pakke, pga. alder. Tror jeg hadde friket ut nå uansett hvor godt jeg hadde likt han. For enn om det er feil, og at det er noen andre der ute som passer bedre? Eller at jeg ikke takler å være mor, drifte en familie?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

Jo da, men du vet ikke dette før du har blitt bedre kjent med mannen. Og du MÅ ikke bli sammen med ham selv om du dater ham en liten stund til.

Anonymous poster hash: 38769...3d6

[Pysa]

Jeg føler jeg velger frykten ved å fortsette! Er så mye lettere å takke for seg og fortsette søken etter en ny.

Anonymous poster hash: e1bc3...363

Nei, om du lar deg skremme vekk, lar du frykten bestemme. Du skal beseire den, jente! Uansett hva det gjelder i livet. La gjerne magefølelsen, fornuften og vettet stoppe deg. Men ikke frykten. Aldri frykten.

[AnonymBruker]

Nei, om du lar deg skremme vekk, lar du frykten bestemme. Du skal beseire den, jente! Uansett hva det gjelder i livet. La gjerne magefølelsen, fornuften og vettet stoppe deg. Men ikke frykten. Aldri frykten.

Sa Pysa!

(Veldig enig med deg).

Anonymous poster hash: 38769...3d6

[Pysa]

Sa Pysa!

(Veldig enig med deg).

Anonymous poster hash: 38769...3d6

Ha ha! Ja! Jeg er ei pyse. Men jeg velger å ikke la det styre livet mitt. :-)

[AnonymBruker]

Nei, om du lar deg skremme vekk, lar du frykten bestemme. Du skal beseire den, jente! Uansett hva det gjelder i livet. La gjerne magefølelsen, fornuften og vettet stoppe deg. Men ikke frykten. Aldri frykten.

Vanskelig å skille mellom magefølelse og frykt...

TS

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[Pysa]

Vanskelig å skille mellom magefølelse og frykt...

TS

Anonymous poster hash: e1bc3...363

Ja, det kan være det. Men du skrev selv at du var redd. Det er frykt.

Tenk: hva med neste drømmemann? Er det ikke like skummelt å bli sammen med ham?

Hvis det er noe galt med denne mannen, så gå videre. Men er det ikke det, så ta sjansen. At det kan bli kjempefint, er ikke en mangel. :-)

[AnonymBruker]

Ja, det kan være det. Men du skrev selv at du var redd. Det er frykt.

Tenk: hva med neste drømmemann? Er det ikke like skummelt å bli sammen med ham?

Hvis det er noe galt med denne mannen, så gå videre. Men er det ikke det, så ta sjansen. At det kan bli kjempefint, er ikke en mangel. :-)

Jeg vet ikke... Jeg bare synes det er litt ekkelt at han er så erfaren, har levd livet så mye før han møtte meg... Vet ikke hva han har gjort på alle utenlandsturene sine, eller hvordan moralen hans er mht prostitusjon for eksempel.

En annen jeg dater er jeg ikke redd for på samme måte, men han er alt for ung for meg og kommer ikke til å være klar for barn før jeg er i overgangsalderen. Kanskje er det derfor han føles "trygg"?

Anonymous poster hash: e1bc3...363

[Pysa]

Hva har du å tape på å bruke noen måneder på å bli kjent med ham?

Men for all del, det er andre menn. Menn du kanskje ikke føler deg så utrygg på. Men slik du skriver her, virker det på meg som om du ødelegger for deg selv, egentlig uten grunn.

Kjenn litt på følelsene dine. Kjenn på hva magen sier. Stol på deg selv. Og stol på at om det likevel blir feil, kommer du til å klare deg.

Lykke til!