Mor, karriere, studier og alt annet!

[AnonymBruker]

Kjenner at stresset knyter seg i magen. På utsiden ser det sikkert flott og ressurssterkt ut. Full jobb, barn, aktiv som trener og div og så disse studiene som jeg trodde jeg ville!!

Hadde aldri trodd at jeg noen gang skulle føle meg så dum og lite reflektert. Masterstudier er ikke for pyser og nå når eksamen nærmer seg er det det jeg føler meg som. Har bare lyst å ta skylapper på, hoppe av studiet, vil ikke være flink jente som skal klare alt.

Lander nok på beina til slutt, men er det verdt det?

Lønnen øker ikke så mye, dessuten hater jeg vitenskapsteori og metode. Å Analysere tekster tar nattesøvnen fra meg.

Kan noen være så snill å fortelle meg at de har følt seg stokk dum innen dette faget, men likevel gjennomført!

Anonymous poster hash: 41b9a...bb1

[AnonymBruker]

Hvilket fag?

Anonymous poster hash: 86c5c...122

[AnonymBruker]

Nei det er ikke verdt det om du føler det slik. Høres ut som du tar en mastergrad for å imponere andre.

Anonymous poster hash: ddd79...65c

[SuperNova]

Alt går bra til slutt! Helt normalt å føle det slik når det nærmer deg eksamen. Stå på,

[Melodey]

Nei det er ikke verdt det om du føler det slik. Høres ut som du tar en mastergrad for å imponere andre.

Anonymous poster hash: ddd79...65c

Er det ikke det vi alle gjør da? Til en viss grad?

[AnonymBruker]

Er det ikke det vi alle gjør da? Til en viss grad?

Mulig. Men det burde jo være fordi man ønsker en annen type stilling enn den man har/kan få med det studiet man allerede har?

Anonymous poster hash: ddd79...65c

[Atrix]

kan du ikke ta mastergraden, men bruke et år ekstra på den eller noe, så får du litt bedre tid?

[AnonymBruker]

Mulig. Men det burde jo være fordi man ønsker en annen type stilling enn den man har/kan få med det studiet man allerede har?

Anonymous poster hash: ddd79...65c

Jo, men idag må man jo nesten har mastergrad i rengjøringsmidler og vasketeknikk for å få jobb som vaskehjelp på Linderud Senter så skjønner godt at TS vil ha mastergrad selv om hun akkurat nå føler det er for vanskelig.

Anonymous poster hash: acf4e...bb1

[AnonymBruker]

Ts her

Takk for svar:-)

Jeg gjør det ikke for å oppnå status, bare så det er sagt!

Jeg er i utgangspunktet faglig sterk i faget mitt(pedagogikk), får spennende jobbtilbud og har mye erfaring.

Målet er jo på sikt å få en jobb hvor jeg må ha mastergrad, dette er noe jeg har hatt lyst til lenge. Nå har barna blitt større og det er lettere å gjennomføre.

Var bare ikke forberedt på den følelsen av utilstrekkelighet og det å føle at de andre er mye smartere enn meg;-)

En del av frustrasjonen er på et helt annet felt, det er hvor få foreldre som stiller opp for barna sine. Det gjør at andre gjør mye mer, de stiller som arrangørene, trenere, klasserepresentanter, osv

Det hår bra, i går kveld toppet det seg, når andre stiller høyere krav til deg enn de gjør til seg selv.

De rundt meg støtter meg og tror på meg. Lurer av og til på når de skal gjennomskue meg;-)

Anonymous poster hash: 41b9a...bb1

[Eloise.]

På sikt skriver du.. Er det langt frem i tid du tenkte og bruke mastergraden?

Det er jo ikke noe poeng i å få mastergraden fortest mulig.

Ellers så kan det jo være du bare er sliten og har mindre tid enn andre, og derfor du føler deg litt utilstrekkelig?

Husker i alle fall meg selv under ett studie jeg hadde mindre tid enn mange andre, da jeg hadde et sykt barn. Var de som så på meg som om jeg var skikkelig dum. Men i ettertid ser jeg forklaringen, de hadde kanskje hele dagen og vie til oppgaven, jeg hadde noen timer på kvelden etter jobb og barna hadde lagt seg..

[AnonymBruker]

På sikt skriver du.. Er det langt frem i tid du tenkte og bruke mastergraden?

Det er jo ikke noe poeng i å få mastergraden fortest mulig.

Ellers så kan det jo være du bare er sliten og har mindre tid enn andre, og derfor du føler deg litt utilstrekkelig?

Husker i alle fall meg selv under ett studie jeg hadde mindre tid enn mange andre, da jeg hadde et sykt barn. Var de som så på meg som om jeg var skikkelig dum. Men i ettertid ser jeg forklaringen, de hadde kanskje hele dagen og vie til oppgaven, jeg hadde noen timer på kvelden etter jobb og barna hadde lagt seg..

Anonymous poster hash: 41b9a...bb1

[Gjest Delphina]

Jeg holder på med mastergraden, er hjemmeværende mamma, så ikke helt likt det din situasjon (får ikke møtt i forelesninger selv om jeg skulle ha vært tilstede). Er begrenset hvor mye jeg får gjort med studier gjennom dagen. Har gått gjennom så mange "Nei, dette går ikke" til "jooooda, dette går". Har 10 studiepoeng med studier igjen, dermed har jeg igjen selve oppgaven. Nå er jeg så nær slutten at jeg skal greie å få dette til. Det går bra til slutt!

Vi får jo ikke akkurat mye tid til studiene, vi er da ikke dumme og lite reflekterte. Det er bare det at det er så mye annet som okkuperer topplokket at studiene blir noe nedprioritert. Andre får jo mer tid på studiene enn oss. Kanskje du kunne vært litt mindre flink jente på enkelte punkter i livet, for noen måneder? Har selv måttet gi opp noen småting, men dette for en periode, så begynner jeg jo opp på det igjen.

Vil legge til at jeg har greid meg nogenlunde bra til tross for situasjonen, har C i snitt så langt.

[AnonymBruker]

Ts her

Ser at det siste innlegget mitt ikke kom fram som tenkt.

Takk for oppmuntrende ord, det hjelper:-) vet jo at jeg ikke er dum, sånn egentlig;-)

Sliter bare sånn med vitenskapsteorier og metode delen sv studiet. Klarer ikke helt å skille de og se tydelige forskjeller. Klarer ikke å forestille meg at det noensinne vil feste seg.

Er vel bare til å bite tenna sammen.

Anonymous poster hash: 41b9a...bb1

[Gjest Riskjeks]

Selvfølgelig skal du ikke slutte!

Alle føler det sånn i blant. Metode er også et ganske tungt/kjedelig fag. Det er bare å bite tenna sammen

[Atrix]

Har faktisk en venninne som også tok liknende master som din. Hun jobbet 80% ved siden av, men var til gjengjeld alene med 2 barn i den perioden, og for å toppe det hele så sliter hun også med dysleksi. Så alt er mulig hvis du tror at du kan greie det. Det gjelder vel egentlig bare å senke skuldrene, og ikke la deg stresse for mye av det. Hun jeg snakker om påstod i alle fall selv at hun lærte å prioritere tiden riktigere i den perioden.

[AnonymBruker]

Jeg tar også en master innenfor pedagogikk, og føler akkurat nå på det samme som deg. For min del tror jeg det har sammenheng med at det er veldig stressende periode akkurat nå, med mange innleveringer og annet som må gjøres, i tillegg til å lese til eksamen..

Prøver å motivere meg selv med å tenke på at det bare er en periode på et par mnd, og at selv om alt føles overveldende nå, så kommer jeg i mål uansett Prøv å finne frem til grunnen til at du startet... For meg var det høyere lønn, muligheter til jobb utenom "bare" lærer og høyere kompetanse

Dette går bra, bit tenna sammen nå, så får du en god sommerferie som premie når du er ferdig!

Anonymous poster hash: 1efee...ec1