Møter ikke "den rette" - leve alene?

[AnonymBruker]

Dere som ikke har møtt en dere føler dere har 100% kjemi med/deler de samme verdiene med, velger dere da å leve alene, eller "ta til takke" med en dere trives sånn midt på treet med? Jeg tenker at det jo ikke er en selvfølge å treffe "den rette", tross alt.

Anonymous poster hash: 21dcf...bc3

[Gjest Kv84]

Alle gifter st nå, så får bare vente i 10-15 år så er drømmemannen singel..

[AnonymBruker]

Lever aleine enn og være sammen med en jeg ikke føler 100% for.

Anonymous poster hash: 5512f...c41

[BlueBella]

Jeg ville aldri tatt til takke med en mann jeg ikke er 100% sikker på at er den rette for meg. Det er et menneske du skal dele livet ditt med for en lang lang periode, kanskje ha barn med og dermed være bundet til resten av livet enten du vil eller ikke. Heller være alene enn å ta til takke med noen!

Jeg er godt gift med den personen jeg vet kommer til å være der for meg hver eneste dag resten av livet. Det unner jeg alle! Men om jeg ikke hadde funnet ham så hadde jeg helt fint kunnet ta var på meg selv resten av livet også.

[Kontormus]

Det er nok mange som firer på kravene for å få drømmen om egen familie i eget hjem oppfylt, men som aldri ville innrømme det. Ikke for seg selv engang.

[Gjest Riskjeks]

Det er nok mange som firer på kravene for å få drømmen om egen familie i eget hjem oppfylt, men som aldri ville innrømme det. Ikke for seg selv engang.

Det tror jeg også.

Jeg gjorde det selv en gang - og jeg er skilt Men man lærer så lenge man lever, og jeg kommer aldri til å inngå kompromisser med meg selv på den måten igjen. Levde alene i flere år etter skilsmissen før jeg møtte min nåværende kjæreste. Hadde et par tilbud, men var ikke interessert nok. Han jeg er sammen med nå, passer jeg hundre ganger bedre sammen med enn eksmannen min.

[Linkas]

Har gitt opp jakta på en mann... Skulle han komme deisende ned i fanget mitt, selvsagt tar jeg han, men tviler sterkt.. Så lever heller livet med meg, gutta mine å trening. Skummelt at akkurat det er blitt min nye hobby, jeg som aldri hat trent i mitt liv

En kompis mente at drømmemannen min ville til slutt være på plass, var bare å være tålmodig.. Og det har jeg vært i mange år nå

[Medusa13]

Alene

[AnonymBruker]

Alene

Singel er ikke det samme som "alene".

(nei, ikke ment som kverulering, bare... man trenger ikke være ensom bare fordi man er singel)

Anonymous poster hash: 8fbe1...66c

[Veggdyret]

Jeg ville heller ha vært alene enn å være sammen med en som var "bare ok". Igrunnen syntes jeg det var veldig fint å være alene også.

Men så fant jeg drømmemannen så nå er jeg gift og har barn. Og angrer ikke det minste på det.

[AnonymBruker]

Jeg innrømmer glatt (anonymt) at det kan godt hende det er andre menn der ute som er mer rett for meg enn mannen min. Jeg vet ikke av noen, altså, men de finnes nok. Sorry, tror altså ikke på en one and only.

Mannen min er flott, snill og hjelpsom. Vi har to nydelige barn. Jeg er der jeg vil være i livet. Har ikke kriblende romantiske følelser for ham, men savner ikke det. Er mer praktisk anlagt enn romantisk. Vi deler interesser og har samme innstilling til livet. Jeg er heldig som møtte ham.

Anonymous poster hash: f801e...f22

[AnonymBruker]

Jeg er alene, heller enn å bli sammen med en som ikke er helt match.

Tenk om man går glipp av den rette fordi man er sammen med en random da?

Jeg tror det er viktig å vite at man kan klare seg selv, i stedet for å klamre seg fast til den første og beste.

Er forøvrig enig med hun som mener at mange firer på kravene i frykt for å ellers gå glipp av ekteskap og kids.

Anonymous poster hash: 4ae49...747

[Linkas]

Har prøvd ekteskap og kids.. Trives nok best utenfor det skapet. Med kids (og gjerne en mann etterhvert)

[Gjest Gjest]

Det er nok mange som firer på kravene for å få drømmen om egen familie i eget hjem oppfylt, men som aldri ville innrømme det. Ikke for seg selv engang.

Det tror jeg du har rett i. Man kan lure på mange par omkring seg...

[AnonymBruker]

Det er mange ting jeg kunne, og har, firet på, men ikke verdier og kjemi. Jeg har prøvd forhold der det ikke har vært på plass tidligere og det funker dårlig.

Det forholdet der vi ikke hadde samme verdier var det mye kjemi og følelser, men det tar på å inngå kompromisser med seg selv. Vi hadde heller ikke samme interesser.

Jeg hadde et forhold en periode der han var perfekt utenpå og jeg ønsket veldig sterkt at det skulle fungere, men vi konmuniserte dårlig. Varte ikke så lenge.

Nå har jeg funnet en mann som er likere meg enn noen jeg noen gang har truffet. Vi kommuniserer godt, ønsker de samme tingene i livet og har samme rolige lynne. I tillegg fungerer vi som bestevenner.

Han er ikke perfekt. Jeg tror ikke perfekt finnes. Men vi passer sammen på de tingene som virkelig har betydning. Det jeg nok har akseptert at mangler går på hans fysikk. Det setter begrensninger på sexlivet og fysisk aktivitet. Men han er søt og god, vi tenner på hverandre og koser mye, så det gjør ingenting.

Nå ville jeg uansett aldri i verden byttet ham ut!

Anonymous poster hash: 47e4a...f5c

[Gjest chisandra]

Heller singel til den rette dukker opp enn å sperre av for muligheten til å treffe denne ved å være låst opp i noe middels bra.

[Apehjerne]

Dere som ikke har møtt en dere føler dere har 100% kjemi med/deler de samme verdiene med, velger dere da å leve alene, eller "ta til takke" med en dere trives sånn midt på treet med? Jeg tenker at det jo ikke er en selvfølge å treffe "den rette", tross alt.

Anonymous poster hash: 21dcf...bc3

den rette er et latterlig begrep. man kan ha flere "rette" i løpet av livet. det skal vel godt gjøres å finne noen som er helt lik en selv. det hadde dessuten vært jævli kjedelig.

i forhold må man bøye seg for ulikheter, det kommer ikke flytende på en rosa sky

[AnonymBruker]

Dere som sier dere venter..tar dere den biologiske klokken med i betraktning?

Hvor gamle er dere og føler dere presset på å finne en mann før det er for sent å få barn?

Anonymous poster hash: 9767e...469

[AnonymBruker]

Jeg tror at grunnen til at så mange er single er at de har krav som er helt urimelige. En mann gjerne skal se sånn og sånn ut, han MÅ være så høy, han bør ha eget sted å bo, egen bil, tjene godt, ha formue (noen millioner er bra!), være snill, spandabel, ikke ditt eller datt, flink til ditt og datt etc etc etc.

Det er klart det at man kan ikke få i pose og sekk. De aller fleste finner ingen som er "100% rett". I hvertfall ikke hvis man har krav som de over.

Og det er tydeligvis sånn at jo eldre man blir, jo høyere krav har man.

Jeg vil ha en som er snill og GLAD i MEG jeg. En som ikke er utro og som er trygg og har en trygg jobb. Utseende er det ikke så nøye med.

Anonymous poster hash: e9515...68b

[AnonymBruker]

Jeg tror at grunnen til at så mange er single er at de har krav som er helt urimelige. En mann gjerne skal se sånn og sånn ut, han MÅ være så høy, han bør ha eget sted å bo, egen bil, tjene godt, ha formue (noen millioner er bra!), være snill, spandabel, ikke ditt eller datt, flink til ditt og datt etc etc etc.

Det er klart det at man kan ikke få i pose og sekk. De aller fleste finner ingen som er "100% rett". I hvertfall ikke hvis man har krav som de over.

Og det er tydeligvis sånn at jo eldre man blir, jo høyere krav har man.

Jeg vil ha en som er snill og GLAD i MEG jeg. En som ikke er utro og som er trygg og har en trygg jobb. Utseende er det ikke så nøye med.

Anonymous poster hash: e9515...68b

Du har antagelig litt rett. Men menn har også "urimelige" krav som gjør at vi vanlige kvinner blir avvist eller dumpa. Det går begge veger..

Anonymous poster hash: 9bcc4...458