Hva er det rette valget for meg?

[AnonymBruker]

Først og fremst: jeg håper noen vil ta seg tid til å hjelpe en forvirret jente!

Jeg går studiespesialisering, i 2. klasse. Jeg har realfag, med biologi, kjemi, IT og s-matte. Snittet mitt blir sannsynligvis et sted mellom 5,2 - 5,6 (med realfagspoeng). Jeg trenger noen synspunkter på hva jeg skal studere etter vgs! Programfagene jeg har valgt neste år er s-matte (s2), biologi 2 og sosialkunnskap. Jeg skulle egentlig velge s2, biologi 2 og kjemi 2, men føler jeg er lei av realfag og valgte dermed sosialkunnskap.

Men hvis jeg ombestemmer meg vil det være mulig å endre på dette innen jeg begynner i 3. klasse Jeg kan da fortsette med kjemi, og jeg kan også ta fysikk 1 ved siden av hvis faget går etter min timeplan. Men jeg vil gjerne vite hva jeg skal gjøre før jeg tar ekstrafag ved siden av.

Her kommer studier jeg har vurdert foreløpig:

1. Medisin. Dette har alltid vært drømmen, men jeg er ikke like sikker lenger. Dessuten mangler jeg både fysikk 1 og kjemi 2. Jeg vil veldig gjerne hjelpe andre, og er også interessert i kroppen, celler, sykdommer osv.

2. Psykologi. Dette har jeg også villet ganske lenge, men medisin har alltid tronet over og jeg har nesten "glemt" det. Men nå tror jeg kanskje at jeg heller vil studere dette fremfor medisin, men jeg aner ikke. Igjen, jeg liker å hjelpe mennesker, og er veldig interessert i mennesket generelt, og spesielt hva som får folk til å reagere/oppføre seg som de gjør. Likevel ser jeg på meg selv som en realfagsperson, og er usikker på om jeg er dårlig i et samfunnsfaglig felt.

3. Farmasi (provisor). Dette ønsket jeg spesielt det første halvåret med kjemi, men jeg begynner å bli litt lei av faget. Likevel synes jeg det er gøy, men jeg synes det er vanskelig og det krever mye arbeid. Jeg får 5 i faget, men det er med en god del innsats. Et pluss er at farmasøyter er etterspurte. Likevel trenger jeg kjemi 2 og fysikk 1.

4. Bioteknologi. Eneste ulempen er at jeg føler det er et lett og kort studie, med forholdsvis få arbeidsplasser og lav lønn. Men jeg er veldig interessert i denne delen av biologien, og synes det høres interessant ut.

I tillegg har jeg vurdert sykepleier, men føler det blir litt for enkelt. Det blir kanskje litt for praktisk, jeg er vel mest glad i teori. Ambulansearbeider høres også veldig spennende ut, men det er upassende arbeidstider og lav lønn. Uff, jeg aner virkelig ikke, jeg. Har dere noen synspunkter til en forvirret 17-åring? Jeg er evig takknemlig!

Anonymous poster hash: d5ff3...71d

[AnonymBruker]

Av de ville jeg kanskje valgt psykologi. Du skriver at du er interessert i kroppen, samt hjelpe andre. Spørs jo litt hva slags lege du vil bli, men typisk allmennlege innebærer mye stress, lange dager og papirarbeid. Det er hvertfall det inntrykket jeg sitter av - at det kanskje blir litt for mye kontorarbeid.

Mulighetene i psykologi er mange. Her har du også biologisk psykologi som innebærer hele kroppen vår. Det er et givende yrke med mange områder å videreutdanne seg innen. Enten du vil bli psykolog eller forsker. Mye teori men også mye praksis. Her trenger du heller ikke noe tilleggsfag som du gjør om du velger bioteknologi og farmasi.

Anonymous poster hash: d2347...87c

[AnonymBruker]

Takk for innspill! Jeg vipper ganske mye mot psykologi selv, og synes det virker utrolig spennende. Hadde jeg kunnet valgt psykologi som valgfag på skolen hadde jeg lett gjort det! Men jeg føler at de som velger psykologi vanligvis har hatt samfunnsfaglige fag på vgs, som sosiologi, psykologi osv. Men jeg har jo ikke det :/

(Og forresten, jeg har alle fagene jeg trenger i bioteknologi, der kreves det kun S1+S2 og et annet realfag )

Jeg vet ikke om jeg er fullstendig lei av realfag, eller om det bare er at jeg er lei av det akkurat nå.. jeg synes jo at biologi er interessant (så lenge det ikke er generasjonsvekslinger hos ulike karsporeplanter eller noe slikt )

Jeg tar gjerne i mot tilbakemeldinger fra andre som har studert noe av det over, eller noe annet liknende Kanskje noen har noen tips om andre studier som kunne ha passet?

Anonymous poster hash: d5ff3...71d

[Gjest Haaploes]

Hva med å studere medisin og spesialisere deg innen psykiatri?

Eller synes jeg du skal slutte å tenke i kategorier som lønn og "enkle" studieveier. Selv om du begynner én retning, så trenger ikke det å utelukke andre. Jeg begynte på det "sånne som deg" (for å være like generaliserende) vil kategorisere som en "enkel" studievei innen samfunnsfag. Nå går jeg et såkalt "tungt" studie - det ene trenger virkelig ikke å utelukke det andre.

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Du kan jo ta deg et år på folkehøyskole mens du tok opp de fagene du manglet f.eks?

Dårlig idé å gå folkehøyskole og samtidig ta fysikk 1 og særlig kjemi 2 uten å ha hatt fagene fra før. De krever mye jobb, og godt anlegg for forståelse for å greie å ta det alene og samtidig oppnå en god karakter. Anbefaler heller sonans

Anonymous poster hash: 5d0af...1e2

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin og angrer ikke, vi har interessante forelesninger hver dag, og jeg synes alle fag er morsomme. Det virker vanskelig å skulle velge én retning å spesialisere seg i når alt er så gøy. Men det er selvfølgelig helt opp til deg hva du føler vil interessere deg mest. Det er klart at legeyrket innebærere en del ugunstige vakter, litt mindre morsomme undersøkelser og en del drama med turnustjenesten for tiden. Men jeg satser på at jeg vil komme meg igjennom systemet en eller annen gang

Anonymous poster hash: 5d0af...1e2

[AnonymBruker]

Hva med å studere medisin og spesialisere deg innen psykiatri?

Eller synes jeg du skal slutte å tenke i kategorier som lønn og "enkle" studieveier. Selv om du begynner én retning, så trenger ikke det å utelukke andre. Jeg begynte på det "sånne som deg" (for å være like generaliserende) vil kategorisere som en "enkel" studievei innen samfunnsfag. Nå går jeg et såkalt "tungt" studie - det ene trenger virkelig ikke å utelukke det andre.

Du har rett, jeg bør slutte å kategorisere studiene slik jeg gjør. Likevel har lønn en betydning for meg, jeg vil helst tjene mer enn 350 000 i året. Men vanskelighetsgraden på studiet bør jeg nok se bort i fra.

Og til dere som foreslår sonans eller ta opp fag: jeg går i 2.klasse og har kjemi 1, jeg kan derfor ha kjemi 2 neste år uten å bruke et ekstra år på dette. Jeg vet ikke om dette er vanlig på hver skole, men jeg kan også velge fysikk 1, og ha dette sammen med de som er et år yngre enn meg. Jeg vil da ha fysikk 1 som et ekstra fag, men får tatt det i 3. klasse

Anonymous poster hash: d5ff3...71d

[Krysanti]

Medisin. Som lege har du utrolig mange muligheter til å kunne jobbe med mennesker og hjelpe mennesker (som du jo er interessert i), og du trenger ikke bestemme deg for om du vil jobbe med den psykiske og mentale delen av mennesket eller den fysiske (eller begge deler) før du er ferdig med studiet og skal spesialisere deg. Velger du psykologi stenger du endel dører, og jeg tenker at en som er oppriktig interessert i realfag bør ta medisin fremfor psykologi.

[AnonymBruker]

Jeg studerer medisin og angrer ikke, vi har interessante forelesninger hver dag, og jeg synes alle fag er morsomme. Det virker vanskelig å skulle velge én retning å spesialisere seg i når alt er så gøy. Men det er selvfølgelig helt opp til deg hva du føler vil interessere deg mest. Det er klart at legeyrket innebærere en del ugunstige vakter, litt mindre morsomme undersøkelser og en del drama med turnustjenesten for tiden. Men jeg satser på at jeg vil komme meg igjennom systemet en eller annen gang

Anonymous poster hash: 5d0af...1e2

Det var bra å høre! Kan jeg spørre hva du hadde i snitt, og gikk du rett fra vgs til medisin? Jeg tror ikke jeg får godt nok snitt til å komme meg inn, og kvier meg for å bruke et helt år på å ta opp fag. Jeg tror at det høyeste snittet jeg kan få er 5,6, kanskje 5,7 om jeg er heldig på eksamenene.

Anonymous poster hash: d5ff3...71d

[AnonymBruker]

Det var bra å høre! Kan jeg spørre hva du hadde i snitt, og gikk du rett fra vgs til medisin? Jeg tror ikke jeg får godt nok snitt til å komme meg inn, og kvier meg for å bruke et helt år på å ta opp fag. Jeg tror at det høyeste snittet jeg kan få er 5,6, kanskje 5,7 om jeg er heldig på eksamenene.

Anonymous poster hash: d5ff3...71d

Jeg hadde ikke gode nok karakterer og måtte dermed ta noen fag opp igjen. Du må ikke tenke at du ikke vil bruke et år på å ta opp fag, det er verdt det når du får studere det du vil, og ende opp med det yrket du ønsker å jobbe resten av livet med! Dessuten lærte jeg masse nyttig på Sonans om studieteknikk.

Når det er sagt så var det veldig mange av de jeg gikk med på Sonans som måtte gå der et år ekstra, eller allerede hadde gått der et år da jeg startet. Det var også en som faktisk gikk der i tre år. Men han syntes selvfølgelig det er verdt det i dag som medisinstudent! lykke til, uansett hva du gjør

Anonymous poster hash: 5d0af...1e2