AnonymBruker Skrevet 19. mars 2014 #1 Skrevet 19. mars 2014 Huff, kommer til å høres ut som et monster:( Oppførselen min fra da jeg var barn plager meg, da spesifikt slik jeg oppførte meg med bestemor(hun døde da jeg var 12). Jeg opplevde omsorgssvikt og vold fra min mor, hennes datter. Jeg tror ikke hun visste det, og vet ikke om jeg ville ønsket det heller, det var jo datteren hennes. Uansett førte jo dette til at jeg ble den voksne i forholdet med min mor fra foreldrene mine skilte seg da jeg var 6-7. Jeg passet på at vi hadde rene klær, hadde mat, måtte ofte ta penger i pengeboken hennes og gå på butikken, tilpasset adferden min slik at jeg ble mest mulig usynlig for min mor, har måttet låse oss inne på badet for voldelige menn hun hadde tatt med seg hjem osv. Dette igjen resulterte jo i at jeg "gikk i barndommen" straks jeg alene kom på besøk til bestemor. Der kunne jeg være barnet mens hun var den voksne, jeg kunne grine for å få viljen min, grine om jeg ikke fikk den, kunne spise godteri, se tegnefilm, herje, få raptus osv. Som i så måte er normalt, men jeg gikk liksom et par år mentat sett tilbake i forhold til min egentlig ealder. Jeg var vanskelig å ha med å gjøre rett og slett. Men bestemor var alltid god og snill mot meg, jeg elsket henne og likevel oppførte jeg meg som en drittunge:( Nå er hun gått bort for lenge siden og jeg føler hun aldri visste hvor glad jeg var i henne. Det plager meg sånn at hun kanskje innerst inne synte det bare var mas og jag med å ha meg på besøk, samme hvor god og snill hun var utad, selv om jeg har all forståelse for at hun kanskje følte slik. Men jeg kan jo ikke gjøre noe med det nå Anonymous poster hash: 4b9d5...92a Anonymous poster hash: 4b9d5...92a
Crobern Skrevet 19. mars 2014 #2 Skrevet 19. mars 2014 Kanskje bestemoren din alltid visste hvordan du hadde det, og det var derfor hun lot deg få reagere som du gjorde. Jeg tror nok at hun visste at du var glad i henne. Og jeg er sikker på, utifra hva du har skrevet over her, at hun var veldig glad i deg også.
Crobern Skrevet 19. mars 2014 #3 Skrevet 19. mars 2014 Og, du høres ikke ut som noe monster.Du høres ut som et barn som trengte kjærlighet og omsorg!
Pysa Skrevet 19. mars 2014 #4 Skrevet 19. mars 2014 Gamle damer har livserfaring. Jeg er sikker på at bestemoren din skjønte hva som lå til grunn for oppførselen din. Og så er det sånn at de aller fleste som er normalt skrudd sammen er veldig glad i sine barn og barnebarn uansett hvordan de oppfører seg. Kanskje hun syntes det var bra du fikk utløp for det du hadde i deg. Hun var sikkert kjempestolt av deg! Vi gjør mange feil. Men vi ER ikke feilene våre. Du er et helt menneske. Dine valg som barn er bare en bitteliten del av deg. Og det at du reflekterer over det nå, betyr at du er et godt menneske. 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå