Brenne eller beholde dagbøkene mine?

[AnonymBruker]

Jeg brente mine dagbøker da jeg var 19 år etter at min daværende kjæreste hadde lest dem mens jeg ikke var tilstede. Ufattelig dårlig gjort! Siden har jeg ikke skrevet noe. Det er over 20 år siden, og i dag skulle jeg ønske at jeg hadde beholdt dem.

Ja, det var mye rart som stod i dem, men også mange minner.

I dag skulle jeg ønske jeg kunne se tilbake gjennom dagbøkene mine og se hvordan livet var for meg da jeg var ungdom Jeg husker selvsagt mye, men det hadde vært artig å lese det..

Anonymous poster hash: 39fd9...def

[Alvina]

Har skrevet flere tusen sider i dagbøker. Skrev aldri om ons og sånne ting, litt om forelskelser, men ikke intime detaljer, skrev vel en gang om noe som var "brennbart", men tusjet over det dagen etterpå.

Ingen av mine ekser har sniklest i dagbøkene (ikke som jeg vet), noe har jeg lest høyt til felles god latter, de lå også fremme på jenterommet når jeg var tenåring og jeg tror ikke foreldrene mine snek.

Når jeg dør er det likegyldig for meg om noen leser i dagbøkene jeg skrev som tenåring og ung voksen. Det er lenge siden jeg har tittet mellom permene, men skal ta de frem en dag. De to første dagbøkene jeg skrev ble borte i en brann. Kanskje det er derfor jeg sparer på de jeg har fått beholde.

Det er mange minner, kinobilletter, flybilletter, klistremerke og til og med glansbilder limt inn. For noen år siden leste jeg fra da jeg var cirka 15 og jeg ble forundret over hvor mye ansvar jeg hadde, for dyrene, huset, i ungdomsklubben, elevrådet. Hadde skrevet selv at jeg endelig har tid til å sette meg litt ned (jeg skrev ofte dagbok mellom alle pliktene) og måtte smile fordi det hørtes ut som jeg var en sliten, godt gift småbarnsmor med en hel ungeskokk å ta vare på.

Kommer aldri til å brenne eller kaste dagbøkene. Hvis noen vil lese en gang etter min tid, er det helt greit.

[Alvina]

Jeg brente mine dagbøker da jeg var 19 år etter at min daværende kjæreste hadde lest dem mens jeg ikke var tilstede. Ufattelig dårlig gjort! Siden har jeg ikke skrevet noe. Det er over 20 år siden, og i dag skulle jeg ønske at jeg hadde beholdt dem.

Ja, det var mye rart som stod i dem, men også mange minner.

I dag skulle jeg ønske jeg kunne se tilbake gjennom dagbøkene mine og se hvordan livet var for meg da jeg var ungdom Jeg husker selvsagt mye, men det hadde vært artig å lese det..

Anonymous poster hash: 39fd9...def

Det er poenget med å ta vare på dagbøker. De kan virke dumme, ikke minst like etterpå eller noen få år senere, men når man blir godt voksen er de unike. Trist at du brente dem i affekt.

[litle_my]

Jeg tok vare på mine til jeg var nesten 30 år. Da leste jeg gjennom dem, og sa farvel til "ungdomsutgaven" av meg selv og brente bøkene. Ville ALDRI at noen andre skulle ha lest dem, det var flaut nok å lese dem selv.

[AnonymBruker]

Behold. Jeg angrer på at min fra ungdomstiden ble ødelagt. Jeg skulle gjerne hatt noen etter mamma. Jeg suger til meg all info som kan si noe om henne som person og ikke bare mamma. Nå er det for sent å spørre. Legg dagbøkene i en bankboks. Da kan de kun leses når du er død.

Anonymous poster hash: b3a18...e51

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på det en stund og har lyst til å blir kvitt alle mine dagbøker. Det står så mye der jeg aldri mer vil lese og gud forby at noen skulle lese dem etter min død.

Men hvordan kan jeg bli kvitt dem? Jeg har ingen peis å brenne dem i eller noen som kan tenne opp et bål for meg. Har en makuleringsmaskin, men da må jeg ta fra hverandre alle bøkene og mate maskinen med fem og fem ark om gangen. Det kommer til å ta veldig lang tid og jeg vil bare slippe å se noe som helt fra de dagbøkene. Forslag?

Anonymous poster hash: 4ba1f...022