Vi med problemer med angst

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er 20 år og studerer mitt første år på høyskole. Og jeg sliter veldig. Jeg går rundt å er redd for å dø, og at det er noe som feiler meg hele tiden. Jeg føler meg konstant dårlig. Spessielt på skolen, jeg blir svimmel og får kjempe vondt i hode. Jeg har gått til legen og fikk sjekket blodtrykk og tatt andre forskjellige blodprøver, og alt var fint. Legen konstaterte med at jeg hadde en form for angst.

Det jeg lurer på da, er om flere opplever at de føler seg verre når de ikke er på hybeln/ hjemme? jeg føler jeg går rundt hele dagen å er bare svimmel. Kjennes ut som om jeg har drukket alkohol... Dette er veldig ubehagelig og ønsker denne angsten snart skal ta slutt. vært fint å få hørt hva andre har opplevd eller sliter med..

Anonymous poster hash: 3fa03...f78

[AnonymBruker]

Kanskje du føler deg verre da du er ute, fordi hybelen er ditt tilfluktssted?

Jeg har slitt med angst og min trygghet var å være hjemme og gjemme meg for "farene" der ute. Men det er ikke bra i lengden, og man blir ikke bedre av det.

Anonymous poster hash: ebfe5...bc5

[AnonymBruker]

Jeg sliter veldig med angst, og føler meg utrygg de fleste plasser.

Anonymous poster hash: fc4c1...381

[AnonymBruker]

Jeg sliter også med angst, går med en følelse av iro hele tiden, uansett hvor jeg er.

Det er helt forferdelig.. Klarer ikke å enjoye livet liksom. Trist :/

Anonymous poster hash: 2d4a7...129

[AnonymBruker]

Jeg slet veldig med angst i flere år,, men nektet å la angsten styre mitt liv. Jeg var som deg, følte alltid en uro alle andre steder en hjemme og begynte derfor å isolere meg. Det er det dummeste man gjør, for da blir det bare værre.

Frykten er urasjonell. Man må bare forstå dette. Man må skjønne hva angsten er for noe. Og tenke som så; hvor mange ganger dør du når du går ut av døra? Ingen? Så rart. Ergo angsten er urasjonell og ergo bortkasta energi.

Anonymous poster hash: c01aa...97e

[AnonymBruker]

Takk for svar ja jeg får håpe det er angst. Men det er så rart at jeg skal gå å være svimmel hele tiden. Jeg føler jeg blir spessilet værre på skolen. Trives ikke noe særlig der jeg bor nå heller. Har helst lyst å hjem til mamma og pappa og ikke minst kjæresten. Bare tanken på at jeg kanskje begynner å føle meg sånn når jeg våkner om morgenen, får jeg vondt i hodet og går å er svimmel og helt borte resten av dagen :S

Anonymous poster hash: 3fa03...f78

[ohdeergod]

har det sånn jeg og.. bare jeg går ut blant folk begynner hjertet mitt å banke, og jeg begynner å svette. jeg klarer liksom ikke feste blikket mitt noe sted, jeg ser mer rundt, og ser på folk, føler alle ser på meg. blir veldig paranoid og sliten av det. jeg har ofte vondt i skulderne, siden jeg spenner meg sånn.. klarer ikke slappe av ordentlig. flere som har det sånn? hva kan hjelpe?

[kamillete]

har det sånn jeg og.. bare jeg går ut blant folk begynner hjertet mitt å banke, og jeg begynner å svette. jeg klarer liksom ikke feste blikket mitt noe sted, jeg ser mer rundt, og ser på folk, føler alle ser på meg. blir veldig paranoid og sliten av det. jeg har ofte vondt i skulderne, siden jeg spenner meg sånn.. klarer ikke slappe av ordentlig. flere som har det sånn? hva kan hjelpe?

Jeg har hatt det sånn. Hadde sosial angst. Du må dessverre bare møte de ubehagelige situasjonene og aldri la ubehaget vinne over deg. Da blir det bedre, selv om det er vanskelig. Gjorde det med meg

[andreaaax]

Flere som har hatt brystsmerter som kjennes tung utog plages med å få puste ordentlig?

Har en lege nå som jeg går til, men føler ikke han snakker noe særlig, han bare nikker og jeg må prøve å fortsette samtalen, å si hvor jeg har vondt henn og hva jeg er redd for, som da er at jeg tror jeg skal dø. Jeg er livredd for at det er noe problemer med brystet/hjertet. Men synes ikke jeg får god nok hjelp av legen jeg har nå. Han sitter for det meste og nikker -.- hvordan skal jeg bli kvitt angst på den måten

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har adhd. Begynt med cipralex som legger et lokk på følelsene. Føler megi stedet susete og svimmel. Vet ikke hva som er værst. Vurderer å slutte men bare brukt de en uke.

Anonymous poster hash: 9331d...04d

[AnonymBruker]

Føler meg anspent og "på hugget" mye av tiden. Isolerer meg. Vet det ikke er bra men redd for andre folk.

Anonymous poster hash: 9331d...04d

[Gjest Chloe87]

Jeg tror jeg har adhd. Begynt med cipralex som legger et lokk på følelsene. Føler megi stedet susete og svimmel. Vet ikke hva som er værst. Vurderer å slutte men bare brukt de en uke. Anonymous poster hash: 9331d...04d

Pillene begynner først å virke etter seks uker så vent. Jeg går på samme tabeletter og er mye bedre.

[AnonymBruker]

Jeg var livredd også da jeg gikk på høyskole, angret på at jeg ikke sluttet.

Psykolog er det beste tipset.

Anonymous poster hash: 70525...0f2

[AnonymBruker]

Noen her som har kommet over sosial angst? Hvordan klarte dere det? ..

Anonymous poster hash: 6a4c4...62a

[AnonymBruker]

Noen her som har kommet over sosial angst? Hvordan klarte dere det? ..

Anonymous poster hash: 6a4c4...62a

Fysisk trening hjelper.

Anonymous poster hash: c36bf...9ee

[Amarinda]

Kognitiv terapi hjelper.

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg har adhd. Begynt med cipralex som legger et lokk på følelsene. Føler megi stedet susete og svimmel. Vet ikke hva som er værst. Vurderer å slutte men bare brukt de en uke.

Anonymous poster hash: 9331d...04d

Det tar sånn ca 3-5 uker før cipralex har noen virkning i det hele tatt så Cipralexen er det ikke

Anonymous poster hash: 3849a...fad

[AnonymBruker]

Noen her som har kommet over sosial angst? Hvordan klarte dere det? ..

Anonymous poster hash: 6a4c4...62a

Jeg kom over det med å begynne på Cipralex og aktivt oppsøke ubehagelige situasjoner som jeg unngikk tidligere sammen med masser av kognitiv tankegang. (Ta buss, gå på treningsenter, sitte på kafe alene, gå inn nye butikker/gater/stuasjoner, gå i butikken, snakke med fremmede/se på fremmede, se folk i øynene, ringe folk for å skravle eller ordne praktiske ting osv.)

Sleit med sosial angst og panikkangst fra jeg var 15 til jeg var 27 før jeg begynte på behandling, som 28 åring trappet jeg ned pillene og som 29 åring innså jeg at det var nesten helt borte. Nå som 35 åring har jeg kun litt "småstikk" av angst ett par ganger i året. Sosialangst går ikke bort av seg selv men krever beinhard jobbing, men det er går bort om man arbeider hardt for å bli kvitt det og fy å glad jeg er for at jeg faktisk tok tak i det! Livet er fantastisk uten angsten

Anonymous poster hash: 3849a...fad

[AnonymBruker]

Tips nummer en, to, tre og ti: få henvisning til psykolog! Studentsamskipnaden har dette. Angst er vanskelig å "kurere" alene. Det krever først en forståelse for hva det er, og ikke minst hva det IKKE er, og også en forståelse om hva som hjelper. Og det som hjelper er eksponering. Jeg sliter selv med sosial angst, panikkangst og generell angst. Jeg er trygg hjemme. Isolserte meg en periode mens jeg var i fødselspermisjon, men jeg skulle jo tilbake til studiet etter dette. Fet var grusomt, jeg taklet ikke å ta bussen, gå i forelesning, hente lille jenta i barnehagen, gå på butikken... Fikk hjelp av psykolog, går enda, og tar tilbake nye arenaer av livet mitt sakte men sikkert. Det er tungt, slitsomt og krevende, men også utrolig deilig å ta tilbake kontrollen over sitt egen liv. Masse lykke til til alle dere her som sliter. Og igjen: be om henvisning!

Anonymous poster hash: de1b4...a33

[Kvitveis]

Noen her som har kommet over sosial angst? Hvordan klarte dere det? ..

Anonymous poster hash: 6a4c4...62a

Kan ikkje sei eg er heilt kurert, men sleit mykje meir før.

Gjekk på lærarhøgskule, og måtte trena meg på å stå foran ein klasse og indervisa + vera "sjef" i klassen. Det har hjulpe meg veldig mtp. sosial angst Altså å utsetta seg gradvis for situasjonar ein er redd for