Lave krav på norske studier.

[Gjest Steamboat]

Norske studenter bruker 29 timer i uken på skolearbeid. Karakterene er for gode i forhold til studieinnsatsen, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

DN Talent skrev i forrige uke om det flere kaller en inflasjon av toppkarakterer på masteroppgaver. C («god») er i praksis blitt dårligste karakter. Ser man på alle karakterer gitt på alle nivåer er fordelingen noe jevnere. Men av mer enn 860.000 registrerte karakterer i 2013, er like fullt to tredjedeler i den øverste delen av skalaen.

Det er for raust, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Han ser det nemlig i kombinasjon med at norske studenter på bachelor- og masternivå i snitt oppgir å bruke 29 timer på studier i uken, noe han mener er altfor lite.

– Det burde være et mål at norske studenter skal bruke en normal arbeidsuke på studiene sine, men da må jo selvfølgelig kravet fra institusjonene være sånn at det er verdt å bruke mer tid på studiene. Det er hele poenget. Det vil være fristende for noen å si at dette viser at norske studenter er late eller giddalause. Det mener jeg er feil. Dette peker i stedet peker på at forventningene til studentene er for lave, sier Røe Isaksen.

http://www.dn.no/talent/article2785234.ece

Helt enig med Røe Isaksen og bra han tør å gå lengre enn å bare si at norske studenter legger for lite arbeid i studiene, for min erfaring er også at mange studier har lista alt for lavt på gode karakterer.

Samtidig må jo noe gjøres,hjelper ikke å bare konstatere problemet. Eksterne sensorer hjelper jo ikke om de får beskjed om å rette etter samme norm som de interne.

Endret 21. mars 2014 av Steamboat

[Gjest Ciegus]

Ganske enig, og det er litt ironisk at studenter flest samtidig klager over at de må jobbe så mye ved siden av studiene, når tallene viser at studenter likevel bruker lite tid på studiene (men jada, så klart varierer det fra studie til studie!).

Likevel, til syvende og sist må man vurdere hva slags kunnskap man forventer at en student skal sitte igjen med etter en grad. Det er ikke noen grunn til å gjøre førskolelærer-studiet mer krevende bare for å få studentene til å studere mer, man må jo heller vurdere om man trenger et mer krevende/innholdsrikt studie.

Det er sluttkunnskapen man sitter igjen med som bør være avgjørende sammen med behovet arbeidslivet har for kunnskap, og ikke veien frem til kunnskapen.

[cattleya]

Det kan nok være for enkelte studier. Personlig fikk jeg sjokk over hvor enkelt det var å få gode arakterer da jeg var på utveksling til et prestisjefyllt universitet i USA. Ja de "tvinger deg" til å bruke mer tid på studiene ved å hele tiden bombardere deg med oppgaver, men det var lite krav til egen refleksjon, bare oppgulp av pensum. I Norge jobber jeg nok ferre timer med faget mitt enn jeg gjorde der, men jeg er ikke enig i at det er "for lett" å få de gode karakterene. Ved norske universiteter forventes det at man skal være kreative og reflekterte, i USA (og flere andre land) krever de i større grad at man bare pugger...

[Gjest Steamboat]

Likevel, til syvende og sist må man vurdere hva slags kunnskap man forventer at en student skal sitte igjen med etter en grad. Det er ikke noen grunn til å gjøre førskolelærer-studiet mer krevende bare for å få studentene til å studere mer, man må jo heller vurdere om man trenger et mer krevende/innholdsrikt studie.

Det er sluttkunnskapen man sitter igjen med som bør være avgjørende sammen med behovet arbeidslivet har for kunnskap, og ikke veien frem til kunnskapen.

Det er jeg enig i, men da bør man heller ikke gi dem en bachelor/mastergrad. Har en 3-årig grad studiebelastningen til et studie på 2 år så får studiet ta 2 år. Er jo dårlig samfunnsøkonomi å legge på ett ekstra år bare fordi man ønsker standardiserte grader.

[AnonymBruker]

Ganske enig, og det er litt ironisk at studenter flest samtidig klager over at de må jobbe så mye ved siden av studiene, når tallene viser at studenter likevel bruker lite tid på studiene (men jada, så klart varierer det fra studie til studie!).

Likevel, til syvende og sist må man vurdere hva slags kunnskap man forventer at en student skal sitte igjen med etter en grad. Det er ikke noen grunn til å gjøre førskolelærer-studiet mer krevende bare for å få studentene til å studere mer, man må jo heller vurdere om man trenger et mer krevende/innholdsrikt studie.

Det er sluttkunnskapen man sitter igjen med som bør være avgjørende sammen med behovet arbeidslivet har for kunnskap, og ikke veien frem til kunnskapen.

Og samtidig er graden av økonomisk støtte hjemmefra under studiene en av de tingene som gir størst utslag på gjennomføringstiden i høyere utdanning. 2000 kr i måneden hjemmefra er forskjellen på å fullføre på normert tid eller 2 år etter normert tid.

Den nesten ekstreme jobbingen mange driver med går ut over både skolearbeide, psyken og det sosiale. Det er langt fra uvanlig som student å ha 10 timer reisetid i uken + 40 timer skolearbeide + 15 timer jobbing.

Det er diverse tullestudier som førskolelærer tar lite tid betyr ikke at studentene ikke trenger mer støtte, mange studier feks ingeniørstudier har gjennomsnittlige arbeidsuker på godt over 40 timer.

Anonymous poster hash: 45e98...97b

[Gjest Ciegus]

Det er jeg enig i, men da bør man heller ikke gi dem en bachelor/mastergrad. Har en 3-årig grad studiebelastningen til et studie på 2 år så får studiet ta 2 år. Er jo dårlig samfunnsøkonomi å legge på ett ekstra år bare fordi man ønsker standardiserte grader.

Det er jeg helt enig i! Men det kommer nok neppe til å skje, her elsker man standardiserte grader, så Norge er sikkert mer villige til å pøse på med mer fjas enn å korte ned på utdannelsen.

[Gjest Ciegus]

Det er diverse tullestudier som førskolelærer tar lite tid betyr ikke at studentene ikke trenger mer støtte, mange studier feks ingeniørstudier har gjennomsnittlige arbeidsuker på godt over 40 timer.

Anonymous poster hash: 45e98...97b

Men det hadde jo ikke vært en økonomisk genistrek akkurat å øke studiestøtten fordi et fåtall går krevende studier og ikke har tid å jobbe. Da kunne man heller økt studiestøtten til enkelte studier, så kanskje man i samme slengen hadde greid å oppmuntre flere til å studere litt tyngre fag.

Men det er litt off-topic, så studiestøttediskusjonen bør jeg/vi la ligge.

[globalagogo]

Men det hadde jo ikke vært en økonomisk genistrek akkurat å øke studiestøtten fordi et fåtall går krevende studier og ikke har tid å jobbe. Da kunne man heller økt studiestøtten til enkelte studier, så kanskje man i samme slengen hadde greid å oppmuntre flere til å studere litt tyngre fag.

Men det er litt off-topic, så studiestøttediskusjonen bør jeg/vi la ligge.

Det der var jo et ganske godt forslag. Problemet er at meningene er svært delte angående hva som er "vanskelig nok", og svadafag vil bli svært nedprioriterte, som igjen kan føre til irriterende debattering om hvorvidt vi trenger humaniorafag (som vi gjør).

[AnonymBruker]

Men det hadde jo ikke vært en økonomisk genistrek akkurat å øke studiestøtten fordi et fåtall går krevende studier og ikke har tid å jobbe. Da kunne man heller økt studiestøtten til enkelte studier, så kanskje man i samme slengen hadde greid å oppmuntre flere til å studere litt tyngre fag.

Men det er litt off-topic, så studiestøttediskusjonen bør jeg/vi la ligge.

Det er heller ikke en samfunnsøkonomisk genistrek at så mange blir tvunget til å jobbe deltid. Den ekstreme deltidsjobbingen blandt studenter går ut over lavterskelstillinger på tvers av arbeidslivet og fører til at det blir enda færre fulltidsstillinger tilgjengelige for de som feks faller ut i fra vgs.

Og så merker jeg jo godt hvor mye deltidsjobbingen går ut over feks kollokviegrupper, en gruppe på 5 personer 3 ganger i uka har i snitt 2 stykk som er fraværende hver eneste gang (i min erfaring) på grunn av jobbing. Så selv når folk ønsker å prioritere skolen må den nedprioriteres og man har gjerne ikke tid til å ta tak i skolearbeider skikkelig mellom feks 15.30 og 21.00 i det hele tatt.

Samtidig skal karakterer baseres på kunnskapsnivå heller enn arbeidsinnsats. Det bør ikke være et mål i seg selv at folk helt enkelt skal "jobbe mer med skolearbeidet" for så og vinkle det norske systemet inn mot det amerikanske. Da bør vi heller se mot tyskland der det stilles hardere krav.

Anonymous poster hash: 45e98...97b