Psykologen lager problemer som ikke finnes

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog på volvat fordi jeg har slitt med helsa en stund og legen mente det kunne være psykisk, så da tenkte jeg det var greit å prøve. Det første psykologen sa var at den hadde fullstendig taushetsplikt og at jeg kunne snakke om hva som helst der inne. Så jeg snakket om ting fra barndommen (jeg er 20), og om et noe anstrengt tidligere hjemmemiljø. Dette er lenge siden, noe jeg gjorde psykologen klar over. På slutten av samtalen spurte den om jeg hadde noen søsken, og jeg svarte at jeg har en ung lillesøster. Psykologen spurte om hun hadde opplevd noe jeg hadde opplevd, og jeg svarte da at nei, dette var før hennes tid. Jeg sa også at det var derfor hun ikke var en del av samtalen, for hun var en glad liten jente som har det bra. Men psykologen fant tydligvis ut at hun ikke syntes lillesøsteren min hadde det bra, så nå skal hun melde oss til barnevernet. Har psykologen lov til dette?? Jeg sa jo at dette ikke hadde noe med lillesøsteren min å gjøre. Nå har psykologen skapt et voldsomt press på familien vår, og vi trenger ikke disse løgnene ved siden av sykdommen min. Jeg vet at jeg ikke har sagt det psykologen har fått for seg.

Dette var min første gang hos psykolog, så jeg trodde man kunne snakke om alt man tenkte på, uansett om det var lenge siden.. Men nå har jeg da betalt i dyre dommer for å få løgner og barnevernet etter meg. Trenger vel nesten ikke si at familien er sint på meg for at jeg har fortalt løgner til psykologen(noe jeg ikke har gjort).. Så jeg lurer på hva man kan gjøre i en slik situasjon? Hvem snakker man med? Har psykologen virkelig lov til å gjøre sånt når jeg sier flere ganger på timen at lillesøsteren min ikke har noe med dette å gjøre? Psykologen lager jo problemer som ikke finnes.

Så dette var en vond erfaring når jeg trodde jeg bare skulle få noen å snakke med.

Anonymous poster hash: 07894...2a0

[Froz1]

Det hørtes skikkelig rart ut, jeg har alltid snakket om absolutt alt hos en psykolog, uten at de prøver å gjøre noe annet enn å hjelpe meg.

Det eneste jeg kan tenke er om du nevnte noe om foreldrene dine for eksempel som gir grunn for bekymring for lillesøsteren din sitt liv? Eller velvære?

Hvis ikke ville jeg tatt en oppvask med fastlegen og forklart situasjonen.

[Marie90]

Hva slags "logner" snakker vi om? Det handler vel ikke om at du har fortalt ting som ikke er sant men at psykologen har sett enkelte sammenhenger utifra beskrivelser du har gitt.

[AnonymBruker]

Jeg bor enda med min mor og stefar, og jeg og stefar har ikke kommet overens da jeg var en rimelig vrang tenåring, så en gang opptrådte han truende mot meg. Jeg var da 14, og jeg sa til psykologen at dette har ikke skjedd igjen i ettertid. Dette har jo ingenting med lillesøster å gjøre!! Og bare tanken på at hun skal få lide for at jeg ville snakke med en psykolog om ting som skjedde for så lenge siden og som ikke har noe med henne å gjøre, det gjør meg ordentlig dårlig:/

Anonymous poster hash: 07894...2a0

[AnonymBruker]

Mitt inntrykk er at psykologer ofte lager seg en sannhet veldig tidlig i et behandlingsforløp. Senere tolkes alt man sier og gjør som en bekreftelse på denne "sannheten".

Eksempel: Ei venninne av meg ble sendt til psykolog pga bulimi. Psykologen slo allerede tidlig fast at det var min venninnes mor som var skyld i min venninnes spiseforstyrrelse. Hun mente mor måtte ha påført henne negative tankemønstre rundt egen kropp, selv om min venninne gjentok og gjentok at dette ikke var tilfelle. Min venninne viste også tegn på depresjon, og dette var selvsagt også mors feil, da hun nok var for "kald" mot sin datter. Min venninne tilbakeviste også dette, da hun har et godt forhold til sin mor (som er en varm person). Men psykologen ville ikke høre. Mor hadde skylden. Det var bare for mor å skjerpe seg, så ville alt bli bra.

Litt senere ble min venninne diagnostisert med Bipolar lidelse av psykiater. Denne lidelsen kan gi symptomer som bulimi og selvsagt også depresjon. Psykologen fikk da vite dette og sendte en beklagelse til min venninne. Mor fikk ingen beklagelse..

Anonymous poster hash: 10a88...1fc

[Marie90]

Det er vel det at psykologen er bekymret for lillesoster om du har en potensielt voldelig far? Paa hvilken maate var han "truende"?

[AnonymBruker]

Utifra det jeg leser... Lurer jeg på om det er en del du ikke vil skrive her. At du bagatelliserer og tilbakeholder info for du tror ikke det har betydning for saken eller du vil ikke sette deg selv eller de nærmeste i dårlig lys..

Du skriver at du nevnte for psykologen flere ting fra barndommen og et "noe anstrengt tidligere hjemmemiljø". Og så skriver du at èn gang var stefaren din truende.

Det må ha vært noe mer, som gjør at psykologen hang seg opp i dette, og kontaktet barnevernet?

Anonymous poster hash: 4a9c8...b30

[AnonymBruker]

Noe liknende hendte min venninne. Hun var en typisk tenåring som kranglet mye med foreldrene om alt og (mest) ingenting. Foreldrene sebdte henne til psykolog og etter én konsultasjon med psykologen, hvor min venninne hadde øst ut all irritasjon over verdens slemmeste foreldre som satte innetidene "feil", ble barnevernet koblet inn. De fulgte familien i nesten to år og det slet såpass på moren og småsøskenet at de begge sliter med angst den dag i dag. Psykologen skrev masse tull i journalen, både usannheter og faktafeil, men har aldri beklaget seg.

Anonymous poster hash: d391d...2f9

[AnonymBruker]

Utifra det jeg leser... Lurer jeg på om det er en del du ikke vil skrive her. At du bagatelliserer og tilbakeholder info for du tror ikke det har betydning for saken eller du vil ikke sette deg selv eller de nærmeste i dårlig lys..

Du skriver at du nevnte for psykologen flere ting fra barndommen og et "noe anstrengt tidligere hjemmemiljø". Og så skriver du at èn gang var stefaren din truende.

Det må ha vært noe mer, som gjør at psykologen hang seg opp i dette, og kontaktet barnevernet?

Anonymous poster hash: 4a9c8...b30

Du får tro hva du vil. Jeg har skrevet alt som er relevant i saken. Resten av psykologtimen handlet ikke om familien engang. Bretter ikke ut hele privatlivet på et forum, så om du vil ha gossip får du lete et annet sted. Spør om hjelp, så om du vil hjelpe så gjør gjerne det. Om du er her for å kritisere, la vær.

Anonymous poster hash: 07894...2a0

[AnonymBruker]

Dersom psykologen mistenker at mindreårige har en hjemmesituasjon som ikke er bra, så er de pliktig til å melde fra til barnevernet. Slik er det.

Anonymous poster hash: cdb83...d70

[AnonymBruker]

Klag til fylkeslegen..?

Synes det høres ut som at psykologen bare gjør jobben sin jeg, men..

Anonymous poster hash: 4a9c8...b30

[AnonymBruker]

Det har blitt satt veldig stort fokus i det siste på at helsepersonell må sende bekymringsmelding til barnevernet ved den minste mistanke fordi en bekymringsmelding for mye er bedre enn en bekymringsmelding for lite. Dette er mye pga alle de tragiske sakene vi har hatt i de siste årene og man vet at det er store mørketall. Men du må huske på at barnevernet er profesjonelle så om det virkelig ikke er grunn til bekymring i forhold til din søster så blir saken henlagt. Psykologen hadde nok full rett til å sende bekymringsmelding så du kommer nok ingen vei med klage.

Anonymous poster hash: 1cd01...181

[AnonymBruker]

Psykologen hadde ingen rett til det, tenk. Så jeg tok like gjerne å ringte barnevernet først selv.:-) her var de meget hyggelige, og beklaget min dårlige opplevelse med ett stykk elendig psykolog. Klage blir sendt uansett, ba om hjelp til hvem jeg kunne snakke med om dette, men siden ingen har noen svar, så finner jeg alltids ut det på egenhånd. Denne psykologen burde etterforskes sånn som den finner på ting:-) snakket ikke om min lillesøster i det hele tatt som sagt. Opplevelsene jeg snakket om var lenge før hun ble født, derfor er det uhørt å bli behandlet på denne måten jeg har blitt behandlet, og det er slettes ikke noe jeg skal finne meg i;-)

Anonymous poster hash: 07894...2a0

[xfce123]

Jeg gikk til psykolog på volvat fordi jeg har slitt med helsa en stund og legen mente det kunne være psykisk, så da tenkte jeg det var greit å prøve. Det første psykologen sa var at den hadde fullstendig taushetsplikt og at jeg kunne snakke om hva som helst der inne. Så jeg snakket om ting fra barndommen (jeg er 20), og om et noe anstrengt tidligere hjemmemiljø. Dette er lenge siden, noe jeg gjorde psykologen klar over. På slutten av samtalen spurte den om jeg hadde noen søsken, og jeg svarte at jeg har en ung lillesøster. Psykologen spurte om hun hadde opplevd noe jeg hadde opplevd, og jeg svarte da at nei, dette var før hennes tid. Jeg sa også at det var derfor hun ikke var en del av samtalen, for hun var en glad liten jente som har det bra. Men psykologen fant tydligvis ut at hun ikke syntes lillesøsteren min hadde det bra, så nå skal hun melde oss til barnevernet. Har psykologen lov til dette?? Jeg sa jo at dette ikke hadde noe med lillesøsteren min å gjøre. Nå har psykologen skapt et voldsomt press på familien vår, og vi trenger ikke disse løgnene ved siden av sykdommen min. Jeg vet at jeg ikke har sagt det psykologen har fått for seg.

Dette var min første gang hos psykolog, så jeg trodde man kunne snakke om alt man tenkte på, uansett om det var lenge siden.. Men nå har jeg da betalt i dyre dommer for å få løgner og barnevernet etter meg. Trenger vel nesten ikke si at familien er sint på meg for at jeg har fortalt løgner til psykologen(noe jeg ikke har gjort).. Så jeg lurer på hva man kan gjøre i en slik situasjon? Hvem snakker man med? Har psykologen virkelig lov til å gjøre sånt når jeg sier flere ganger på timen at lillesøsteren min ikke har noe med dette å gjøre? Psykologen lager jo problemer som ikke finnes.

Så dette var en vond erfaring når jeg trodde jeg bare skulle få noen å snakke med.

Anonymous poster hash: 07894...2a0

Jeg hadde nesten hatt lyst til å sende klage til fylkeslegen, selv, med referanse til kvinneguide-tråden. Yrkesetisk sett, så er det du som er pasient, og dermed er det deg og bedring av din helse som skal være i sentrum. Psykologen har ingenting med å leke detektiv på vegne av deg. Om du fortalte at du hadde en yngre søster uoppfordret, så er det noe annet enn om en psykolog stiller deg det spm. Når det spm er stilt uten at det har noen relevans til deg, så er deg detektivarbeid, forsøk på fritte deg ut, mot dine interesser som pasient, og et alvorlig tillitsbrudd som jeg ikke kan skjønne har grunnlag i lovverket. Send en detaljert klage, og send en klage til pasientskadeerstatningsnemda, og forklar at du er blitt skadelidende pga denne psykologen.

[AnonymBruker]

Hm, er det mistanke om seksuelle overgrep? Eller vold?

Anonymous poster hash: f7f47...ed2

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: 07894...2a0

Opplevelsene jeg snakket om var lenge før hun ble født, derfor er det uhørt å bli behandlet på denne måten jeg har blitt behandlet, og det er slettes ikke noe jeg skal finne meg i;-)

Opplevelsene ja, men er det de samme menneskene som er rundt lillesøsteren din i dag?

Anonymous poster hash: f7f47...ed2

[Bernardette]

Jeg hadde nesten hatt lyst til å sende klage til fylkeslegen, selv, med referanse til kvinneguide-tråden.

Teksten før komma; ja kanskje.

Det etter komma; er du sjuk i huet? Har du oppriktig SÅ dårlig bedømmelsesevne?

[JaVel]

Hjelpemeg! Psykologer er også mennesker, noen er dyktige, noen virker temmelig hysteriske som den TS gikk til. Jeg ville uten tvil sendt inn klage hvis det gjaldt meg. Husk å vær saklig, få noen til å lese gjennom den før du sender den slik at alle momenter er med. Skjønner ikke hvorfor de fleste her ser ut til å tvile på TS sin historie..siden en PSYKOLOG har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet MÅ det være noe i det. Men da glemmes en ting, som skrevet ovenfor, psykologer er mennesker som alle oss andre og de tar med seg sin personlighet inn i terapirommet, de fleste er mest sannsynlig dyktige profesjonelle mens andre ikke er det. Når man er svært misfornøyd sender man inn en klage, hvis det er null hold i den så får man mest sannsynlig er kort redegjørelse men hvis det ER hold i klagen vil psykologen få klar beskjed fra sine overordnede samtidig som det blir sendt en beklagelse fra de overordnede til TS.