Samfunnet svikter ofre av psykiatriske vrak

[AnonymBruker]

Aftenposten forteller at samfunnet står maktesløse over en gruppe kriminelle som har en psykiatrisk diagnose, ikke nok til tvangsinnleggelse, men tilstrekkelig til at samfunnet definerer dem som "ansvarsløse."

Jeg ønsker samtidig å påpeke at store grupper i samfunnet vårt har arbeidstillatelse på statens nåde, og risikerer livsødeleggende bestraffelse ved selvforsvar mot denne gruppen mennesker.

Kombinasjonen av de to, gjør at du blir totalt forsvarsløs ovenfor slike mennesker. Det er et paradoks at et samfunn som tar mål av seg til å bevege seg bort fra individuell avstraffelse og blodhevn medlemmene imellom, nå ser ut til å føre til at private torpedoer og privat blodhevn er det mest levedyktige alternativet, dersom du får introdusert kreft inn i omgangskretsen. Det er ekkelt.

Løsningen i aftenpostens artikkel er mer byråkrati. Mer papirarbeid, mer utredningsarbeid. Mer bruk av mennesker som på mer eller mindre villkårlig grunn skal si hvem som kan noe for og ikke kan noe for sine ugjerninger.

Premissen er latterlig. For det første, så er usikkerheten rundt svarene en psykiater får av pasientintervjuer langt større enn i en konsultasjon der det eksisterer gjensidig interesse, og potensielle interessekonflikter på neglisjerbar størrelse sammenliknet med et intervju der det du svarer og måten du oppfører deg på har direkte innflytelse på hvorvidt du havner i fengsel eller ei.

For det andre, så er dette "å kunne noe for sine handlinger", det å dele inn mennesker som kan og ikke kan noe for sine handlinger - det er en religiøs inndeling. En person som lider av et til tider ukontrollerbart sinne, er det en person som er ansvarlig for handlingene sine? Er den personen ansvarlig for å ha blitt slått opp igjennom hele oppveksten, misbrukt av foreldrene, manipulert av de tidligere kjærestene sine, før personen freaker ut og dreper sin nåværende? En person som finner kjæresten sin i seng med en annen, hvorpå denne kjæresten sier at sånt må du finnne deg i, når du ikke klarer å slanke deg og være attraktiv som normalt, og deretter skyter begge to, er det en person som er ansvarlig for sine handlinger?

Er noen av oss ansvarlige for hva som skjer med kroppen vår før vi blir født?

Er noen av oss ansvarlige for hva den fysiske input-en fra omgivelsene gjør med hjernen vår etter fødsel, igjennom oppveksten osv.

Ingen er ansvarlige for noe som helst, ingen kan noe for noe, den eneste grunnen til at vi mennesker beholder denne religiøse troen, det er at vi mennesker trenger å føle at vi oppnår noe med hevn. Vi ønsker hevn, vi ønsker å kunne noe for handlingene våre, føle oss bra på bakgrunn av hva kroppen vår utfører. Selv om det er en latterlig tanke.

Det vi BURDE gjøre, er å se på hva hver og en av oss har fordel av. Og da er det et mye enklere spm, det handler om gjennomsnittlig opplevd ubehag av å ha en psykotisk person i omkretsen sin som har tydd til vold, vs risikoen for å sørge over en psykotisk person i omkretsen sin som har tydd til vold. Og når folk flest har gjort seg opp en slik mening, så implementerer vi lover som gjør at det er OK å utøve vold mot mennesker med psykiske diagnoser, og straffer som ikke innebærer fengsling, men avliving og fjerning fra samfunnet. Vi gjør det med syke kjæledyr som biter, hva med å fjerne mennesker som biter?

Anonymous poster hash: c273a...4ba

[AnonymBruker]

Aftenposten forteller at samfunnet står maktesløse over en gruppe kriminelle som har en psykiatrisk diagnose, ikke nok til tvangsinnleggelse, men tilstrekkelig til at samfunnet definerer dem som "ansvarsløse."

Jeg ønsker samtidig å påpeke at store grupper i samfunnet vårt har arbeidstillatelse på statens nåde, og risikerer livsødeleggende bestraffelse ved selvforsvar mot denne gruppen mennesker.

Kombinasjonen av de to, gjør at du blir totalt forsvarsløs ovenfor slike mennesker. Det er et paradoks at et samfunn som tar mål av seg til å bevege seg bort fra individuell avstraffelse og blodhevn medlemmene imellom, nå ser ut til å føre til at private torpedoer og privat blodhevn er det mest levedyktige alternativet, dersom du får introdusert kreft inn i omgangskretsen. Det er ekkelt.

Løsningen i aftenpostens artikkel er mer byråkrati. Mer papirarbeid, mer utredningsarbeid. Mer bruk av mennesker som på mer eller mindre villkårlig grunn skal si hvem som kan noe for og ikke kan noe for sine ugjerninger.

Premissen er latterlig. For det første, så er usikkerheten rundt svarene en psykiater får av pasientintervjuer langt større enn i en konsultasjon der det eksisterer gjensidig interesse, og potensielle interessekonflikter på neglisjerbar størrelse sammenliknet med et intervju der det du svarer og måten du oppfører deg på har direkte innflytelse på hvorvidt du havner i fengsel eller ei.

For det andre, så er dette "å kunne noe for sine handlinger", det å dele inn mennesker som kan og ikke kan noe for sine handlinger - det er en religiøs inndeling. En person som lider av et til tider ukontrollerbart sinne, er det en person som er ansvarlig for handlingene sine? Er den personen ansvarlig for å ha blitt slått opp igjennom hele oppveksten, misbrukt av foreldrene, manipulert av de tidligere kjærestene sine, før personen freaker ut og dreper sin nåværende? En person som finner kjæresten sin i seng med en annen, hvorpå denne kjæresten sier at sånt må du finnne deg i, når du ikke klarer å slanke deg og være attraktiv som normalt, og deretter skyter begge to, er det en person som er ansvarlig for sine handlinger?

Er noen av oss ansvarlige for hva som skjer med kroppen vår før vi blir født?

Er noen av oss ansvarlige for hva den fysiske input-en fra omgivelsene gjør med hjernen vår etter fødsel, igjennom oppveksten osv.

Ingen er ansvarlige for noe som helst, ingen kan noe for noe, den eneste grunnen til at vi mennesker beholder denne religiøse troen, det er at vi mennesker trenger å føle at vi oppnår noe med hevn. Vi ønsker hevn, vi ønsker å kunne noe for handlingene våre, føle oss bra på bakgrunn av hva kroppen vår utfører. Selv om det er en latterlig tanke.

Det vi BURDE gjøre, er å se på hva hver og en av oss har fordel av. Og da er det et mye enklere spm, det handler om gjennomsnittlig opplevd ubehag av å ha en psykotisk person i omkretsen sin som har tydd til vold, vs risikoen for å sørge over en psykotisk person i omkretsen sin som har tydd til vold. Og når folk flest har gjort seg opp en slik mening, så implementerer vi lover som gjør at det er OK å utøve vold mot mennesker med psykiske diagnoser, og straffer som ikke innebærer fengsling, men avliving og fjerning fra samfunnet. Vi gjør det med syke kjæledyr som biter, hva med å fjerne mennesker som biter?

Anonymous poster hash: c273a...4ba

¨Vi gjør jo dette, det kalles fengsel. Og i noen land har de dødsstraff. Men her i Norge har vi bestemt oss for at noen grupper ikke er tilregnelig. Problemet vårt er vel heller det du nevner at vi har en gruppe som hverken kan settes i fengsel (straffes som oss andre) eller tvangsbehandles under forhold som holder oss andre sikre.

Anonymous poster hash: 5e4bf...878

[AnonymBruker]

Jeg savner litt mer fokus på de av oss som faktisk er lovlydige og fredlige - og mest sannsynlig ofre for slike galninger. I disse tider handler det mer om hvilken gullhanske som skal pluke opp "stakkaren" som har spredt lidelse rundt seg, det synes jeg ikke noe om.

Anonymous poster hash: 97fe7...ac1

[AnonymBruker]

Ts, hva babler du om?

Anonymous poster hash: 723f7...5d2