Hva gjør jeg feil i terapien?

[AnonymBruker]

Jeg har gått i behandling for mine psykiske lidelser i tre og et halvt år. På denne tiden har jeg hatt et tosifret antall leger/behandlere, i tillegg til de jeg bare har møtt få ganger (f.eks. under korte innleggelser). Alle har uttrykt en stor tro på at jeg vil bli frisk, men samtlige har gitt opp og sendt meg videre i systemet.

Jeg føler at jeg har forsøkt alt som finnes av behandlingsformer, jeg har prøvd mange forskjellige terapiformer hos mange forskjellige behandlere, jeg har forsøkt nesten tjue forskjellige medisiner, og jeg har vært mye innlagt. Ingenting ser ut til å fungere, og min tilstand er vesentlig forverret nå sammenlignet med hvordan den var da jeg begynte i behandling.

På grunn av at ingenting ser ut til å fungere, så begynner jeg å lure på om det rett og slett er jeg som er problemet? Kanskje jeg rett og slett ikke kan bli frisk? Er det noe feil med meg, siden jeg ikke reagerer slik jeg, i følge behandlere, burde gjøre? Eller er det bare slik at tradisjonell behandling ikke fungerer for meg, men at noe annet kanskje ville fungert? Kanskje er ikke samtaleterapi og medisiner tingen for meg?

Det er ikke meningen at noen av dere her skal kunne svare på hva jeg gjør feil, og det er egentlig ikke det jeg lurer på heller. Jeg tenker mer i de baner om det faktisk er sånn at tradisjonell terapi ikke er for alle, og at det kanskje ikke er noe for meg? Om jeg kanskje burde begynne å tenke i litt alternative retninger - og i så fall, hvor begynner man da?

Er det noen her som har hatt lignende opplevelser som meg, at den behandlingen man får ikke fungerer, eller at den også har gjort en verre?

Jeg vil jo så gjerne bli frisk, og jeg føler jeg har gjort så godt jeg kan for å få det til. Likevel er jeg veldig syk, og jeg klarer ikke å bli frisk hverken på egenhånd eller ved hjelp av de behandlingsformene jeg hittil har forsøkt. Hva gjør man egentlig når man er i en slik situasjon?

Anonymous poster hash: be74d...336

[roberta]

Vet du, at du har hatt så mange behandlere på såpass kort tid - det sier mer om dem enn om deg. Mange typer lidelser trenger laaaaang behandlingstid for å oppnå resultater. Jeg håper at du kan klare å se det fra den siden istedenfor å påta deg skylden.

Her jeg bor er det ikke så mange behandlere å velge mellom i tillegg til at det er stor gjennomtrekk, så dermed vil antallet en må forholde seg til bli stort. Det er veldig uheldig fordi man ikke får kontinuitet i terapien, noe som gjør det enda vanskeligere å bli frisk.

Man kan si hva man vil, men psykiatrien her i landet er ikke det den kunne ha vært. Brannslukking er slik jeg ser det det vi er best på - og det gjør en jo ikke frisk på lang sikt.

Jeg håper at du snart får den hjelpen du trenger. Dessverre må en være ganske sterk for å få hjelp

Endret 19. mars 2014 av roberta

[JamesHardy]

Eneste du nevner er psykiske lidelser. Er null grunnlag for å si noe som helst om hva slags behandling som kan være lurt da dette er altfor åpent.

Hva problematikken din kommer fra og hvordan miljøet er og har vært vil være pekepinner som kan være til hjelp. En vesentlig del er å forstå at ingen kan komme inn og gjøre deg frisk. I beste fall er det bare en pådriver for å motivere deg til å gjøre de forandringene og ta de stegene du trenger for å komme dit du ønsker.

Om jeg skal gå inn i et alternativt perspektiv for deg så kan jeg jo si deg at du er der du trenger å være, men du må gjøre noen valg og forstå konsekvensene av dette. Ingen kan lede deg dit du trenger å gå, fordi du vet allerede selv hva du trenger.

Sånn for min egen del ble jeg også "gitt opp" og ble erklært et tilfelle som det ikke var mulig å gjøre noe med av behandlere. Jeg fikk ikke denne beskjeden direkte, men fikk lokket det ut av en behandler etterhvert. Den jobben jeg gjorde på eget initiativ på privaten er det som har hjulpet meg mest. For meg ble det for mange hull i terapien og det virket å være manglende i forhold til hva som trengs. Det er stor forskjell på den enkelte behandler og sted samt hva den enkelte trenger. Om du kan få det du trenger så er det vel og bra, men å regne med at du blir "reparert" ved å gå til noen andre vil ikke føre noe godt med seg. Behandler burde opplyse om dette også. Det gjør iallefall dem som er litt mer oppegående. Det handler en del om å bli behandlet riktig i forhold til hva som legges til grunn for motivasjon i det hele. Også dette med å etablere tillit nok til at det skapes en trygg sfære som igjen vil føre til utveksling av idéer og utvikling. I store trekk så er det der man henter den største nytten fra terapien. Viktig også å være åpen for det.

[AnonymBruker]

Kanskje du har hatt for mange behandlere, sånn at det er for lite stabilitet og kontunitet i behandlingen? Kanskje ikke du har gjort noe feil, men at de har gjort noe feil, eller at systemet med stadige skiftninger og ustabilitet har bidratt til å forverre tilstanden din.

Kan det være at du trenger samme behandler over tid? Har du tillit til den behandleren du har i dag? Jeg ville forsøkt litt til. Ofte tar det tid å bli bra og tid å finne rett person i systemet.

Anonymous poster hash: 610a6...de4

[AnonymBruker]

Vet du, at du har hatt så mange behandlere på såpass kort tid - det sier mer om dem enn om deg. Mange typer lidelser trenger laaaaang behandlingstid for å oppnå resultater. Jeg håper at du kan klare å se det fra den siden istedenfor å påta deg skylden.

Her jeg bor er det ikke så mange behandlere å velge mellom i tillegg til at det er stor gjennomtrekk, så dermed vil antallet en må forholde seg til bli stort. Det er veldig uheldig fordi man ikke får kontinuitet i terapien, noe som gjør det enda vanskeligere å bli frisk.

Man kan si hva man vil, men psykiatrien her i landet er ikke det den kunne ha vært. Brannslukking er slik jeg ser det det vi er best på - og det gjør en jo ikke frisk på lang sikt.

Jeg håper at du snart får den hjelpen du trenger. Dessverre må en være ganske sterk for å få hjelp

Det som gjør at jeg føler det er min skyld, er at jeg ikke har hatt noe utbytte av terapi i det hele tatt, jeg har tvert i mot blitt verre. Vesentlig mye verre. Hadde det bare vært at det ikke fungerte, og at jeg ikke ble bedre, kunne jeg kanskje skjønt det, men jeg blir jo så mye verre.

Takk for fint svar

Eneste du nevner er psykiske lidelser. Er null grunnlag for å si noe som helst om hva slags behandling som kan være lurt da dette er altfor åpent.

Det vet jeg, men jeg var egentlig ikke ute etter å få vite hva jeg gjør feil, men mer litt refleksjoner rundt problemet "når terapien ikke virker". Derfor har jeg med vilje ikke skrevet hva slags diagnoser jeg har.

Kanskje du har hatt for mange behandlere, sånn at det er for lite stabilitet og kontunitet i behandlingen? Kanskje ikke du har gjort noe feil, men at de har gjort noe feil, eller at systemet med stadige skiftninger og ustabilitet har bidratt til å forverre tilstanden din.

Kan det være at du trenger samme behandler over tid? Har du tillit til den behandleren du har i dag? Jeg ville forsøkt litt til. Ofte tar det tid å bli bra og tid å finne rett person i systemet.

Anonymous poster hash: 610a6...de4

Det har uten tvil vært for lite kontinuitet i behandling, men jeg vet ikke om det er bare det som er grunnen. Behandler jeg går til nå har jeg ikke kjent så lenge, og arbeider enda med å bygge tillit til vedkommende. Det hadde jo vært veldig fint om det fungerer denne gangen, men jeg er jo vant med å bli sendt videre i systemet og har egentlig ikke noen tro på at jeg vil få behandling over lang tid. De har jo visse føringer på seg fra myndighetenes side, så man får jo ikke fortsette i behandling i all fremtid om man ikke har utbytte av det.

Anonymous poster hash: be74d...336