Flytte sammen - blir mast på....

[Gjest Eurodice]

TS kan umulig være seriøs. Så egoistisk og hjelpeløs kan da vel ikke en på 26 år være?

[AnonymBruker]

Sliter du mentalt, ts? For uansett om det er aldri så "behagelig" så er det verken normalt eller sunt å ønske å være et barn når en er 25 år gammel. Da burde ønsket om å være sin egen herre, å bli en mann og danne sitt eget liv veie tungt på skuldrene.

Så hvorfor henger du etter dine gjevnaldrene? Er du deprimert? Litt "treg" for alderen? På grensen av det autistiske? Og er dette i så fall noe du får tilstrekkelig hjelp for eller har du og foreldrene dine bare begravd hodet i sanden og håpt det går over?

Anonymous poster hash: 2de34...def

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg bli en prinsipprytter å gjøre livet vanskeligere for meg selv enn jeg trenger å ha det?

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Du kommer garantert til å angre en vakker dag..

Anonymous poster hash: a383e...fd0

[AnonymBruker]

TS kan umulig være seriøs. Så egoistisk og hjelpeløs kan da vel ikke en på 26 år være?

Egoistisk? Jeg er ikke uvelkommen. Mamma liker å ha meg hjemme og far trenger noen å snakke sport med. Han har ikke stort nettverk. Jeg tror vi har et bedre forhold enn de fleste andre familier så det er ikke bare bare å gi slipp.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg bli en prinsipprytter å gjøre livet vanskeligere for meg selv enn jeg trenger å ha det?

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Nemlig. Hvorfor lære å klare seg selv når man kan bo hos mamma for alltid? Bare pass på at du dør før henne, så slepper du å tenke på noe annet enn deg selv resten av ditt liv. Jeg vet om en som bodde hos sine foreldre til de døde. Da var han passert de femti, og måtte da lære på den harde måten hvordan et hjem skal drives. Jeg ser også på min bestefar, at han er vant til å kunne overlate kvinneoppgaver til sin mor, søster, kone eller datter. Det var jo slik det var på 50tallet ...

Anonymous poster hash: 19ea7...caa

[AnonymBruker]

Egoistisk? Jeg er ikke uvelkommen. Mamma liker å ha meg hjemme og far trenger noen å snakke sport med. Han har ikke stort nettverk. Jeg tror vi har et bedre forhold enn de fleste andre familier så det er ikke bare bare å gi slipp.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

jajaja, hun liker nok veldig godt å være en tjener for sitt 26 år gamle barn.

Anonymous poster hash: a383e...fd0

[AnonymBruker]

TS kan umulig være seriøs. Så egoistisk og hjelpeløs kan da vel ikke en på 26 år være?

Curlinggenerasjonen. Jeg er arbeidsgiver for en del unge mellom 21-25, og jeg har blitt sjokkert. Mange er flittige og flinke, men mange forventer å være verdens navle, og å få og få litt til uten å jobbe for det. De forventer avansement og lønnsforhøyelse helst to ganger i året i ufaglærte stillinger og er kun villige til å slite seg ut på treningssenteret eller på shoppingtur/grøftefylla. Så jo, jeg tror at folk som TS kan finnes - selv om det skulle finne på å være et troll.

TS: Ut fra svarene dine kan jeg spå deg: Du er singel om ikke så lang tid.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[Lou Salome]

Hvorfor skal jeg bli en prinsipprytter å gjøre livet vanskeligere for meg selv enn jeg trenger å ha det?

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Hvis du ser det som et dårlig prinsipp å bli voksen og selvstendig (som alle andre), trenger du ikke det hvis foreldrene dine er enige. Hvis du syns livet blir lettere som en bortskjemt mammagutt uten dame, enn som vanlig mann med, er det bare å fortsette. Jeg tror du gjør livet vanskeligere for deg selv.

Når i livet ditt syns du det passer deg å begynne med (ikke kun BIDRA) å håndtere din egen husholdning selv da?

Du får ikke lagt denne ballen død uten å være helt ærlig med dama di at du ikke ønsker å flytte inn med henne på grunn av husarbeid, og at du heller ikke har noen planer om å flytte for deg selv noe lengre enn i hagen til mor og far. Så vet hun det.

[globalagogo]

Ut i fra det jeg har lest så langt: Du er dessverre en taper i samfunnet, TS. Håper du jobber og/eller studerer og i det minste legger deg opp litt egenkapital mens du snylter på foreldrene dine.

Du er vant med dem, og nesten avhengig, men de forsvinner da ikke om du flytter ut. Det som forsvinner derimot, det er dama di, dersom du blir boende hjemme.

Jeg forstår henne utrolig godt. Du er tvers igjennom barnslig og bortskjemt. Kom deg ut i verden! Besøk heller foreldrene dine når du måtte ønske det...

[Pinkee]

For å legge denne flytte-sammen-ballen død, så skal du fortelle damen din at du er altfor glad i henne til at du vil utsette henne for å måtte bli fostermor i en alder av 26, til et fosterbarn på samme alder.

For det er nettopp det hun vil bli, fostermoren din, så uselvstendig som du framstår.

[Viventium]

Vi har vært sammen i snart to år og nå vil hun at vi skal flytte sammen Jeg føler meg ikke klar for det og jeg har det veldig bra hjemme. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine og her har jeg alt jeg trenger. Jeg trenger bare rydde etter meg selv å slå plenen noen ganger i året, mens jeg vet dama er utrolig sjalu på det. Når jeg har ligget over til henne har hun nevnt flere ganger at jeg ikke kan bo hjemme resten av livet, noe jeg forstår, men akkurat nå trives jeg her. Hun har det også utrolig rydde hos seg og jeg vet hun forventer at jeg skal bidra med koppvask, middagslaging og støvtørking jeg også, noe jeg vet jeg kommer til å slite med. Vanskelig å motivere seg for og samtidig er jeg elendig til det. Ellers er jeg veldig glad i henne, men føler at det å flytte sammen fortsatt blir en for stor greie. Hvordan kan jeg legge den diskusjonen død for en stund uten at hun gir helt opp og slår opp med meg?

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Du må endre holdninga di..

Flytter du rett fra mor og inn til henne, så er det en veldig stor sjanse for at forholdet kantrer pga du aldri har lært det grunnleggende som og rydde opp etter seg osv.

Venter du for lenge så blir hun lei og finner seg kanskje noe nytt?

[AnonymBruker]

Ikke mye hjelpsomt her. Jeg ba ikke om å bli latterliggjort. Jeg i en heldig situasjon som jeg ikke vil gi slipp på uten god grunn og ingen ser ut til å kunne gi meg det. Jeg er glad i dama mi og tror jeg er en god kjæreste, men å flytte med henne betyr å gi opp en utrolig komfortabel bosituasjon som vil ta mye av gleden ut av det å være sammen med henne, tror jeg. Ikke vær så rask til å dømme. Jeg tror ikke noe på at noen av dere hadde vært i stand til å gå ned i levestandard for en kjæreste som dro økonomien deres ned heller. Det blir jo akkurat likt for meg med dama. Men jeg tror jeg trekker meg ut av tråden for svarene her er ikke bra for blodtrykket. Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[AnonymBruker]

Hadebra, lykke på reisen! Ikke bli en bitter kvinnehatende KG'er nå da!

*vinke med lommetørkle*

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[Gjest LadyGlaGla]

Ikke mye hjelpsomt her. Jeg ba ikke om å bli latterliggjort. Jeg i en heldig situasjon som jeg ikke vil gi slipp på uten god grunn og ingen ser ut til å kunne gi meg det. Jeg er glad i dama mi og tror jeg er en god kjæreste, men å flytte med henne betyr å gi opp en utrolig komfortabel bosituasjon som vil ta mye av gleden ut av det å være sammen med henne, tror jeg. Ikke vær så rask til å dømme. Jeg tror ikke noe på at noen av dere hadde vært i stand til å gå ned i levestandard for en kjæreste som dro økonomien deres ned heller. Det blir jo akkurat likt for meg med dama. Men jeg tror jeg trekker meg ut av tråden for svarene her er ikke bra for blodtrykket.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Jammen om jeg vet TS, men 99% av oss kvinner synes det er usexy med menn (menn ja, du skal forestille å være voksen nå) som bor hjemme hos sin mor etter de er ferdige med VGS. For meg var det en gledens dag å flytte hjemmefra da jeg var 19 år. Ja, jeg gikk ned i levestandard, men jeg fikk frihet og mulighet til å utvikle meg til et voksent selvstendig menneske. Hva er du?

[Rosa Sitron]

Ikke mye hjelpsomt her. Jeg ba ikke om å bli latterliggjort. Jeg i en heldig situasjon som jeg ikke vil gi slipp på uten god grunn og ingen ser ut til å kunne gi meg det. Jeg er glad i dama mi og tror jeg er en god kjæreste, men å flytte med henne betyr å gi opp en utrolig komfortabel bosituasjon som vil ta mye av gleden ut av det å være sammen med henne, tror jeg. Ikke vær så rask til å dømme. Jeg tror ikke noe på at noen av dere hadde vært i stand til å gå ned i levestandard for en kjæreste som dro økonomien deres ned heller. Det blir jo akkurat likt for meg med dama. Men jeg tror jeg trekker meg ut av tråden for svarene her er ikke bra for blodtrykket.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Jeg har gått ned i levestandard for å bo med kjæresten min. Så det er virkelig ikke ett argument.

Syntes du er heldig ved at kjæresten din har holdt ut i 2 år jeg. Er selv 26 og hadde nok ikke blitt sammen en som uten grunn fortsatt bor hjemme. Og dine argumenter er ikke grunner i mine øyne.

[AnonymBruker]

Jammen om jeg vet TS, men 99% av oss kvinner synes det er usexy med menn (menn ja, du skal forestille å være voksen nå) som bor hjemme hos sin mor etter de er ferdige med VGS. For meg var det en gledens dag å flytte hjemmefra da jeg var 19 år. Ja, jeg gikk ned i levestandard, men jeg fikk frihet og mulighet til å utvikle meg til et voksent selvstendig menneske. Hva er du?

Paradokset er jo at jeg aldri ville tiltrukket henne hvis jeg gjorde som deg. Jeg ville ikke hatt råd til å dekke matbehovet og tilskuddene mine eller hatt tilgang til et godt treningssenter. Med masse ekstrajobbing hadde jeg sikkert ikke hatt overskudd til å trene heller. Jeg hadde ikke hatt råd til å ha bil og jeg hadde ikke kunne handlet fine klær. Jeg skjønner hva du mener, men spillereglene er litt forskjellige for menn og kvinner. Kvinner kan leve med dårlig råd å likevel ha det bra sosialt, det kan dessverre ikke menn. Ingen av de hardtarbeidende kompisene mine er i stand til å få seg dame, selv om flere av dem ser bra ut. De har rett og slett for mye å gjøre og for lite investert tid i seg selv å tilby. Det er også det som gjør det så vanskelig å skulle flytte sammen med henne, for når hun vil at jeg skal forplikte meg mer til voksenlivet vet jeg at hun kommer til å bli mindre tiltrukket av meg. Enda verre er det at jeg sikkert ikke klarer å opprettholde en attraktiv overflate for andre kvinner....

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[Betasuppe]

Paradokset er jo at jeg aldri ville tiltrukket henne hvis jeg gjorde som deg. Jeg ville ikke hatt råd til å dekke matbehovet og tilskuddene mine eller hatt tilgang til et godt treningssenter. Med masse ekstrajobbing hadde jeg sikkert ikke hatt overskudd til å trene heller. Jeg hadde ikke hatt råd til å ha bil og jeg hadde ikke kunne handlet fine klær. Jeg skjønner hva du mener, men spillereglene er litt forskjellige for menn og kvinner. Kvinner kan leve med dårlig råd å likevel ha det bra sosialt, det kan dessverre ikke menn. Ingen av de hardtarbeidende kompisene mine er i stand til å få seg dame, selv om flere av dem ser bra ut. De har rett og slett for mye å gjøre og for lite investert tid i seg selv å tilby. Det er også det som gjør det så vanskelig å skulle flytte sammen med henne, for når hun vil at jeg skal forplikte meg mer til voksenlivet vet jeg at hun kommer til å bli mindre tiltrukket av meg. Enda verre er det at jeg sikkert ikke klarer å opprettholde en attraktiv overflate for andre kvinner....

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Hvis du hadde jobbet som gatefeier, og forventet og bo på Manhattan i New York City, så hadde jeg trodd deg. Men ikke kom her og si at du ikke har råd til mat og tilskudd pga. at du bor deg ihjel. Og dessuten vil dere dele bosted, så da blir jo leia delt på to.

Merkelig hvordan "alle andre" på og under din alder greier dette helt fint, og kan trene og ha dame?

[Gjest LadyGlaGla]

Paradokset er jo at jeg aldri ville tiltrukket henne hvis jeg gjorde som deg. Jeg ville ikke hatt råd til å dekke matbehovet og tilskuddene mine eller hatt tilgang til et godt treningssenter. Med masse ekstrajobbing hadde jeg sikkert ikke hatt overskudd til å trene heller. Jeg hadde ikke hatt råd til å ha bil og jeg hadde ikke kunne handlet fine klær. Jeg skjønner hva du mener, men spillereglene er litt forskjellige for menn og kvinner. Kvinner kan leve med dårlig råd å likevel ha det bra sosialt, det kan dessverre ikke menn. Ingen av de hardtarbeidende kompisene mine er i stand til å få seg dame, selv om flere av dem ser bra ut. De har rett og slett for mye å gjøre og for lite investert tid i seg selv å tilby. Det er også det som gjør det så vanskelig å skulle flytte sammen med henne, for når hun vil at jeg skal forplikte meg mer til voksenlivet vet jeg at hun kommer til å bli mindre tiltrukket av meg. Enda verre er det at jeg sikkert ikke klarer å opprettholde en attraktiv overflate for andre kvinner....

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Ojojojoj, så bortskjemt du er! Jeg måtte faktisk flire da jeg leste dette. Du vet at du er veldig heldig som har fått deg dame? Jøsses???!!!

Du bor hjemme hos mamma, ingenting av det du bekskriver her veier for det på kjønnsmarkedet, generelt sett. Men for all del, det var spennede å få en mammagutts betraktninger på tingenes tilstand da, og du velger selvsagt selv hvordan du vil leve. Jeg skal ikke dømme deg, men vær obs på at de fleste andre vil gjøre det.

Og, du er en gutt, ikke MANN. Menn klarer seg selv de

Endret 4. april 2014 av LadyGlaGla

[AnonymBruker]

Men hvordan skal du opprettholde interessen hennes uten å bygge deg egen fremtid, egen inntekt, egen bolig, egen bil, egen karriere... uten å leve som en guttunge i skyggen av dine foreldre? Å bli mannemann er ikke bare proteinpulver og "dont forget leg-day!"-kalender på veggen.

Dessuten bygger det muskler med hagearbeid, grøftedrenering og oppussing også. Bieffekten er at jenter liker dobbelt resultat av den svettingen.... Ikke bare kroppen men redebyggingen også. Å bli boende i dine foreldres rede og nyte av deres frukter strider litt mot naturen rett og slett. Hvilke svar var du ute etter?

Vit dette - om hun lufter bekymringene sine på et forum eller til venninner, så vil meningene se ut slik som de svarene du har fått. Hun vil bli rådet til å finne noen andre, da du er for barnslig, for umoden og "undateable".

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

Hvis du hadde jobbet som gatefeier, og forventet og bo på Manhattan i New York City, så hadde jeg trodd deg. Men ikke kom her og si at du ikke har råd til mat og tilskudd pga. at du bor deg ihjel. Og dessuten vil dere dele bosted, så da blir jo leia delt på to.

Merkelig hvordan "alle andre" på og under din alder greier dette helt fint, og kan trene og ha dame?

Jeg tror ikke du vet hvor mye det koster å ha tilgang til rett kosthold pluss litt annet for å opprettholde fysikken min. Alle andre på min alder klarer definitivt ikke å trene å ha dame samtidig. De flest gjør enten det ene eller det andre. Selv om jeg bor hjemme så sitter jeg ikke på ræva. Jeg jobber hardt, men så er jeg motivert av at alt ikke slukes av regninger og husleie. Det hadde ikke blitt mye liv av det.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff