Barnefar som gir etter for alt

[AnonymBruker]

Alle saker har tre sider: Den ene partens, den andre partens og sannheten!

Anonymous poster hash: 8a373...c16

[AnonymBruker]

Herregud ts du og bf er ikke sammen lengre

SLUTT OG LEGG DEG OPP i LIVET HANS!! Forlot du han også eller?

Først så dumper du han så legger du deg opp i livet hans og nå skal du jaggu ta fra han barnet som han faktisk prøver og være snill mot?? Neste er vel at du skal ha hele barnebidraget også?

Herregud! Ja han oppdrar ikke på samme måte som du ville valgt men vet du hva?

Det har han fullstendig lov til..

Vær glad for at barnet ditt har en far som faktisk stiller opp og prøver!

Anonymous poster hash: 30f94...cfd

[AnonymBruker]

Herregud! Ja han oppdrar ikke på samme måte som du ville valgt men vet du hva?

Det har han fullstendig lov til..

Vær glad for at barnet ditt har en far som faktisk stiller opp og prøver!

Anonymous poster hash: 30f94...cfd

Det er greit at foreldrene ikke oppdrar barnet på presist samme måte, men når det gjelder rutiner og grensesettinger, må foreldrene spille på lag. Når barnefaren motarbeider moren som i dette tilfellet, samtidig som farens regler påfører barnet usunne vaner, kan ikke dette forsvares på noen måte. Det er ikke tilstrekkelig at faren "prøver" å være en god far. Dersom ikke faren endrer kurs, bør dette bli en barnevernssak der hans egnethet som far stilles på prøve.

Anonymous poster hash: f8e53...394

[Gjest Riskjeks]

Kjære vene... Det nytter ikke å gjøre alt for barnet, når det man gjør er skadelig eller ødeleggende på sikt! Det finnes nok av de som slår barna, fordi de tror det er for barnets beste.

Å fore ungen med junk og ødelegge søvn er ikke å være dedikert, det er å være egoistisk. Far høster godene her og nå (med en blid unge som digger den snille pappaen sin), og ungen høster konsekvensene. Det er ungen som må slite med et ødelagt søvnmønster, det er ungen som må slite med diabetes og overvekt når den tid kommer. Det har overhodet ingenting med dedikasjon å gjøre, det er kun egoisme forkledd som snillhet!

Det er bare en her som mener at faren ikke skal ha samvær, så du trenger ikke henge deg opp i det. Men denne faren er altfor uansvarlig til å ha ungen annenhver uke, er helt enig i at han egner seg bedre som helgepappa hvis han ikke skjerper seg.

Helt enig.

[Gjest Blomsterert]

Ja, sånn kan det bli når foreldre ikke er sammen. Pappaen her vil tilbringe mest mulig tid med barnet. Og det er nå også påfallende at barnet ikke vil i barnehagen?

Syns godt pappaen kan ha henne hjemme jeg. Han bør dog skjerpe seg ang kostholdet.

Barn innretter seg etter omstendighetene.

Barnet vet forskjell på å være hos deg og pappaen. Du har dine rutiner og grenser, han har sine. Det beste ville jo vært om dere var enige, men barnet vet hva det har å forholde seg til der det er.

Du må nesten bare bite i det sure eplet, for det er t o foreldre her. Han virker som en engasjert pappa. Klag den dagen han ikke vil ha barnet!

[AnonymBruker]

Herregud ts du og bf er ikke sammen lengre

SLUTT OG LEGG DEG OPP i LIVET HANS!! Forlot du han også eller?

Først så dumper du han så legger du deg opp i livet hans og nå skal du jaggu ta fra han barnet som han faktisk prøver og være snill mot?? Neste er vel at du skal ha hele barnebidraget også?

Herregud! Ja han oppdrar ikke på samme måte som du ville valgt men vet du hva?

Det har han fullstendig lov til..

Vær glad for at barnet ditt har en far som faktisk stiller opp og prøver!

Anonymous poster hash: 30f94...cfd

Hvem sier jeg skal ta fra han barnet? Barnebidrag? Hvis jeg hadde brydd meg om penger, hadde jeg vel aldri gått med på 50/50 i utgangspunktet. Ikke forventer jeg at han skal oppdra "på samme måte" heller, for det tror jeg det er ytterst få foreldre som gjør i utgangspunktet etter ett brudd.

Det jeg derimot forlanger, er noe form for regler og struktur i oppdragelsen, synes du det er for mye å kreve? Tror du ikke jeg har lyst til å gjøre hyggeligere ting i mammauken min, enn å terpe og terpe på gammel lærdom som ikke blir fulgt hos pappa? Tror du jeg har lyst til å være den stygge ulven bestandig, bare fordi jeg vet viktigheten av å si NEI innimellom, mens faren ikke "klarer"?

Det handler ikke om å ha en flott far som "stiller opp å prøver". Enten får han ta sin del av ansvaret og samarbeide med meg, ellers må han gi det fra seg. At vi samarbeider, vil si at vi hjelper hverandre og skal gjøre det best og enklest mulig for hverandre, men han gjør det bare enklest mulig for seg selv.

Anonymous poster hash: 454cf...458

[xinnia]

Hvem sier jeg skal ta fra han barnet? Barnebidrag? Hvis jeg hadde brydd meg om penger, hadde jeg vel aldri gått med på 50/50 i utgangspunktet. Ikke forventer jeg at han skal oppdra "på samme måte" heller, for det tror jeg det er ytterst få foreldre som gjør i utgangspunktet etter ett brudd.

Det jeg derimot forlanger, er noe form for regler og struktur i oppdragelsen, synes du det er for mye å kreve? Tror du ikke jeg har lyst til å gjøre hyggeligere ting i mammauken min, enn å terpe og terpe på gammel lærdom som ikke blir fulgt hos pappa? Tror du jeg har lyst til å være den stygge ulven bestandig, bare fordi jeg vet viktigheten av å si NEI innimellom, mens faren ikke "klarer"?

Det handler ikke om å ha en flott far som "stiller opp å prøver". Enten får han ta sin del av ansvaret og samarbeide med meg, ellers må han gi det fra seg. At vi samarbeider, vil si at vi hjelper hverandre og skal gjøre det best og enklest mulig for hverandre, men han gjør det bare enklest mulig for seg selv.

Anonymous poster hash: 454cf...458

Ansvar for ett godt samarbeid går begge veier.. ikke at den ene sier " my way or the high way" som du på en måte sier her.

Synes du bør ta ditt ansvar for at dere skal samarbeid godt og få en time hos familievernkontoret.

[Gjest Riskjeks]

Ja, sånn kan det bli når foreldre ikke er sammen. Pappaen her vil tilbringe mest mulig tid med barnet. Og det er nå også påfallende at barnet ikke vil i barnehagen?

Syns godt pappaen kan ha henne hjemme jeg. Han bør dog skjerpe seg ang kostholdet.

Barn innretter seg etter omstendighetene.

Barnet vet forskjell på å være hos deg og pappaen. Du har dine rutiner og grenser, han har sine. Det beste ville jo vært om dere var enige, men barnet vet hva det har å forholde seg til der det er.

Du må nesten bare bite i det sure eplet, for det er t o foreldre her. Han virker som en engasjert pappa. Klag den dagen han ikke vil ha barnet!

Herregud, skulle tro det var en bragd bare en far gadd å være sammen med ungen sin... Lurer på hva dere hadde sagt om det var mor som hadde holdt på slik!

Skal man ikke kunne klage på den andre forelderen (les: far) med mindre han ikke vil ha ungene? Lurer på hvordan dere tenker... Å oppdra barna er like mye fars jobb som mors, i alle fall her hvor de har delt omsorg. Hvorfor skal det være greit at far er totalt ansvarsløs og ikke evner å sette grenser, bare fordi han er så "grei" at han vil ha barnet? Hallo, det er barnet hans, at han vil ha henne er ikke bra, det er en selvfølge!

[Gjest Blomsterert]

Herregud, skulle tro det var en bragd bare en far gadd å være sammen med ungen sin... Lurer på hva dere hadde sagt om det var mor som hadde holdt på slik!

Skal man ikke kunne klage på den andre forelderen (les: far) med mindre han ikke vil ha ungene? Lurer på hvordan dere tenker... Å oppdra barna er like mye fars jobb som mors, i alle fall her hvor de har delt omsorg. Hvorfor skal det være greit at far er totalt ansvarsløs og ikke evner å sette grenser, bare fordi han er så "grei" at han vil ha barnet? Hallo, det er barnet hans, at han vil ha henne er ikke bra, det er en selvfølge[/

i]!

Ok. Jeg tar poenget. Kunne godt droppet siste setning! Mener ellers det øvrige.