sosionom

[oslotur]

så da skal det endelig bli noe av meg også

tenkte å søke meg inn på sosialt arbeid i Oslo. Dette er det jeg har lyst til å jobbe med, men jeg er også ganske skeptisk til det negative omtalene som florerer rundt på nettet.

Så jeg lurte på om noen som studerer det eller er ferdig kan hjelpe meg litt med tips og anbefalinger. Angrer du/anbefaler du studiet? hvordan er det å få seg jobb etter endt utdanning? vanskelig studie?

Endret 19. mars 2014 av oslotur

[AnonymBruker]

Jeg har gått på sosialt arbeid/sosionom(i Oslo), men sluttet. Ikke fordi jeg ikke likte studiet, men jeg har aldri drømt om å bli sosionom, og merka fort at de andre på studiet var en litt annen type menneske enn meg selv(ikke at alle er like, men sånn i forhold til hvordan jeg er) Jeg startet fordi det er en litt generell utdannelse, med mange ulike muligheter for hva man kan jobbe med i ettertid, samt videreutdannelser, men etterhvert som tida gikk og jeg ble mer innsatt i hva man kan jobbe med, og hvordan, så innså jeg at det er ikke for meg. Jeg har ikke nok tålmodighet, jeg er ikke fordomsfri nok, jeg er ikke samfunnsengasjert nok, så jeg klarte ikke motivere og engasjere meg nok til å fortsette. Etter endt utdannelse hadde det sikkert blitt annerledes, men jeg klarer ikke å bruke 3 år på noe jeg ikke brenner for. At det i tillegg muligens er litt "overflod" av sosionomer nå, gjorde ikke saken bedre. Men studiet er ganske interessant, det er relativt lite forelesninger(en del er det heller ikke nærværsplikt på), ikke særlig tungt pensum, mye gruppearbeid(på godt og vondt), mange innleveringer/arbeidskrav og ganske mye terping på hvordan skrive oppgaver, hvordan bruke faguttrykk osv, føltes som det var mer viktig enn det faglige i starten.(motivasjonskiller for meg) Har studert andre ting før, mer faglig tunge ting og mer pugging, sosionom er det "letteste" studiet jeg har gått, så det er 3 relativt greie og fine år dersom man er en normalt oppegående person, aller helst med engasjement i samfunn, litt politikk og medmenneskelighet.(ikke meg, mao.)

Anonymous poster hash: f193a...d07

[oslotur]

Jeg har gått på sosialt arbeid/sosionom(i Oslo), men sluttet. Ikke fordi jeg ikke likte studiet, men jeg har aldri drømt om å bli sosionom, og merka fort at de andre på studiet var en litt annen type menneske enn meg selv(ikke at alle er like, men sånn i forhold til hvordan jeg er) Jeg startet fordi det er en litt generell utdannelse, med mange ulike muligheter for hva man kan jobbe med i ettertid, samt videreutdannelser, men etterhvert som tida gikk og jeg ble mer innsatt i hva man kan jobbe med, og hvordan, så innså jeg at det er ikke for meg. Jeg har ikke nok tålmodighet, jeg er ikke fordomsfri nok, jeg er ikke samfunnsengasjert nok, så jeg klarte ikke motivere og engasjere meg nok til å fortsette. Etter endt utdannelse hadde det sikkert blitt annerledes, men jeg klarer ikke å bruke 3 år på noe jeg ikke brenner for. At det i tillegg muligens er litt "overflod" av sosionomer nå, gjorde ikke saken bedre. Men studiet er ganske interessant, det er relativt lite forelesninger(en del er det heller ikke nærværsplikt på), ikke særlig tungt pensum, mye gruppearbeid(på godt og vondt), mange innleveringer/arbeidskrav og ganske mye terping på hvordan skrive oppgaver, hvordan bruke faguttrykk osv, føltes som det var mer viktig enn det faglige i starten.(motivasjonskiller for meg) Har studert andre ting før, mer faglig tunge ting og mer pugging, sosionom er det "letteste" studiet jeg har gått, så det er 3 relativt greie og fine år dersom man er en normalt oppegående person, aller helst med engasjement i samfunn, litt politikk og medmenneskelighet.(ikke meg, mao.)

Anonymous poster hash: f193a...d07

Du sier at etter hvert som tida gikk så ble du mer innsatt i hva man kan jobbe med og hvordan. kan du utdype det?

Endret 20. mars 2014 av oslotur

[oslotur]

dytter

[AnonymBruker]

Jeg har gått på sosialt arbeid/sosionom(i Oslo), men sluttet. Ikke fordi jeg ikke likte studiet, men jeg har aldri drømt om å bli sosionom, og merka fort at de andre på studiet var en litt annen type menneske enn meg selv(ikke at alle er like, men sånn i forhold til hvordan jeg er) Jeg startet fordi det er en litt generell utdannelse, med mange ulike muligheter for hva man kan jobbe med i ettertid, samt videreutdannelser, men etterhvert som tida gikk og jeg ble mer innsatt i hva man kan jobbe med, og hvordan, så innså jeg at det er ikke for meg. Jeg har ikke nok tålmodighet, jeg er ikke fordomsfri nok, jeg er ikke samfunnsengasjert nok, så jeg klarte ikke motivere og engasjere meg nok til å fortsette. Etter endt utdannelse hadde det sikkert blitt annerledes, men jeg klarer ikke å bruke 3 år på noe jeg ikke brenner for. At det i tillegg muligens er litt "overflod" av sosionomer nå, gjorde ikke saken bedre. Men studiet er ganske interessant, det er relativt lite forelesninger(en del er det heller ikke nærværsplikt på), ikke særlig tungt pensum, mye gruppearbeid(på godt og vondt), mange innleveringer/arbeidskrav og ganske mye terping på hvordan skrive oppgaver, hvordan bruke faguttrykk osv, føltes som det var mer viktig enn det faglige i starten.(motivasjonskiller for meg) Har studert andre ting før, mer faglig tunge ting og mer pugging, sosionom er det "letteste" studiet jeg har gått, så det er 3 relativt greie og fine år dersom man er en normalt oppegående person, aller helst med engasjement i samfunn, litt politikk og medmenneskelighet.(ikke meg, mao.)

Anonymous poster hash: f193a...d07

Jeg har gått sosionom på UiA og vi har hatt en satans tungt pensum.

Anonymous poster hash: e9f7a...46f

[AnonymBruker]

Jeg har gått sosionom på UiA og vi har hatt en satans tungt pensum.

Anonymous poster hash: e9f7a...46f

Den du siterte merket fort at studiet ikke var noe for han/henne, så det ble litt merkelig at personen uttalte seg om hvordan hele studiet er. Ble litt useriøst...

Jeg gikk sosionomstudiet for ca. 20 år siden. Enkelte perioder har jeg angret, andre ganger har jeg vært kjempefornøyd med valget, men om jeg skulle spolt tilbake ville jeg nok valgt det samme.

Anonymous poster hash: 00009...46e

[AnonymBruker]

Jeg har gått sosionom på UiA og vi har hatt en satans tungt pensum.

Anonymous poster hash: e9f7a...46f

Alt er jo relativt da. Det noen syns er tungt syns andre er enklere. Sammenliknet med medisin feks er jo sosionom superlett, men i forhold til andre studier er det tungt.

Har ei på face som omtrent daglig legger ut om hvor vanskelig barnevernsped er og hvor mye hun jobber med det. Min beste venninne er akkurat ferdig med det studiet, og syntes det var veldig greit og absolutt ikke svært krevende.

Anonymous poster hash: 7a36f...a49

[oslotur]

Jeg har gått sosionom på UiA og vi har hatt en satans tungt pensum.

Anonymous poster hash: e9f7a...46f

[bergen2]

Jeg er sosionom. Ferdig for fire år siden. Jeg angrer ikke direkte men kunne i ettertid heller ha studert vernepleierutdannelsen da jeg primært er interessert i funksjonshemming og utviklingshemming. Det er det jeg jobber med nå. Men studiet var interessant, utviklende og veldig berikende. Det er store muligheter for videreutdanning og fagfeltet er kjempe stort.

[manahakk]

Jeg angrer ikke i det hele tatt. Beste valget jeg har tatt. Sosionom er et veldig bra yrke, med et veldig bra begynnerlønn! Er utrolig glad for at jeg utdannet meg som det. Kan jobbe hvor som helst, NAV, sykehus osv.