Den perfekte stemor - hvordan er hun

[AnonymBruker]

Dere må huske at barn er farget av sin livssituasjon, og det kan veldig godt hende at deres egne barn ikke er så perfekte når de er hos sin far og sin stemor.

Selvsagt. Men det er da sånt som den stemoren skriver om. Ser du ikke tegninga? Poenget er at det er vanskeligere å oppdra andres barn, ikke lettere. Derfor spør man om råd på et forum der man kanskje kan treffe på andre som har vært i en tilsvarende situasjon og få hjelp til å finne en løsning. Hvorfor er det så galt egentlig?

[Gjest Harriet]

Selvsagt. Men det er da sånt som den stemoren skriver om. Ser du ikke tegninga? Poenget er at det er vanskeligere å oppdra andres barn, ikke lettere. Derfor spør man om råd på et forum der man kanskje kan treffe på andre som har vært i en tilsvarende situasjon og få hjelp til å finne en løsning. Hvorfor er det så galt egentlig?

Jo selvsagt - men er det sånn man bør beskrive unger når man vet at sjansen er veldig stor for at egne barn er akkurat like hos sin stemor?

Jeg hadde fått mye mer forståelse for det å være stemor om innskriver hadde brukt litt mer forsiktig beskrivelse av sine stebarn enn det man ofte leser her på KG.

[Audry76]

Jeg tror et viktig poeng er at vi stemødre ikke elsker barna på den samme måte som foreldrene gjør. Derfor ser vi barna med helt andre øyne - både pga relasjonen til barna men også fordi vi ikke kjenner de like godt som foreldrene gjør.

Dette går begge veier - jeg regner da ikke med at min kjærestes barn elsker på samme måte som de elsker foreldrene.

Så når de blir eldre vil mine feil og mangler nok være mer tydelige, og kanskje ikke så lette å tilgi som når foreldrene kjefter, maser osv.

Vi har behov for å få noen råd på veien akkurat som sånn andre Kg-brukere - enten det dreier seg om egne barn, kjæledyr, ketchup og kjærester.

Kanskje vi også virker kritiske noenganger fordi vi kommer inn i etablerte rutiner - utfordrende både for stemødre med og uten egne barn. Vi uten barn bringer inn våre forventniger og ideer om familieliv og oppdragelse uten å ha prøvd de først.

Dette kan ofte føre til frustrasjon og en følelse av å ikke ha stemmerett.

Forestiller meg at for stemødre med egne barn er det en utfordring å få et felles regelsett opp i heimen. Nytter jo ikke hvis mors barn lever strengt sukkerfritt hvis fars barn spiser nugatti hverdag:-)

Løsningen er vel å gi nyfamilien tid.. ikke flytte sammen etter et kvarter, og sette barna i fokus. De er jo tross alt de som ikke har valgt hverken skilsmisse eller nye kjærester:-)

[Gjest gjest]

Som mamma ser jeg jo utfordringene med å bli enige om oppdragelse, men nå er det jo ofte sånn at mammaen og pappaen har vært enige i oppdragelsen i alle år, så det at ungene blir sånn eller sånn er et resultat av deres felles verdier. Det er ihvertfall min opplevelse. Min utfordring har vært at når min eks fikk ny kjæreste gikk alle våre felles regler i vasken, og han gjør ting jeg absolutt ikke er enig i! Det synes jeg er en kjempeutfordring, da jeg aldri hadde sett for meg at han skulle oppføre seg sånn som han gjør nå. Hans nye synes sikkert jeg er en pest og en plage, og at reglene her hjemme er helt feil, men hennes kjæreste har jo vært med på å utforme dem...

[Gjest Serena]

En person som har selvinnstinkt nok til å vite at det finnes ingen som er perfekte.

[Audry76]

Som mamma ser jeg jo utfordringene med å bli enige om oppdragelse, men nå er det jo ofte sånn at mammaen og pappaen har vært enige i oppdragelsen i alle år, så det at ungene blir sånn eller sånn er et resultat av deres felles verdier. Det er ihvertfall min opplevelse. Min utfordring har vært at når min eks fikk ny kjæreste gikk alle våre felles regler i vasken, og han gjør ting jeg absolutt ikke er enig i! Det synes jeg er en kjempeutfordring, da jeg aldri hadde sett for meg at han skulle oppføre seg sånn som han gjør nå. Hans nye synes sikkert jeg er en pest og en plage, og at reglene her hjemme er helt feil, men hennes kjæreste har jo vært med på å utforme dem...

Det forstår jeg godt! Jeg mener ikke at jeg skal inn å forandre alt jeg ikke er enig i - for barna har jo vært vant til en måte å gjøre det på i utgangspunket.

Men jeg innbiller meg at etter en skilsmisse vil det uansett bli to ulike måter å gjøre ting på - selv om verken mor eller far får nye kjærester.

Hos oss har jeg satt foten ned når det kommer til tv når vi spiser. De var vant til at man kunne se på tv og spise - mens jeg synes at et måltid med cartoon network i bakgrunnen ikke er så hyggelig. Jeg er nok også mer streng iforhold til at barna skal klare ting selv - at de ikke skal oppleve at det å være hos pappa er lik hotellopphold.

Hvordan reglene rundt det er hos mor vet jeg ikke. Og det blander vi oss heller ikke i. Større ting som når eldstemann på 5 i en periode hadde et språk av en annen verden ringte kjæresten min til mor og hørte hvordan hun taklet det - så vi hadde samme konsekvens i begge hjem.

[Pinkee]

Løsningen er vel å gi nyfamilien tid.. ikke flytte sammen etter et kvarter, og sette barna i fokus. De er jo tross alt de som ikke har valgt hverken skilsmisse eller nye kjærester:-)

Hadde alle tenkt slik, hadde mange barn hatt et mye bedre liv.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at mange mødre som opplever at "pappas nye kjæreste forandrer alt" glemmer et par viktige ting:

1: Tida forandrer mye. Barna blir eldre, far opplever ting på en annen måte når han ikke lenger har mor å samarbeide med osv. Ting vil ofte forandre seg enten det er ny kjæreste med i bildet eller ikke.

2: En del menn (ikke alle, men en del) ser problemet underveis, men klarer ikke å håndtere det før han får en kvinne til å hjelpe seg. Vi liker å tro at likestillingen er nærmest fullendt i Norge i dag, men vi har fortsatt en lang vei å gå. At det er sånn er ikke alltid den nye kjærestens feil, selv om det er lett å se det sånn.