Kafka (Prosessen)

[ElleVille]

Jeg har gjort et aldri så lite forsøk på å bli intellektuell og dyp.

Er litt uti "Prosessen" av Kafka, og synes den er ganske så vanvittig kjedelig. Hadde det ikke vært for at jeg kan briljere med å ha lest den etterpå, hadde den vært levert tilbake for lenge siden.

Har du lest boka? Hva synes du?

Og (spørsmålet som senket Amanda ned på et nivå hun ikke liker for alltid) - hva er poenget?

Blir svært så glad for noen kommentarer.

[Gjest sandix]

Nå er det veldig lenge siden jeg leste "Prosessen", men husker boka som en ganske så deprimerende sak, dvs handlingen, ikke boka i seg selv. Opplevde den som absurd, forvirrende og trist, og kjente en kraftig irritasjon over hovedpersonen's passivitet og feilgrep. Det var noe uunngåelig over den, deterministisk er kanskje det rette ordet, men den klarte å engasjere meg fra første stund. Mange tror at Kafka er vanskelig tilgjengelig, men bøkene hans er overraskende lettleste.

Nå er jo Kafka kjent for å se den ytre verden som et symbol på sjelelivet, greit å huske når man frustreres som verst under lesinga av "Prosessen".

[Gjest Kinga]

Forvirrende, deprimerende bok. Utrolig godt skrevet fordi den formidler hovedpersonens liv på en måte som engasjererer disse følelsene i deg så til de grader.

Så utrolig godt skrevet at jeg aldri kom lengre enn halveis; da orket jeg ikke mer. Nok følelse av å bli "skaltet og valtet med" og ikke se noen løsning, men bare oppdage at problemene baller på seg.

Poenget med boken slik jeg så det, er at man så ofte er offer for omstendighetene og styrt av hendelser utenfor ens egen kontroll. Det hovedpersonen gjør for å løse problemene fører ikke fram, men utløser bare nye problemer.

Lenge siden jeg leste boken og det blir veeeldig lenge til jeg eventuelt gjør et nytt forsøk på å komme igjennom den igjen.

Vibeke

[ElleVille]

Hm. Takk for svar, Sandix og Vibeke.

Jeg blir ikke frustrert av å lese boken, jeg synes bare den er litt kjedelig. Tar høyde for at det sier mest om meg.

Får nesten prestasjonsangst av å lese slike bøker, og mister nesten innholdet fordi jeg tenker mer på hva som er så genialt, enn handlingen...

[Gjest care]

jeg må si meg enig med sandix, jeg ble også utrolig frustrert av hovedpersonens passivitet. Man må nok se på personenes atferd i lys av de omstendighetene han levde under. Jeg synes ikke den var dirkte kjedelig, men en smule deprimenrende....... :oops:

Men jeg har lovet meg selv at jeg skal lese den igjen om 10 år......