Flytte sammen - blir mast på....

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i snart to år og nå vil hun at vi skal flytte sammen Jeg føler meg ikke klar for det og jeg har det veldig bra hjemme. Jeg bor fortsatt hjemme hos foreldrene mine og her har jeg alt jeg trenger. Jeg trenger bare rydde etter meg selv å slå plenen noen ganger i året, mens jeg vet dama er utrolig sjalu på det. Når jeg har ligget over til henne har hun nevnt flere ganger at jeg ikke kan bo hjemme resten av livet, noe jeg forstår, men akkurat nå trives jeg her. Hun har det også utrolig rydde hos seg og jeg vet hun forventer at jeg skal bidra med koppvask, middagslaging og støvtørking jeg også, noe jeg vet jeg kommer til å slite med. Vanskelig å motivere seg for og samtidig er jeg elendig til det. Ellers er jeg veldig glad i henne, men føler at det å flytte sammen fortsatt blir en for stor greie. Hvordan kan jeg legge den diskusjonen død for en stund uten at hun gir helt opp og slår opp med meg? Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Hva slags jobber har dere? Er dere studenter?

Du får være litt realistisk og tenkte økonomisk. Man sparer utrolig mye penger på å bo hjemme. Husleie, vann, strøm, kommunale avgifter, reisepenger, treningssenter, skolepenger, matbudsjett ++++. ALT koster og man innser ikke hvor godt man har det før man flytter ut

Jeg skjønner godt hun vil flytte ut og få seg noe med kjæresten, men jeg hadde ikke flyttet ut med mindre jeg var over 25 år og MÅTTE ut..

(Til dere som måtte reagere på dette innlegget, jeg er 22 år, studerer 100% og jobber ved siden av studiene for å få råd til mat+husleie. Jeg har rett til å være litt realistisk og negativ )

Anonymous poster hash: 794f8...62f

[AnonymBruker]

Jenter flest er flinke til å råde hverandre til en ting. Aldri ta over en type rett fra mammas favn. Det blir bare slitsomt og dama vil tre inn i en masete morsrolle. Så hun er nok klar over faren. Men hun er også trolig klar over at til lengre du venter under mors vinge, til mer bortskjemt blir du. Det er såklart fint å spare penger hjemme, men det å flytte ut og bo på egen hånd, gjøre vedlikehold og renhold selv, betale regninger og ta koppevasken etter bruk er faktisk noe som hører med det å bli voksen. Om foreldrene dine lar deg slippe med så lite og du er 17+ år i alder, så er det nesten så jeg vil påstå at de gjør deg en skikkelig bjørnetjeneste.

Dama di vil neppe vente på deg for alltid mens du bor hjemme. Hun er kanskje irritert over at dere alltid må være hos henne i hennes leilighet som hun betaler leie for og hun vasker og hun vedlikerholder for at DERE skal få ha privatliv, noe dere ikke har like mye av på gutterommet ditt. At hun da forventer at du hjelper til litt, er vel helt naturlig.

Så om du drar dette ut, vil hun nok bli lei og gå. Om du flytter inn hos henne og ikke gjør en innsats for konge og fedreland for at hun skal slippe å oppdra deg, så vil hun trolig også bli lei og gå.

Moren din holder på å lage en "undateable guy" av deg. Bare så du vet det.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Hva slags jobber har dere? Er dere studenter?

Du får være litt realistisk og tenkte økonomisk. Man sparer utrolig mye penger på å bo hjemme. Husleie, vann, strøm, kommunale avgifter, reisepenger, treningssenter, skolepenger, matbudsjett ++++. ALT koster og man innser ikke hvor godt man har det før man flytter ut

Jeg skjønner godt hun vil flytte ut og få seg noe med kjæresten, men jeg hadde ikke flyttet ut med mindre jeg var over 25 år og MÅTTE ut..

(Til dere som måtte reagere på dette innlegget, jeg er 22 år, studerer 100% og jobber ved siden av studiene for å få råd til mat+husleie. Jeg har rett til å være litt realistisk og negativ )

Anonymous poster hash: 794f8...62f

Hun er 26, jeg blir det i løpet av sommern.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[Pinto2013]

Jeg respekterer at det er et stort steg å flytte sammen, da man på mange vis gjør forholdet mer seriøst. Samtidig så lurer jeg på om det er denne forpliktelsen som hindrer deg fra å ville flytte inn med kjæresten din, eller om det er latskap?

Hvis den eneste grunnen til at du ikke vil flytte ut fra foreldrene dine er at du ikke lenger vil ha gratis hushjelp, så skjønner jeg godt at dama di reagerer. For min del er det ikke mye som er like usexy som en "mann" som er giddaslaus, lat og lite selvstendig.

Når det gjelder hvordan du skal få lagt denne situasjonen død, så tror jeg det beste er å være helt ærlig. Si til henne at du ikke er klar til å leve som en voksen, og at du foretrekker at mor og far forsørger deg, lager mat til deg, rer sengen din og vasker trusene dine. Om dette gjør at hun slår opp med deg, det er jo vanskelig å si. Hvor gammel er du?

[Betasuppe]

Hun er 26, jeg blir det i løpet av sommern.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Da er det vel på tide å komme seg ut av mammas gode rede uansett? Krangel om husarbeid vil det bli uansett

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at dama di maser. Hun er vel redd for at jo lenger du bor hjemme, jo verre blir det. Du er jo allerede alt for bortskjemt og lat.

Husarbeid må foresten de fleste gjøre uansett om de er 18 eller 77, så det må du nok bare forberede deg på å gjøre uansett om du vil eller ikke. De færreste har lyst til å gjøre husarbeid.

Anonymous poster hash: a383e...fd0

[AnonymBruker]

Da er det vel på tide å komme seg ut av mammas gode rede uansett? Krangel om husarbeid vil det bli uansett

Jeg skjønner at det er vanlig å flytte ut i min alder, men jeg har liksom ikke lyst. Jeg trives utrolig godt her og et annet sted ville føltes så fremmed.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[Marie90]

Ikke flytt sammen med henne bare fordi hun maser.

Jeg er enig med andre her i at din mor gjor deg til en "undateable" men det er ditt problem. Jeg hadde nok ikke datet en 26åring som fortsatt bor hjemme og er fornoyd med det.

Men det er du som må ta tak i dette. Når det kommer til stykket hjelper det ikke for en kvinne å presse en mann til å ta valgene hun mener han må ta. For som regel vil han ikke respondere på det og om han så gjor det vil hun ikke respektere ham vel vitende om at han gjor X eller Y bare fordi han blir beordret til det, og ikke utifra egne impulser.

Si det som det er - du er en mammagutt og er komfortabel der du er. Hvis hun slår opp med deg så er det slik det er og ingenting annet å gjore med det.

Denne diskusjonen kan nok ikke "legges dod". Det å bo hjemme hos foreldre blir jo mer negativt jo lenger tiden dras ut, ikke mindre.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at det er vanlig å flytte ut i min alder, men jeg har liksom ikke lyst. Jeg trives utrolig godt her og et annet sted ville føltes så fremmed.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Voks opp, og vær glad dama de holder ut med deg. Å være så uansvarlig er noe av det mest turnoffe med menn. Fatter ikke at foreldre kan la barna sine bli så tafatte som det her.

Anonymous poster hash: 5b1da...dcc

[AnonymBruker]

Et annet sted er fremmed.... til du lager et hjem av det. Den holdningen du har viser at du kommer til å bli en sånn "mamma gjør det ikke sånn"-type. Jeg hadde en sånn. Vi flyttet sammen som 19-åringer. Jeg hadde da tre år på hybel bak meg og han kom rett fra fanget til "ho mor". Første gang han skulle gjøre ting (som vaske klær eller sette på oppvaskmaskinen) så demonstrerte jeg. Han måtte gjøre selv. Det tok litt innkjøring til, men han er nå 13 år etter en fantastisk moden ektemann og sammen har vi lært oss å male vegger, plante hekk, legge laminatgulv og skru opp flatskjermen på murveggen. Da vi var 25 kjøpte vi bolig sammen. Hans foreldre ble skilt året etter og moren hans bor nå i en trang toromsleilighet. Skal du bygge din egen fremtid, eller klynge deg til egen barndom? For det er ikke sikkert barndomshjemmet blir stående som det er til evig. Og årene går fort. Å flytte ut av redet for første gang som 30-åring er noe jeg forbinder med mennesker som jobber i vernede bedrifter. Beklager, men. Fakta.

Foreldrene dine forsvinner ikke selv om du flytter ut. Og du MÅ ikke flytte inn hos damen. Du kan feks forsøke en egen leilighet en periode. Få hjelp til å komme i gang, nyt friheten uten mas, og lær deg å bli voksen.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

Er du 25 år og fortsatt boende hjemme hos din mor?

Anonymous poster hash: a85bf...0c7

[Betasuppe]

Jeg skjønner at det er vanlig å flytte ut i min alder, men jeg har liksom ikke lyst. Jeg trives utrolig godt her og et annet sted ville føltes så fremmed.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

Det spørs om du er mer glad i å bo hjemme hos a mor, enn å fortsette forholdet med hun dama, for hun kommer ikke til å roe seg med det første. Hun vil ha et samboerforhold.

[Druid]

Voks opp, og vær glad dama de holder ut med deg. Å være så uansvarlig er noe av det mest turnoffe med menn. Fatter ikke at foreldre kan la barna sine bli så tafatte som det her.

Anonymous poster hash: 5b1da...dcc

Helt enig , dette var scary: 25 år og knapt tenåring mentalt.

[AnonymBruker]

En annen ting jeg reagerer på er at du er 26, har vært sammen med dama di i to år, men du velger mamma før henne. Det kommer faktisk en tid hvor et parforhold er "oss to mot verden", og ikke "oss to og mammaen min mot verden". Sånne forhold havarerer alltid.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

Et annet sted er fremmed.... til du lager et hjem av det. Den holdningen du har viser at du kommer til å bli en sånn "mamma gjør det ikke sånn"-type. Jeg hadde en sånn. Vi flyttet sammen som 19-åringer. Jeg hadde da tre år på hybel bak meg og han kom rett fra fanget til "ho mor". Første gang han skulle gjøre ting (som vaske klær eller sette på oppvaskmaskinen) så demonstrerte jeg. Han måtte gjøre selv. Det tok litt innkjøring til, men han er nå 13 år etter en fantastisk moden ektemann og sammen har vi lært oss å male vegger, plante hekk, legge laminatgulv og skru opp flatskjermen på murveggen. Da vi var 25 kjøpte vi bolig sammen. Hans foreldre ble skilt året etter og moren hans bor nå i en trang toromsleilighet. Skal du bygge din egen fremtid, eller klynge deg til egen barndom? For det er ikke sikkert barndomshjemmet blir stående som det er til evig. Og årene går fort. Å flytte ut av redet for første gang som 30-åring er noe jeg forbinder med mennesker som jobber i vernede bedrifter. Beklager, men. Fakta.

Foreldrene dine forsvinner ikke selv om du flytter ut. Og du MÅ ikke flytte inn hos damen. Du kan feks forsøke en egen leilighet en periode. Få hjelp til å komme i gang, nyt friheten uten mas, og lær deg å bli voksen.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

Jeg har tenkt på det med å flytte ut for meg selv. Foreldrene mine bygger ut og er villige til å leie en 30 kvm hybel til meg veldig rimelig hvis jeg vil ha et sted for meg selv. Men jeg vet ikke hvordan dama vil reagere på akkurat det. At jeg heller vil bo alene og at det også blir på tomta til foreldrene mine.

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[AnonymBruker]

Å få foreldrene dine som husverter hadde ikke vært noe sunnhetstegn for meg. I prinsippet så lager de større gutterom til deg, men kjøkkenkrok og eget bad. Som mor sikkert kommer til å hjelpe deg å vaske, og foreldrene dine vil neppe gi deg purregebyr om leien utelates en måned.

Flytt UT... for å lære deg å bli voksen. Ikke for å ha eget bad.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

(PS: Tror ikke dama di er sjalu på deg.. Jeg kjenner ikke mange i alderen 22+ år som ikke er studenter med økonomiske årsaker som lengter hjem til foreldrene sine. Det er like naturlig som å ønske privatliv på gutterommet når du er 13 år, det å ønske seg mer privatliv og et liv adskilt fra mor og far. Jeg flyttet hjemmefra som nevnt som 16åring på hybel. Flyttet hjem i ferier og helger. Og rett ut igjen på heltid etter VGS. Ikke fordi jeg ikke elsker foreldre og søsken. Men fordi det var deilig å utvikle meg selv, lære meg selv å kjenne, finne egne styrker og lage min egen fremtid. Så jeg tror ikke dama er sjalu på dine to runder plenklipp i året....)

Anonymous poster hash: e3bdf...296

[AnonymBruker]

Å få foreldrene dine som husverter hadde ikke vært noe sunnhetstegn for meg. I prinsippet så lager de større gutterom til deg, men kjøkkenkrok og eget bad. Som mor sikkert kommer til å hjelpe deg å vaske, og foreldrene dine vil neppe gi deg purregebyr om leien utelates en måned.

Flytt UT... for å lære deg å bli voksen. Ikke for å ha eget bad.

Anonymous poster hash: e3bdf...296

Hvorfor skal jeg bli en prinsipprytter å gjøre livet vanskeligere for meg selv enn jeg trenger å ha det?

Anonymous poster hash: d0d93...4ff

[AnonymBruker]

For all del, du kan velge å bli hjemme. Men da blir du trolig 44 år og spiser trailergrill på statoil på vei hjem til mammas lapskaus og nystrøkne boksershortser, og du har ikke hatt sex på tre år og kvinner skyr deg fordi de tror det feiler deg noe mentalt.

Du får et fantastisk lett liv. Hvorfor jobbe og gå på skole når mamma og pappa får pensjonspenger etterhvert? Da har jo de to GOD tid til å klippe plenen også, da kan du sitte på ræva 100% av tiden da! Tenk så fantastisk det blir!

Du velger såklart selv. Men du kommer ingen vei i livet der du har parkert deg nå. Du sitter fast i en hengemyr. Trives du, så bli sittende. Men alle kommer til å gå forbi deg der du sitter. Det er oppskrift på fremtidig depresjon og asosial atdferd.

Anonymous poster hash: e3bdf...296