Kunne du blitt sammen med ei/en med MS?

[LexSuperior]

Hvis jeg hadde fått vite at min kjære hadde det nå, selvsagt! Ukjent person hypotetisk, nei. Så jeg antar at svaret alt i alt for min del er ja. Kan ikke velge hvem man faller for.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor folk spør slike spørsmål hele tiden. Kunne du vært sammen med en som hadde ditt og datt. Det er jo nesten umulig å si, hvis en har ekte kjærlighet for den du er tar han deg uansett om du har ME, MS, går på NAV eller hva enn det skal være. Voksne mennesker skjønner at en som virkelig elsker deg ser deg for den du er, ikke for belasningen eller byrden du lever med. Tror de fleste som stiller disse spørsmålene trenger en bekreftelse på at de er bra nok, og JA, det er dere!

TS

Jeg spør fordi det har betydning for meg personlig, å se hvilke fordommer og feiloppfatninger folk sitter med, og av ren nysjerrighet. Det har ikke noe med at jeg trenger bekreftelse på at jeg er bra nok, for det er jeg.

Jeg kunne sikkert ha spurt på en annen måte også: - kunne du ha ansatt ei/en med MS?

Jeg har hatt diagnosen i 20 år og er 95% frisk, og jeg er ikke i nærheten av en rullestol og tidlig død, men gud hjepes så mange fordommer jeg møter på min vei, du vil ikke tro det. Men det virker som at folk med tiden har blitt litt mer opplyste, og det ser ut til å stemme litt når jeg ser på svarene her.

Jeg fikser fordommer fint, men ikke alle gjør det. Særlig ikke de veldig unge som får diagnosen tidlig og kanskje ikke kan noe som helst om MS.

Du vet, noen prater veldig høyt til meg med barnestemme når jeg forteller at jeg har MS, for det er de som mener jeg er treig i hode.

Men takk for ditt svar, du virker voksen og oppegående.

Anonymous poster hash: e91ea...0a6

[Gjest Evans]

Ja, det kunne jeg absolutt. Sykdommen er så forskjellig fra person til person, så det er ikke gitt at kona blir rullestolbruker eller får store smerter.

Og hvis jeg virkelig likte personen, så ville jeg ikke latt en frykt for at det en dag skulle skje hindre meg i å innlede et forhold. Jeg kunne jo også risiker at min ellers friske kjæreste havner i bilulykke og blir skadet for resten av livet. Man kan ikke vite utfallet av livet og hvilke vendinger det tar.

[AnonymBruker]

TS

Ser nå at flere gjør narr av spørsmålet mitt, og sikkert hun som spurte om du kunne vært sammen med en ufør også.....ufint og respektløst.

Anonymous poster hash: e91ea...0a6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke. Jeg vet ikke nok om MS til å kunne ta stilling til spørsmålet, men jeg holder muligheten åpen for det.

Anonymous poster hash: 12a10...476

[Tropic]

Ja, det kunne jeg! Ville ikke ha åpnet med det på første date om jeg var deg, men heller gjort det slik Moose gjorde det.

Min kjære har en alvorlig sykdom som er kronisk, den er ikke like ille som MS kan være dog. Han fortalte det meg etter vi hadde date'et en god stund, men før vi ble offesielle kjærester, så jeg hadde jo mulighet til å "trekke meg", men det vurderte jeg ALDRI! Og glad for det!

Etter vi hadde vært kjærester en stund ble jeg diagnostisert med en annen kronisk sykdom. Hva om jeg hadde vært så fordomsfull da vi traff hverandre og hadde droppet han for så et par år senere få en kronisk sykdom selv, da hadde jeg stått der alene uten den mest fantastiske kjæresten som passer på meg alltid!

[LexSuperior]

Ansatt?! Selvsagt! På flekken!

[AnonymBruker]

Ansatt?! Selvsagt! På flekken!

TS

Å? Hvorfor?

Anonymous poster hash: e91ea...0a6

[LexSuperior]

TS

Å? Hvorfor?

Anonymous poster hash: e91ea...0a6

Kvalifikasjoner foran sykdom så lenge du er i stand til å utføre jobben. Slik jeg forsto det så er jo du rimelig frisk og rask! Da er det ikke noe i veien for ansettelse. "Normale" personer blir syke i løpet av livet de også.

Og hvem er egentlig "normale" i dag forresten? Jeg synes det er urettferdig at du skal møte så mye motstand bare fordi at du har en diagnose. Den skal ikke definere deg som person!

Endret 6. april 2014 av LexSuperior

[AnonymBruker]

Jeg har MS. Du ser det ikke på meg. Jeg er i full jobb. Jeg har ingen plager eller funksjonsnedsettelser. Jeg merker ingenting til sykdommen.

Det er nok mange som meg. Vi har ikke stemplet MS i pannen og det er ikke noe vi snakker om til andre enn kanskje de nærmeste.

Dermed er det kanskje ikke så rart at mange tror at det å ha MS er det samme som å sitte i rullestol, fordi det er de i rullestol som synes best og som kanskje er flinkere til å snakke åpent om diagnosen.

Men se for eksempel på regissøren Cecilie Mosli. Jeg ble så glad da hun "sto frem" med diagnosen. Hun er et godt eksempel på at MS kommer i mange former og at man kan leve et normalt liv til tross for diagnosen. (http://www.nordlys.no/kultur/article7081120.ece)

Anonymous poster hash: 64c31...256