EU Agrees Banking Union – Bail-Ins Cometh …

[AnonymBruker]

Early this morning European Union politicians struck a deal on legislation to create a single agency to handle failing banks and bail-ins in the Eurozone after another all night negotiating marathon ahead of a summit of EU leaders starting in Brussels today.

It is important to realise that not just the EU but also the UK, the U.S., Canada, Australia, New Zealand and most G20 nations all have plans for bail-ins in the event that banks and other large financial institutions get into difficulty.

The coming bail-ins will pose real challenges and risks to investors and of course depositors – both household and corporate. Return of capital, rather than return on capital will assume greater importance.

Evaluating counterparty risk and only using the safest banks, investment providers and financial institutions will become essential in order to protect and grow wealth.

It is important that one owns physical coins and bars, legally in your name, outside the banking system. Paper or electronic forms of gold investment should be avoided as they along with cash deposits could be subject to bail-ins.

Read more at http://www.maxkeiser.com/2014/03/eu-agrees-banking-union-bail-ins-cometh/#5usegFsEI0FHbwM0.99

Anonymous poster hash: bca60...ac6

[talin]

If approved by the full European Parliament and EU governments, Thursday's deal will establish a single system for closing or restructuring the 130 biggest euro-zone banks if they run into trouble, as well as 200 or so cross-border banks. It will be backed by a €55 billion ($76 billion) common resolution fund that will be built up over eight years through levies on banks.

http://online.wsj.com/news/articles/SB10001424052702303802104579450814068570306?mg=reno64-wsj&url=http%3A%2F%2Fonline.wsj.com%2Farticle%2FSB10001424052702303802104579450814068570306.html

[jabx]

Hva betyr dette i praksis?

[AnonymBruker]

Hva betyr dette i praksis?

Mange banker har fått problemer i forbindelse med finanskrisen. For å hjelpe bankene, har de blitt tilført kreditter, og det er her utrykkene bail-out og bail-in har oppstått. En bail-out er når utenforstående redder en bank. Bail- outs av sviktende banker i Hellas , Portugal og Island ble i stor grad finansiert av skattebetalerne .

En bail- in, et begrep som først ble popularisert av The Economist , betyr derimot at det er bankenes kreditorer som må bære byrden ved å refinansiere bankenes gjeld. Bankenes kreditorer er i hovedsak obligasjonseierne og innskyterne. Det er viktig å være klar over at rent juridisk, når du setter pengene dine i en bank, så eier du ikke pengene dine lenger. Det er banken som eier pengene dine, og du er kreditor til banken. Så lenge banken går bra, merker du ikke forskjellen, men dersom banken står i fare for å gå konkurs, kan du risikere at pengene dine blir beslaglagt for å redde banken. Bankene på Kypros fikk problemer i 2013, og i mars i 2013 ble det foretatt en bail-in på Kypros ved at innskytere med mer enn € 100 000 på konto mistet 47,5% av sine penger.

http://cyprus-mail.com/2013/07/28/lenders-set-bank-of-cyprus-bail-in-at-475/

EUs politikere er nå enige om at insolvente banker skal bli behandlet likt uavhengig av hvilket land de er basert i. Kreditorene til insolvente banker, hva enten de er obligasjonseiere eller innskytere, vil bli ofre for bail-ins på samme måte i alle land .

EUs banker er fortsatt svært sårbare , og det betyr at i tilfelle bankene blir insolvente, kan innskyternes penger bli konfiskert på samme måte som på Kypros .

Det er viktig å forstå at dette ikke bare gjelder EU, men at Storbritannia, USA , Canada , Australia , New Zealand og de fleste G20- landene som alle har planer for bail- ins i tilfelle av at banker og andre store finansinstitusjoner kommer inn i vanskeligheter .

De kommende bail-ins vil utgjøre reelle utfordringer for investorer og selvfølgelig for innskytere. For innskyterne vil det bli viktigere å få igjen kapitalen man har skutt inn i bankene, enn avkastning på kapitalen. Man bør derfor bare benytte de sikreste bankene når man setter penger i banken.

Kan bail-ins bli aktuelt i Norge? Kanskje. I så fall er det de store internasjonale bankene som antagelig vil få problemer først. Et godt tips kan derfor være å ta pengene sine ut av de største bankene (eksempelvis DNB) og sette dem i den lokale sparebank, som normalt bør være sikre.

Det sikreste er å ha sine verdier utenfor banksystemet for å unngå at innskuddene blir barbert ved en eventuell bail-in. Fysisk gull, for eksempel, kan bli mer populært etter hvert som bankinnskudd blir vurdert som usikre.

http://www.kpmg.no/arch/_img/9838318.pdf

Anonymous poster hash: bca60...ac6

[Mann 42]

Bail-ins virker fullstendig stupid. Bankvesenet fungerer på tillitt. Den dagen folk mister troen på at pengene er trygge i en bank, kommer hele systemet til å kollapse. Bankene har ikke verdier tilsvarende innskuddene de har tatt imot. Dersom alle bankenes privatkunder skulle avslutte sine forretninger samtidig, ville bankene kollapse som hule skall, uten innhold.

[talin]

Bail-ins virker fullstendig stupid. Bankvesenet fungerer på tillitt. Den dagen folk mister troen på at pengene er trygge i en bank, kommer hele systemet til å kollapse. Bankene har ikke verdier tilsvarende innskuddene de har tatt imot. Dersom alle bankenes privatkunder skulle avslutte sine forretninger samtidig, ville bankene kollapse som hule skall, uten innhold.

Når en har kommet i den situasjonen at bail inn eller bail outs blir vurdert, da har tilliten i systemet forvitret. Så de blir en vurdering om hvem som må lide for at denne tilliten har forvitret, skal skattebetalerne få svi for et overoptimistisk marked eller skal personene som investerte i banken få svi?

[Mann 42]

Når en har kommet i den situasjonen at bail inn eller bail outs blir vurdert, da har tilliten i systemet forvitret. Så de blir en vurdering om hvem som må lide for at denne tilliten har forvitret, skal skattebetalerne få svi for et overoptimistisk marked eller skal personene som investerte i banken få svi?

På en måte kommer det ut på ett. Men når staten berger bankene, f.eks slik de gjorde i Norge under bankkrisen på 80-tallet, så bevares det en slags tiltro til at banksystemet allikevel er til å stole på.

Dette var langt fra gratis for bankene, men kundene måtte ikke betale regningen.

Nå betaler selvsagt vanlige folk regningen uansett, men det gjør en viss forskjell i sammenhengen hvor man får regningen fra.

[talin]

På en måte kommer det ut på ett. Men når staten berger bankene, f.eks slik de gjorde i Norge under bankkrisen på 80-tallet, så bevares det en slags tiltro til at banksystemet allikevel er til å stole på.

Dette var langt fra gratis for bankene, men kundene måtte ikke betale regningen.

Nå betaler selvsagt vanlige folk regningen uansett, men det gjør en viss forskjell i sammenhengen hvor man får regningen fra.

http://www.finanstilsynet.no/Global/Venstremeny/Foredrag_vedlegg/2011/Valutaseminar_2011_SkogstadAamo_Bankkrisen_tyve_ar_etter.pdf

Side 28.

En må huske på at bankvesenet for 20 år siden opererte under helt andre forhold og regler.

Vil personer med bankinnskudd bli rammet av dette, om så vil de bli rammet før eller etter eventuelle bank garanti fond?

Vil personer som har investert kapital i banken bli rammet, om så hvor hard?

[AnonymBruker]

http://www.finanstilsynet.no/Global/Venstremeny/Foredrag_vedlegg/2011/Valutaseminar_2011_SkogstadAamo_Bankkrisen_tyve_ar_etter.pdf

Side 28.

En må huske på at bankvesenet for 20 år siden opererte under helt andre forhold og regler.

Vil personer med bankinnskudd bli rammet av dette, om så vil de bli rammet før eller etter eventuelle bank garanti fond?

Vil personer som har investert kapital i banken bli rammet, om så hvor hard?

Mange politikere er trent som jurister. Jurister er IKKE opplært i hvordan man skal overholde loven, men hvordan man skal omgå loven. Jurister er opplært i hvordan man skal oppnå best mulig resultat ved teknikaliteter .

Det er derfor viktig å vite hva som skjer juridisk når du setter inn penger i en bank. Pengene er da ikke lenger dine. JURIDISK er pengene bankens. Innskyteren blir en usikret kreditor til banken. Anta at du setter 100 000 kroner i banken (låner banken 100 000 kroner). Banken gir deg et stykke papir som sier at banken har de 100 000 kroner du ga banken, og også at banken vil betale deg lånet tilbake med renter. Men med mindre banken gir deg en sikkerhet for lånet (noe banken selvfølgelig aldri gir ved innskudd), er dette JURIDISK et usikret lån til banken.

Ved en konkurs er det de SIKREDE lån som blir honorert først, og de USIKREDE lån som kommer sist. Innskyterne har USIKREDE lån til banken. Politikere som er trent som jurister, ser derfor ikke noe JURIDISK problem ved en bail-in fordi de ser innskyterne som USIKREDE kreditorer til banken. Ved en bankkonkurs, vil derfor innskyterne sitte igjen med smulene etter at de SIKREDE kreditorene får dekket sine fordringer.

Men innskyterne i bankene blir selvfølgelig forbannet hvis de mister sine innskud helt eller delvis, så derfor kjørte EU-politikerne en test på bail-in ved å delvis beslaglegge innskyternes innskudd på Kypros sommeren 2013. Dette gikk veldig pent og pyntelig for seg, ingen revolusjon eller opptøyer, faktisk nesten uten protester, så politikerne planlegger nå å gjenta «suksessen» ved en bail-in i hele EU. Men denne bail-in blir sannsynligvis utsatt til etter EU-valget i mai (med mindre da innskyterne lukter lunten før den tiden og begynner å ta sine penger ut av bankene i stor skala).

Finanskrisen har ført til at mange banker i EU er i veldig dårlig forfatning. Mange banker i EU går under navn av zombie-banker, fordi de egentlig skulle være døde (konkurs), men blir holdt kunstig i live. EU-politikerne har forstått at det kreves omfattende tilførsel av kapital for at disse bankene skal overleve. Hittil har europeiske banker (unntatt på Kypros) fått kapitaltilførsel fra staten (det vil si at det er skattebetalerne som har betalt), men etter den «vellykkede» bail-in på Kypros heller EU-politikerne nå mer til at bankene blir reddet ved en bail-in, det vil si at obligasjonseierne og innskyterne må gi avkall på noen av sine midler, antagelig rundt 10%. IMF estimerer i en rapport at «The tax rates needed to bring down public debt to precrisis levels, moreover, are sizable: reducing debt ratios to end-2007 levels would require (for a sample of 15 euro area countries) a tax rate of about 10 percent on households with positive net wealth.»

Se http://armstrongeconomics.com/wp-content/uploads/2013/12/fm13021.pdf, side 49.

IMF sier imidlertid at bankinnskudd under innskuddsgarantien, som i EU er på 100 000 euro, ikke vil bli berørt ved en bail-in.

Om det blir foretatt en bail-in i Norge, vet jeg ikke, men dersom det skjer, vil sannsynligvis de store bankene som er internasjonalt eksponert være mest i faresonen. Det kan derfor være smart å ta pengene ut av storbankene (eksempelvis DNB) og sette dem i den lokale sparebank. Et alternativ kan jo være å ikke ha penger i banken, men å investere dem i for eksempel aksjer eller gull. Jeg forventer at både aksjer og gull kommer til å stige i fremtiden, fordi innskyterne vil miste tillit til bankene og sette pengene sine i eksempelvis aksjer eller gull. Men folk flest er veldig trege i oppfattelsen, så jeg venter ikke at dette skjer før det faktisk blir foretatt en bail-in, og dette venter jeg som sagt først vil skje etter EU-valget i mai 2014.

Anonymous poster hash: bca60...ac6

[jabx]

Ok, så det er altså kundene av bankene som skal betale for lønnsfesten, mens aksjonærer og ledelse skal gå fri?

[talin]

Ok, så det er altså kundene av bankene som skal betale for lønnsfesten, mens aksjonærer og ledelse skal gå fri?

Nja, djevelen er i detaljene.

http://en.wikipedia.org/wiki/2012%E2%80%9313_Cypriot_financial_crisis#Eurozone.2FIMF_deal

De ser ut som om alle med minde en 100 000 Euro ble spart. De med mer penger eller akjser i banken tapte.

[AnonymBruker]

Tror ikke dette blir et så stort problem. De som er såpass ressurssterke at de har mer enn ca 100K euro i banken har nok brorparten av sine ressurser i form av andre investeringer.

Anonymous poster hash: 9b273...a1e

[Gjest Winza]

Early this morning European Union politicians struck a deal on legislation to create a single agency to handle failing banks and bail-ins in the Eurozone after another all night negotiating marathon ahead of a summit of EU leaders starting in Brussels today.

It is important to realise that not just the EU but also the UK, the U.S., Canada, Australia, New Zealand and most G20 nations all have plans for bail-ins in the event that banks and other large financial institutions get into difficulty.

The coming bail-ins will pose real challenges and risks to investors and of course depositors – both household and corporate. Return of capital, rather than return on capital will assume greater importance.

Evaluating counterparty risk and only using the safest banks, investment providers and financial institutions will become essential in order to protect and grow wealth.

It is important that one owns physical coins and bars, legally in your name, outside the banking system. Paper or electronic forms of gold investment should be avoided as they along with cash deposits could be subject to bail-ins.

Read more at http://www.maxkeiser.com/2014/03/eu-agrees-banking-union-bail-ins-cometh/#5usegFsEI0FHbwM0.99

Anonymous poster hash: bca60...ac6

Snakk norsk da