Hvordan er ditt forhold til svigerforeldrene dine?

[Gjest Muslingen]

Jeg og datteren min ble tatt imot med åpne armer da jeg ble sammen med min kjære. Svigers er to flotte mennesker som behandler datteren min som sitt eget barnebarn. Tulla kaller dem for besta og bestefar. :-)

Nå bor vi en times kjøring fra dem, men skal snart flytte til Tromsø. Så da blir det ikke besøk like ofte som nå nei... Det synes jeg er litt trist, jeg kommer til å savne dem. Og det sa jeg til svigermor også. Hun ble stor i øynene og sa at svigermødre vil man vel vanligvis ha på avstand. Men det var litt godt å se at hun ble veldig glad pga det jeg sa.

Hvilket forhold har du til dine svigerforeldre?

[viwi]

jeg har et kjempeforhold til mine svigerforeldre. De behandler meg som en datter- ja helt siden første møte. De er varme og gode og ærlige mennesker som respektere meg fullt ut. Bare så synd at vi bor så langt unna dem

[Gjest gjest1]

Eg har eit veldig godt forhold til svigerforeldra mine, og det blir berre betre og betre etterkvart som tida går. Dei vart frå seg av glede då dei fekk vite om forlovelsen igår! Gleda meg til å bli "ekte" svigerdotter eg... :-)

[Gjest the imp]

Har et helt ok forhold til mine svigerforeldre. De har tatt godt i mot meg og er absolutt hyggelige. Har ikke vært nok sammen med dem til å få noe nært forhold til dem, ettersom jeg bor på Østlandet og de bor i Trondheim.

[:-) anna]

Jeg har en svigerfar og hans kjæreste som han har funnet i godt voksen alder. Svigermor døde lenge før jeg kom inn i bildet.

Har et veldig godt forhold til begge to. Kjæresten er en fantastisk dame. Varm, klok raus og spennende. Jeg har det sjelden så hyggelig og interessant som sammen med henne. Men hun bor ikke sammen med svigerfar, så de har ikke et felles hjem.

Svigerfar er godt over 80 nå og preges av alderen. Har et godt forhold til ham også. Vi deler interessen for litteratur og jeg har hatt stor glede av å lese bøker som han har anbefalt meg. Men ettersom han er gammel og preget av det, og der er ingen "svigermor" til å skape et hjem å reise hjem til for mannen min, har vi nok et litt atypisk svigerforhold.

Omsorgen går mer fra oss til ham enn omvendt. Men det er helt i orden.

Han er veldig glad i oss og vi i ham.

[Gjest Fighter]

Kjemåegodt! Snakka nettopp med svigermor nå. hun er bare kjempekoselig :-)

[Arkana]

Jeg har et godt forhold til mine (kommende, siden vi ikke er gift ennå) svigerforeldre. De bor på en helt annen kant av landet da, så jeg ser dem bare et par ganger i året. De er litt kjedelige etter min mening, og vi har lite til felles, men de er hyggelige og koselige og jeg er overlykkelig over å ikke ha en svigermor som blander seg inn i alt og alle.

[Gjest Primula]

Jeg har et godt forhold til mine svigerforeldre. Jeg har blitt tatt godt i mot i familien, og heldigvis har familiene våre funnet tonen sammen også. Mine foreldre er ofte på besøk hos mine svigers og omvendt. Det synes jeg er koslig. Mine svigers er veldig flinke til å stille opp, uansett om det er barnepass, flyttehjelp, strikking av ulllugger( svigermor) eller ja, omtrent hva som helst. Vi bor et stykke unna dem, ca tre timers kjøring, men vi treffer dem ganske ofte.

[Gjest MrsL]

Et supert forhold til mine. Ble tatt godt i mot da jeg ble sammen med deres sønn og har fortsatt det gode forholdet.

Når de vil oss noe er det meg de kontakter og ikke sønnen.

Håper dette vil fortsette.......for bedre svigers kunne jeg ikke drømt om å få

[Gjest Trulselinemor]

Min svigerfar har vært død i 14 år så han fikk jeg ikke gleden av å bli kjent med.

Men svigermor har det forandret seg på disse 4 årene. Før hadde vi kjempe kontakt, men nå snakker vi knapt til hverandre. Hun har alltid behandlet sønnene sine forskjellig og det synes vi ikke var riktig. Vi prøvde å snakke med henne om det og hun nektet selvfølgelig. Det var ikke slik. Men det er det. Vi blir utnyttet mens den andre sønnen forsvarer hun hele tiden.

En gang så sa jeg meningen min (hun spurte hva jeg mente) og hun var da ikke enig med meg. Da var krigen i gang. Så etter det har vi knapt snakket noen få ordet.

Hun er ikke svigermoren min enda men hun kommer til å bli det en gang.

[Gjest Mrs. Potter]

Vi har et kjempegodt forhold. Jeg og sambo ikke gift,så de "maser" om både bryllup og barnebarn :-)

[Gjest gjest1]

Jeg har en veldig fin svigerfamilie. Både svigermor og svigerinne bor i samme nabolaget som oss, og det stortrives jeg med. Min svigermor er kunstner, og er en åpen og følsom sjel. Det er ikke til henne jeg går for å be om oppskrifter på kålruletter, men hun er en glimrende samtalepartner når det gjelder følelser, litteratur, kropp og ikke minst reiseliv. Svigerinnen min er blitt en av mine beste venninner. Så jeg har vært heldig med svigerfamilien min!

[Gjest Coral]

Forholdet er helt ok. Vi bor i samme by, og ses relativt ofte. Jeg og "svigermor" (vi er ikke gift ennå) blir nok aldri bestevenninner, er nok for ulike på for mange måter. Men vi har en god tone, og det er jeg glad for.

[Gjest Anonymous]

Hadde mye med svigers å gjøre da vi tidligere bodde i samme by, men nå har vi flyttet og det føles greit å få dem litt på avstand. Jeg ble tatt godt imot fra første stund, men etter noen år fikk også jeg merke svigefars psykopatiske trekk. Som jeg hadde benektet i lengre tid...

Det er stort sett hyggelig å være sammen med svigers, men det er forferdelig slitsomt å være på alerten hele tiden fordi det plutselig "smeller" av det de fleste ville oppfatte som bagatellmessig opptreden eller utsagn. Jeg er faktisk litt bekymret for våre kommende barn, for jeg har ikke lyst til at de skal lide under dette (noe de nødvendigvis ikke kommer til å gjøre i alle fall). Svigermor er helt topp, men føler seg alltid forpliktet til å mekle og forsvare svigerfar. :-(

[Bauche]

Jeg liker også mine svigerforeldre kjempegodt! De er varme, gode mennesker med et stort hjerte.

De er stolte over sønnen sin, og like stolt over meg...følte meg velkommen i huset fra første dag.

Ingen av de jeg kjenner har et grusomt forhold til sine svigerforeldre, så egentlig lurer jeg på om de hører til sjeldenhetene...?...

[Gjest tusjen]

Begge svigerforeldrene mine er døde. Jeg rakk å bli litt kjent med "svigermor". Hun var kjempehyggelig...

tusjen

[Gjest Hulderjenta]

Litt kinkig... Og sånn vil det alltid være, desverre. Men jeg ble tatt godt i mot og de liker meg, det går ikke på det. Det går på helt andre ting som jeg ikke vil utdype.

[Mel-anie]

Tror kanskje det er vanskelig for min mulige "kommende" helt å godta meg som svigerdatter, siden både min kjære og jeg har vært gift før.

Min sambo hadde vært skilt i flere år før han traff meg.

Jeg er jo ikke moren til hennes barnebarn, og det merkes godt. Hun vil veldig ofte prate om samboerens x, noe som kan være litt irriterende til tider. :evil:

Jeg er nok en person som heller kryper litt bort, enn brøyter meg fram. Jeg er hyggelig og åpen mot henne, og hun vet at sønnen hennes har det godt.

Vel, ting tar tid noen ganger. Håper på det beste.

Noen i samme situasjon, så send gjerne en pm.

[koldbruna]

Jeg har også en fint forhold til svigerfamilien min,selv om det i perioder har vært litt turbulent mellom oss.

Men det tror jeg det er i alle familier,at det er litt gnistninger i blant.

Føler jeg er blitt tatt godt i mot.

Koldbruna

[Gjest K]

Jeg er i den heldige situasjon at jeg har en fantastisk svigermor fra mitt første forhold som jeg har god kontakt med, min nåværende svigerfar er et veldig tilstedeværende menneske selv om han jobber 12 til 16 timer i døgnet så han er en skikkelig bestefar, men min nåværende svigermor er ikke det man kan si er en bestemor.. Vi har et godt forhold for all del, men hun har alltid vært den som sier hun skal stille opp og så kommer det som regel noe i veien da..

Hun jobber full tid, har flyttet for seg selv fordi hun ble syk av å være gift med svigerfar som hun sa - hun om det.. Men hun påpekte hvor viktig det var for henne å kunne fortsette å være farmor for ungene osv. En del av livet vårt og alt det der.. Problemet er at jeg får dårlig samvittighet hver eneste gang jeg må be henne om hjelp til barnepass - hver gang sier hun ja, for så å klage over hvor vanskelig det er å reise (5 mil) og hvor sliten hun er, hvor gjerne hun skulle ha slappet av osv..

Mannen min jobber borte i tre månder av slengen - så litt hjelp trenger man av og til.. Da er min ekx-svigermor en engel og stiller opp. Aldri nei, aldri klage - og begge ungene elsker henne.. Hun koker, baker, vasker og rydder og det er en fryd å ha henne i hus...

Ikke noen A4 situasjon - jeg vet..

Best av alt er at min mann også setter stor pris på henne - og hans familie kan ikke få fullrost henne nok for at hun stiller - det igjen setter svigermor i et vanskelig lys ikke sant??

Så hva gjør man da? Spør om hjelp hvor man får den betingelsesløst eller lever med klager og dårlig samvittighet mens man spør den som føler seg litt tilsidesatt??

K.