hva tenker du/dere om dette?

[AnonymBruker]

jeg lurer på om det er mange her som mener at jeg nå overreagerer kraftig. eller om det er flere som er enige med meg, og kanskje til og med ville reagert liksom meg i denne situasjonen jeg er i nå? er ikke sikkert at alle kan sette seg inn i dette. men jeg hører likevell.

jeg er innlagt på et sykehus. et psykiatrisk sykehus. jeg har ganske store, og mange psykiske problemer. men hva slags er ikke relevant i dette spørsmålet mitt.

jeg blir vekt i dag, og finner ut at kontakten min for formiddagen er en person som jeg så vidt har jobbet med på min faste jobb. hun jobber ikke der lengre nå. men hun kjente meg igjen, og viste før hun møtte meg, hvem jeg var. hun fortalte det. men likevell så valgte hun å godta å være min kontakt. uten å spørre meg først om det var greit. og jeg er ikke en slik peron som klarer å si det rett ut at et ikke er greit. så jeg sa bare "OK". fordi det var jo uansett allerede bestemt.

altså. at hun jobber her. "OK". det skal jeg overleve. men jeg takler ikke at hun skal være min kontakt frem til klokka er 15.00 i dag. jeg kjenner henne fra privaten. fra min jobb.

og ikke nok med det. men jeg vet akkurat på hvilken grunnlag at hun sluttet på jobben der jeg jobber nå. vet veldig godt grunnen til at jeg fikk ta over hennes stilling når hun sluttet. og de grunnene gjør at jeg ikke har sjans til å stole på henne i det heletatt. PGA forholdene på den tidligere arbeidsplassen hennes.

nå sitter jeg her i full panikk, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. jeg kan ikke si til hun at dette ikke er greit.

jeg selv jobber i helsevesenet. og hadde jeg kommet opp i en situasjon, hvor jeg måtte vært pleier til en person jeg har kjent utenom dette området. så ville jeg fortalt det til mine kollegaer, og sagt at jeg ikke føler at jeg kan være kontakten til den personen, netopp pga private forhold. og ihvertfall, før noe hadde blitt bestemt, så ville jeg forhørt meg med de pasienten det er snakk om først. kanskje til og med fått noen andre til å horhørt seg for meg, med den pasienten. jeg føler dette ligger under etikk og moral. noe jeg føler svikter noe voldsomt her. og jeg vet hvordan hun er. og jeg føler ikke at hun overhode passer til et slikt yrke i det heletatt. men nå skal jeg ikke gå til angrep på hun som person. og skal ikke fortelle hvilken grunner dette er snakk om. men jeg håper noen her likevell kan klare å sette seg inn i dette problemet. og kanskje komme med noen gode råd til meg. så jeg skal takle dette her. jeg klarer ikke å late som ingenting. og bare la det gå.

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[AnonymBruker]

jeg lurer på om det er mange her som mener at jeg nå overreagerer kraftig. eller om det er flere som er enige med meg, og kanskje til og med ville reagert liksom meg i denne situasjonen jeg er i nå? er ikke sikkert at alle kan sette seg inn i dette. men jeg hører likevell.

jeg er innlagt på et sykehus. et psykiatrisk sykehus. jeg har ganske store, og mange psykiske problemer. men hva slags er ikke relevant i dette spørsmålet mitt.

jeg blir vekt i dag, og finner ut at kontakten min for formiddagen er en person som jeg så vidt har jobbet med på min faste jobb. hun jobber ikke der lengre nå. men hun kjente meg igjen, og viste før hun møtte meg, hvem jeg var. hun fortalte det. men likevell så valgte hun å godta å være min kontakt. uten å spørre meg først om det var greit. og jeg er ikke en slik peron som klarer å si det rett ut at et ikke er greit. så jeg sa bare "OK". fordi det var jo uansett allerede bestemt.

altså. at hun jobber her. "OK". det skal jeg overleve. men jeg takler ikke at hun skal være min kontakt frem til klokka er 15.00 i dag. jeg kjenner henne fra privaten. fra min jobb.

og ikke nok med det. men jeg vet akkurat på hvilken grunnlag at hun sluttet på jobben der jeg jobber nå. vet veldig godt grunnen til at jeg fikk ta over hennes stilling når hun sluttet. og de grunnene gjør at jeg ikke har sjans til å stole på henne i det heletatt. PGA forholdene på den tidligere arbeidsplassen hennes.

nå sitter jeg her i full panikk, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. jeg kan ikke si til hun at dette ikke er greit.

jeg selv jobber i helsevesenet. og hadde jeg kommet opp i en situasjon, hvor jeg måtte vært pleier til en person jeg har kjent utenom dette området. så ville jeg fortalt det til mine kollegaer, og sagt at jeg ikke føler at jeg kan være kontakten til den personen, netopp pga private forhold. og ihvertfall, før noe hadde blitt bestemt, så ville jeg forhørt meg med de pasienten det er snakk om først. kanskje til og med fått noen andre til å horhørt seg for meg, med den pasienten. jeg føler dette ligger under etikk og moral. noe jeg føler svikter noe voldsomt her. og jeg vet hvordan hun er. og jeg føler ikke at hun overhode passer til et slikt yrke i det heletatt. men nå skal jeg ikke gå til angrep på hun som person. og skal ikke fortelle hvilken grunner dette er snakk om. men jeg håper noen her likevell kan klare å sette seg inn i dette problemet. og kanskje komme med noen gode råd til meg. så jeg skal takle dette her. jeg klarer ikke å late som ingenting. og bare la det gå.

Anonymous poster hash: fd514...e2a

Å hjelpes, så vanskelig!

Vil begynne med at jeg forstår veldig godt hva du mener!!!

Hmm.. Kanskje du kunne sagt til henne at du syns det var veldig hyggelig og se henne igjen, men at du føler deg litt ukomfortabel med og ha henne som kontakten din?

Eller:

Bare holde ut

Eller:

Spør en annen som arbeider der om det er mulig og bytte, siden du har kjennskap til henne på privat/ som tidligere kollegaer.

Jeg er veldig dårlig på det selv, og si ifra dersom jeg føler meg ukomfortabel med noe, er ikke lett!

Ønsker deg lykke til!!

Anonymous poster hash: c3294...734

[AnonymBruker]

Å hjelpes, så vanskelig!

Vil begynne med at jeg forstår veldig godt hva du mener!!!

Hmm.. Kanskje du kunne sagt til henne at du syns det var veldig hyggelig og se henne igjen, men at du føler deg litt ukomfortabel med og ha henne som kontakten din?

Eller:

Bare holde ut

Eller:

Spør en annen som arbeider der om det er mulig og bytte, siden du har kjennskap til henne på privat/ som tidligere kollegaer.

Jeg er veldig dårlig på det selv, og si ifra dersom jeg føler meg ukomfortabel med noe, er ikke lett!

Ønsker deg lykke til!!

Anonymous poster hash: c3294...734

først av alt. masse takk for svar. litt godt å se at noen kan forstå at det er vanskelig. var redd jeg fikk slengt i tryne at jeg bare var teit som følte det veldig vanskelig. så takk for det

problemet er kanskje at jeg ikke er glad for å se henne igjen. men det er en annen sak. men ja. jeg burde jo egentlig ha fikset opp i det. jeg var inne på tanken med å fortelle det til en annen som jobber her. men er redd jeg ender opp med å late som ingenting, og håpe at det bare er for i dag. huff. jeg er så dårlig på slikt.

men mange takk for svar

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[AnonymBruker]

først av alt. masse takk for svar. litt godt å se at noen kan forstå at det er vanskelig. var redd jeg fikk slengt i tryne at jeg bare var teit som følte det veldig vanskelig. så takk for det

problemet er kanskje at jeg ikke er glad for å se henne igjen. men det er en annen sak. men ja. jeg burde jo egentlig ha fikset opp i det. jeg var inne på tanken med å fortelle det til en annen som jobber her. men er redd jeg ender opp med å late som ingenting, og håpe at det bare er for i dag. huff. jeg er så dårlig på slikt.

men mange takk for svar

Anonymous poster hash: fd514...e2a

det var TS som svarte her nå

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[AnonymBruker]

Du kan jo bare si at siden dere har en relasjon fra før, synes du ikke det er komfortabelt at hun er kontakten din. Om relasjonen var god eller dårlig spiller egentlig ingen rolle. De bør godta en kort ytring fra deg, og bytte kontakt rett og slett.

Anonymous poster hash: d33b1...6bd

[AnonymBruker]

Det er ikke så uvanlig å si "Ok, det er greit :)" først, og så tenke seg om, og si ifra at det ikke er helt greit allikevel.

Anonymous poster hash: d33b1...6bd

[AnonymBruker]

takk for svar alle sammen. ja. jeg vet jeg kunne sagt i fra. men jeg er den som ikke prater så veldig mye. og blir alt for passiv. jeg overlevde formiddagen ved å late som ingenting. og var bare helt kort og enkel. men om jeg får hun i morgen også (kommer vistnok i morgen, men vet ikke hvem andre. så om jeg er heldig så får jeg en annen), så må jeg nok si i fra. for jeg sleit virkelig i dag.

takk for svar alle sammen

TS

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[AnonymBruker]

Det er lov å skifte mening.

Lykke til

Anonymous poster hash: 0fe6e...697

[Gjest Coolaid]

Hei ts. Jeg forstår veldig godt at dette var et problem for deg. Det er veldig lett for mange mennesker å bare si "ok" før man egentlig får tenkt seg om eller tør å si ifra. Kjenner meg igjen her. Fint at du kom deg gjennom det. Ta det gjerne opp med noen andre og forklar at det var veldig ubehagelig og om de kan ta hensyn til dette i fremtiden.

Ønsker deg god bedring og at ting ordner seg.

[minister-mio]

Hun burde sagt dette til kollegaene sine med en gang hun fikk vite hun skulle være din kontakt.

Hva innebærer det egentlig at hun er din "kontakt"?

[AnonymBruker]

takk for forståelse alle sammen. er godt å høre at flere forstår. å ikke bare synes jeg overreagerer. og err teit. slik jeg fryktet de fleste ville gjøre. jeg kommer nok til å si i fra om det skjer igjen i morgen. men er ikke lenge jeg skal være her nå.

ja. jeg synes også at hun burde sagt i fra. og kanskje fått byttet pasient, men hun virket faktisk oppriktig glad for at hun ble min kontakt. så ja.

det at hun er min kontakt innebærer at det er hun jeg kan henvende meg til om det skulle være noe. sitter jeg mye på rommet, så kommer hun innom og spør hvordan jeg har det. blir med ut en liten tur om jeg ønsker det. og mange spør ltit mer utdypende om hvordan jeg har det. ikke bare sånn "hvordan har du det?" "greit" "ok". men tar en litt skikkelig prat med meg for å høre litt hvordan jeg virkelig har det liksom. så derfor er det litt big deal. fordi jeg taklet ikke så godt at hun kom inn å spurte hvordan det gikk og slik. også har jeg jo ikke snakket med noen på jobb om at jeg sliter og slik. så de vet ikke noe. om de vet. så er det mini-minimalt liksom. og det var jo veldig vanskelig.

så ja. om det skjer i morgen, så skal jeg be om at jeg ikke får hun. kanskje jeg kan spørre kontakten min i dag, om hvem som kommer på dag i morgen, for jeg kan tenke meg sånn litt til hvem som blir min kontakt ut fra hvem som kommer på jobb liksom

TS

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[pantora]

Skjønner veldig godt at det føles ubehagelig. Du kan jo si til kontakten du har i ettermiddag/kveld at du ikke ønsker å ha henne i morgen, så slipper du nok det!

[Elanore]

Dette burde ikke skje, helt ærlig. Har hun fått info om din tilstand før du godkjente dette? Har opplevd "lignende" selv på... hva skal jeg kalle det.... vanlig sykehus? Du skjønner hva jeg mener - det er ikke noe godt ord for å beskrive det, tror jeg, men mener det i hvert fall ikke vondt ment mot deg. Uansett så fikk jeg en lege som kjenner meg privat som duret gjennom journalen min mens jeg var premedisinert for inngrep og ikke klarte å snakke for meg. Ikke ok. Jeg vet ikke helt hva denne situasjonen innebærer for deg, men vil råde deg til å snakke med noen andre så du unngår situasjonen for fremtiden. Åpent, ærlig og "hvordan har du det egentlig"-diskusjonen passer jo ypperlig her; du har tenkt mye rundt dette og lurte på om noen kunne hjelpe deg med å endre på det - dét kan du si.

[AnonymBruker]

takk for svar. og fortsatt at dere forstår. og ikke sier at jeg overreagerer nå fant jeg ut at min rimærkontakt, er her i morgen på formiddag, da hun jeg kjenner privat også er her. og da vet jeg at jeg får min primærkontakt. for det er alltid slik at jeg får primærkontakten min når hun er her. så da slipper jeg å tenke like mye på det. jeg må si jeg ble lettet når hun sa at hun skal være her i morgen. også kommer hun andre hovedkontakten min på kvelden. så det er jo bare flott

jeg skjønner veldig godt hva du mener Elanore. og jeg tar det ikke personlig. eller som noen angrep. et annet ord du kan bruke, er somatikk, eller somatisk sykehus. er et "finere" ord for det. men skjønner veldig godt hva du mener med "vanlig" sykehus. og tar det ikke sm noe kritikk i mot meg

og ja. hun har nok fått en del info om meg, og min tilstand (på samme plan som alle andre har fått antar jeg), uten min tillatelse. og greit nok. alle får jo den infoen. men det er bare ekstra vanskelig med tanke på at hun er min tidligere kollega. noe jeg reagerte voldsomt på at alle godtok. skal se å prøve å få snakke med kontakten min en eller annen gang i morgen. for helt ærlig. jeg har tenkt voldsomt mye på det i hele dag. og det har faktisk vært veldig vanskelig.

så takk for støttende ord. og positive tilbakemeldinger alle sammen. setter stor pris på alt alle her har skrevet.

TS

Anonymous poster hash: fd514...e2a

[zingeling]

jeg lurer på om det er mange her som mener at jeg nå overreagerer kraftig. eller om det er flere som er enige med meg, og kanskje til og med ville reagert liksom meg i denne situasjonen jeg er i nå? er ikke sikkert at alle kan sette seg inn i dette. men jeg hører likevell.

jeg er innlagt på et sykehus. et psykiatrisk sykehus. jeg har ganske store, og mange psykiske problemer. men hva slags er ikke relevant i dette spørsmålet mitt.

jeg blir vekt i dag, og finner ut at kontakten min for formiddagen er en person som jeg så vidt har jobbet med på min faste jobb. hun jobber ikke der lengre nå. men hun kjente meg igjen, og viste før hun møtte meg, hvem jeg var. hun fortalte det. men likevell så valgte hun å godta å være min kontakt. uten å spørre meg først om det var greit. og jeg er ikke en slik peron som klarer å si det rett ut at et ikke er greit. så jeg sa bare "OK". fordi det var jo uansett allerede bestemt.

altså. at hun jobber her. "OK". det skal jeg overleve. men jeg takler ikke at hun skal være min kontakt frem til klokka er 15.00 i dag. jeg kjenner henne fra privaten. fra min jobb.

og ikke nok med det. men jeg vet akkurat på hvilken grunnlag at hun sluttet på jobben der jeg jobber nå. vet veldig godt grunnen til at jeg fikk ta over hennes stilling når hun sluttet. og de grunnene gjør at jeg ikke har sjans til å stole på henne i det heletatt. PGA forholdene på den tidligere arbeidsplassen hennes.

nå sitter jeg her i full panikk, og vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. jeg kan ikke si til hun at dette ikke er greit.

jeg selv jobber i helsevesenet. og hadde jeg kommet opp i en situasjon, hvor jeg måtte vært pleier til en person jeg har kjent utenom dette området. så ville jeg fortalt det til mine kollegaer, og sagt at jeg ikke føler at jeg kan være kontakten til den personen, netopp pga private forhold. og ihvertfall, før noe hadde blitt bestemt, så ville jeg forhørt meg med de pasienten det er snakk om først. kanskje til og med fått noen andre til å horhørt seg for meg, med den pasienten. jeg føler dette ligger under etikk og moral. noe jeg føler svikter noe voldsomt her. og jeg vet hvordan hun er. og jeg føler ikke at hun overhode passer til et slikt yrke i det heletatt. men nå skal jeg ikke gå til angrep på hun som person. og skal ikke fortelle hvilken grunner dette er snakk om. men jeg håper noen her likevell kan klare å sette seg inn i dette problemet. og kanskje komme med noen gode råd til meg. så jeg skal takle dette her. jeg klarer ikke å late som ingenting. og bare la det gå.

Anonymous poster hash: fd514...e2a

Siden du syns det er vanskelig å si det til vedkommende,hva med å si det til en annen,evt din behandler. Det er nemmelig slik at om du syns det er vanskelig fordi kjenner henne fra før så skal de ta hensyn til dette. Jeg må bare oppfordre deg til å si i fra til en av de andre som jobber der som du føler du har tillit til.

[Gjest Blomst83]

Jeg forstår deg virkelig,og du har rett til å si i fra. Og jeg er vel ganske sikker på at du blir hørt også.Jeg har vært innlagt en del ganger,og alle steder jeg har vært så har det vært en regel på at hvis det kommer inn en pasient som har en relasjon til en av de ansatte sånn utenfor sykehuset så skal ikke denne pasienten få dette vedkommende som en kontaktperson.

Endret 20. mars 2014 av Blomst83