Jeg er fungerende alkoholiker

[AnonymBruker]

Jeg klarer meg ikke uten alkohol. Jeg drikker hver dag, og hater livet mitt. Allikevel klarer jeg meg i jobben min og fungerer greit. Drikker aldri på jobb, men pøser på når jeg kommer hjem.

Anonymous poster hash: b731f...c47

[Gjest Kvinneline]

Så flott at du fungerer til tross for drikkingen da.

[AnonymBruker]

På min forrige arbeidsplass var det en veldig flink ansatt som var periodedranker. Han var den mest kunnskapsrike av alle når han var i god form, men så ble han borte uten forvarsel i et par uker. Da drakk han. Så var han plutselig tilbake igjen.

Det var en relativ liberal arbeidsplass (dvs de ville strekke seg langt for å ha ham der) så sjefen gjorde ikke noe styr ut av dette.

Anonymous poster hash: 940a9...536

[Gjest miora]

Jeg klarer meg ikke uten alkohol. Jeg drikker hver dag, og hater livet mitt. Allikevel klarer jeg meg i jobben min og fungerer greit. Drikker aldri på jobb, men pøser på når jeg kommer hjem.

Anonymous poster hash: b731f...c47

Har du prøvd å oppsøke noen form for hjelp, da? Det at du kommer deg på jobb nå, gir ingen garanti for fremtiden. Skulle jo tro at du blir sliten av å holde på sånn også?

[Djungelvrål]

Jeg vil si at du i aller høyeste grad ikke er velfungerende.

[AnonymBruker]

Jeg klarer meg ikke uten alkohol. Jeg drikker hver dag, og hater livet mitt. Allikevel klarer jeg meg i jobben min og fungerer greit. Drikker aldri på jobb, men pøser på når jeg kommer hjem.

Anonymous poster hash: b731f...c47

Du kunne vært samboeren min du, eller snart X samboer.

Har du familie eller bor du alene?

Du er jo så å si aldri helt edru, hvilken type jobb har du å kjører du bil?

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

[Madelene B]

Du "fungerer" jo ikke , om du MÅ drikke hver dag.

[AnonymBruker]

Du "fungerer" jo ikke , om du MÅ drikke hver dag.

En alkoholiker tror at h*n er fungerende så lenge h*n klarer jobben sin. Men familiesituasjonen raseres ofte i tillegg til at det sosiale livet nok ikke er så fungerende da jeg tipper at ts trekker seg unna andre for å skjule at h*n er alkoholiker.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

[AnonymBruker]

Får jeg spørre hvorfor du drikker? Hvorfor fungerer ikke alkoholikere uten alkohol? Hvorfor går det ikke bare an å slutte? Hva er viktigst for deg? Familien eller alkoholen? Hva ville du gjort om familien fikk nok og dro?

Også vil jeg si deg at familien din, om du har noen har vondt på grunn av deg. De vil hjelpe deg, men du skyver dem unna. Du innser kanskje ikke problemet ditt og de er kanskje masete, men de maser fordi de er glad i deg, eller har sluttet fordi de har gitt opp, fordi du har gått så langt at de ikke klarer å forholde seg til deg med tanke på deres egen psykiske helse. Det er noen der ute som er villige til å hjelpe om du bare sier de magiske ordene. "Hjelp meg".

Også litt på den positive siden: Du har nettopp innrømmet ovenfor deg selv at du er en alkoholiker, dit kommer ikke alle. Det er første steget på vei til å bli en tørrlagt alkoholiker. Livet er fult av gleder, hvorfor kaste det bort på å drikke deg på tur hver dag?

Anonymous poster hash: 8469e...838

[Madelene B]

En alkoholiker tror at h*n er fungerende så lenge h*n klarer jobben sin. Men familiesituasjonen raseres ofte i tillegg til at det sosiale livet nok ikke er så fungerende da jeg tipper at ts trekker seg unna andre for å skjule at h*n er alkoholiker.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

Ah, jo det hørtes jo riktig ut... Dumt men sant..

Endret 2. april 2014 av Madelene B

[AnonymBruker]

På min forrige arbeidsplass var det en veldig flink ansatt som var periodedranker. Han var den mest kunnskapsrike av alle når han var i god form, men så ble han borte uten forvarsel i et par uker. Da drakk han. Så var han plutselig tilbake igjen.

Det var en relativ liberal arbeidsplass (dvs de ville strekke seg langt for å ha ham der) så sjefen gjorde ikke noe styr ut av dette.

Anonymous poster hash: 940a9...536

Sånn var pappa også.

Brilliant i jobben sin, drakk som en svamp på fritiden.

Så begynte han å dukke opp full på jobb, og da var det slutt...

Men det hender han blir kontaktet og spurt om hjelp når det dukker opp et problem ingen andre greier å løse. For han er egentlig genial.

Han drikker forøvrig mindre igjen nå.

Anonymous poster hash: 924f3...4f4

[AnonymBruker]

Ah, jo det hørtes jo riktig ut... Dumt men sant..

Føler at jeg har litt kunnskap om akkurat dette da jeg er samboer med en alkoholiker.

Han klarer også å følge opp jobben sin, men ser ikke at alle andre relasjoner forsvinner.

Han har sluttet å være med på familiebesøk, har ikke kontakt med venner lenger å tar ikke signalene mine når jeg påpeker at han er alkoholiker. Han vil ikke innrømme selv at han er det.

Jeg har tidligere flyttet fra han pga alkoholen, men han lovet bot og bedring. Så her er vi idag da, å drikkingen er værre enn noensinne. Han drikker rett og slett alkohol hver bidige dag, å han blir en X til sommeren da jeg ikke orker dette lenger.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

[Gjest chisandra]

Jeg klarer meg ikke uten alkohol. Jeg drikker hver dag, og hater livet mitt. Allikevel klarer jeg meg i jobben min og fungerer greit. Drikker aldri på jobb, men pøser på når jeg kommer hjem.

Anonymous poster hash: b731f...c47

Når noen hater livet sitt, er de ikke velfungerende. Du kan være det i jobbsammenheng, enn så lenge.

Alkoholisme har jo den leie tendensen at det ofte eskalerer, og da er løpet kjørt.

Søk hjelp, alkoholisme er en sykdom på linje med andre sykdommer - med de rettigheter det medfører.

Du er jo klar over alkoholismen din, det er bra!

[AnonymBruker]

Min samboer driver firma, han drakk bare mer og mer på kveldstid for og slippe unna "stresset". Dette helst etter jeg hadde lagt meg... Jeg syns det var rart at alt av alkohol "forsvant" så fort ut av barskapet. Til slutt fikk jeg nok, og ble litt engstelig. Så jeg tømte ut alt vi hadde av alkohol i huset, og gav han "forbud" mot og drikke alkohol i uke dagene, han drikker nå bare i helgene dersom det det er feiring av venner, firmatur e.l.

Han er nå mye mer opplagt, og fungerer mye bedre i hverdagen (med tanken på nok søvn osv).

Ville ambefalt deg, dersom du ikke har noen samboer, til og prate med familie/nære venner.

De kjenner deg best og mest sannsynlig de som kan klare og snappe deg ut av den lille bobbla du befinner deg i.

Anonymous poster hash: 99681...cc6

[AnonymBruker]

Det der kommer bare til å fungere helt til det ikke fungerer lengre, og da er løpet kjørt.

Få deg hjelp før det er for sent.

Anonymous poster hash: 6bf92...cfc

[Druid]

Du "fungerer" jo ikke , om du MÅ drikke hver dag.

Når vi snakker om "fungere", snakker man typisk kun om man tilfredstiller de grunnleggende behovene : Gå på jobb for å tjene penger, spise og opprettholde normal sosial kontakt. Det er fullt mulig å fungere godt som alkoholiker , på samme måte som man kan fungere med andre typer sykdommer.

Jeg har en kollega som fungerer på samme måte som TS. Vi hjelper så godt vi kan, men vi kan ikke leve livet hans. Og vi vet at sykdommen hans har konsekvenser; økonomisk ser jeg utfordringen, men på grunn av min egen bakgrunn, strekker vi oss langt for å sikre at han kan fortsette å jobbe hos oss.

Erfaringsmessig kan alkoholikere fungere hele livet som alkoholikere så lenge det blir tilrettelagt for dem; jeg kjenner periodedrankere som har levd til 89 med kone , barn og jobb.

Det er en sykdom, den har konsekvenser, men dagens trakasering av alle som har en avhengighet er uverdig og virker mot sin hensikt.

Endret 2. april 2014 av Druid

[Madelene B]

Føler at jeg har litt kunnskap om akkurat dette da jeg er samboer med en alkoholiker.

Han klarer også å følge opp jobben sin, men ser ikke at alle andre relasjoner forsvinner.

Han har sluttet å være med på familiebesøk, har ikke kontakt med venner lenger å tar ikke signalene mine når jeg påpeker at han er alkoholiker. Han vil ikke innrømme selv at han er det.

Jeg har tidligere flyttet fra han pga alkoholen, men han lovet bot og bedring. Så her er vi idag da, å drikkingen er værre enn noensinne. Han drikker rett og slett alkohol hver bidige dag, å han blir en X til sommeren da jeg ikke orker dette lenger.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

OiOi, vet ikke helt hva jeg skal si! Men dette må jo være forferdelig for deg. Tungt og ensomt kanskje?

Håper det fikser seg for dere begge.

[AnonymBruker]

Mange som er periodedrankere, og mange av de fungerer veldig bra på overflaten. Men dessverre så er det ikke slik hjemme.

Anonymous poster hash: a7969...2d7

[AnonymBruker]

OiOi, vet ikke helt hva jeg skal si! Men dette må jo være forferdelig for deg. Tungt og ensomt kanskje?

Håper det fikser seg for dere begge.

Det er veldig tung og ensomt. Men nå orker jeg som sagt ikke mere. Har ordnet leilighet til meg og barnet som blir ledig til sommeren å ellers begynt å legge planer.

Mange som er periodedrankere, og mange av de fungerer veldig bra på overflaten. Men dessverre så er det ikke slik hjemme.

Anonymous poster hash: a7969...2d7

Stort sett så vil det vel på et eller annet tidspunkt rakne helt. Enten ved at de mister familien eller gjør et feilgrep i jobben, blir tatt for fyllekjøring osv.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9

[AnonymBruker]

Det der kommer bare til å fungere helt til det ikke fungerer lengre, og da er løpet kjørt.

Få deg hjelp før det er for sent.

Anonymous poster hash: 6bf92...cfc

Til slutt så vil det gå hull på boblen å det begynner å rakne for alkoholikeren å familie, jobb, økonomi å ikke minst helsen står på spill.

Anonymous poster hash: a8eaf...ba9