Forvirret

[AnonymBruker]

Jeg er redd for at jeg er stygg. Hvordan kan jeg vite om jeg er det eller ikke?
Jeg kan være pen og tro at jeg selv er stygg, være stygg og tro jeg selv er pen eller å se meg selv realistisk. Men hvordan vet man det da?

På samme tid som jeg har disse tankene, tenker jeg at OM jeg er stygg.. Hva har det egentlig å si? I det store bildet, har det absolutt ingenting å si om jeg er stygg eller ikke.

Jeg vil dø akkurat nå (har ikke selvmordstanker) fordi jeg er redd for at noen andre skal dø før meg.
Men samtidig er jeg livredd for å dø, har dødsangst. Livredd for å ikke få levd til det fulleste før jeg dør.

Jeg er livredd for å bli gammel. Få rynker. Se gamlere ut, forfalle. Jeg kan til tider få hjertet i halsen og nesten begynne å gråte når jeg ser en skrøpelig gammel dame, fordi om jeg ikke er stygg nå, kommer jeg til å bli det. Og ikke nok med det, gå sakte, slite med å gjøre ting selv.
Men samtidig vil jeg jo leve så lenge som mulig.

Jeg vil bli makeupartist fordi det er min drøm. men samtidig føler jeg at det er et patetisk yrke. Folk dør av sult, blir voldtatt mm. hver eneste dag og jeg skal bare sminke folk? Hvorfor ikke gjøre alt i min makt for å hjelpe medmennesker?

Jeg vil shoppe, men etterpå får jeg vondt i magen av skyldfølelse. Det kunne jeg ha brukt på å donere bort eller kjøpe gaver til kjæresten, familie og venner. Jeg bor jo fortsatt hjemme så hvorfor bare bruke alt på egoistiske ting?

Er det normalt å tenke slik? Jeg vil ha livets "goder" i form av realistiske ting, men samtidig vil jeg leve så lite egoistisk jeg klarer.

I hver eneste person som lider, ser jeg meg selv. Det kunne vært meg.

Jeg er 17 år og vil ikke bli en dag eldre. Jeg vil være ung for alltid. Hadde jeg fått ett ønske, hadde det å vært ung for alltid. Aldri dødd. Jeg er livredd.

Anonymous poster hash: 86667...e0c