Jeg er så lei!

[AnonymBruker]

Jeg har hele mitt liv vært for tykk. Helt fra ungdommen. Føler jeg har gått på diett etter diett, tenkt kalorier og kilo hele tiden. Jeg har gått ned i vekt, opp i vekt, ned i vekt. Jeg har vært bevist hva jeg har spist samtidig som jeg har sett venninner trykke i seg hva som helst og fremdelse være slank.

For noen år siden gikk jeg ned 30 kg i løpet av ca 1 år. Men da jeg sluttet å nitelle kalorier la jeg på meg igjen. Det er så frustrerende! For en måned siden bestemte jeg meg for at NÅ! var det nok. Jeg veide da 84 kg, noe som er ca 20 - 25 kg for mye for meg. Nå skulle jeg ta tak! Kostholdet mitt er bra og så lenge jeg klarer å ligge unna fristelser somsjokolade, kaker, kjeks og potetgullså går det greit. Trodde jeg.

Meldte meg inn i Vektklubben, fikk tildelt x antall kalorier pr dag, regsitrerte samvittighetsfullt hver eneste bit jeg puttet i munnen. Uke i gikk jeg ned 1 kilo, uke 2 0,3 kg og uke 3 ingenting. I helga var jeg i selskap og selv om jeg ikke fråtset ble det litt mat. Og i dag veider jeg 83,8 kg. Altså en reduksjon på 200 gram på 3 uker med kaloritelling, forsakelser og trimturer 2-3 ganger i uka. Jeg gir opp! Hva i all verden skal man gjøre? Det er nesten så jeg har lyst til å ty til drastiske og helt uforsvarlige metoder. Som å slutte å spise. Har en venninne som mistet et familiemedlem for 2 1/2 måned siden. Hun har ikke fått i seg mat og har gått ned 8 kg. Med kun å sitte i sofaen.

Hvorfor skal det være så vanskelig?!

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[Leehyori]

Å telle kalorier er nesten feil, hvis du skal ned i vekt så må du kutte ut karbohydrater.

Du må kutte ut alt av brød, nudler, godteri osv. (Alt som inneholder mel og sukker), kan du ikke leve uten feks. Brød? Så finnes det lavkarbo oppskrifter, om du ikke klarer å kutte ut cola, så har du cola zero osv.

Jeg går på lavkarbo og har gått ned fra 82,6kg til 73kg med lavkarbo, uten å trene... Eneste "treningen" jeg gjorde var å dra til byen, se på klær og handle mat.

Du burde virkelig prøve lavkarbo, jeg skjønner hvordan du føler deg og jeg har også følt det slik, men lavkarbo åpnet øya på meg!

[Gjest Runforit]

Jeg har hele mitt liv vært for tykk. Helt fra ungdommen. Føler jeg har gått på diett etter diett, tenkt kalorier og kilo hele tiden. Jeg har gått ned i vekt, opp i vekt, ned i vekt. Jeg har vært bevist hva jeg har spist samtidig som jeg har sett venninner trykke i seg hva som helst og fremdelse være slank. For noen år siden gikk jeg ned 30 kg i løpet av ca 1 år. Men da jeg sluttet å nitelle kalorier la jeg på meg igjen. Det er så frustrerende! For en måned siden bestemte jeg meg for at NÅ! var det nok. Jeg veide da 84 kg, noe som er ca 20 - 25 kg for mye for meg. Nå skulle jeg ta tak! Kostholdet mitt er bra og så lenge jeg klarer å ligge unna fristelser somsjokolade, kaker, kjeks og potetgullså går det greit. Trodde jeg. Meldte meg inn i Vektklubben, fikk tildelt x antall kalorier pr dag, regsitrerte samvittighetsfullt hver eneste bit jeg puttet i munnen. Uke i gikk jeg ned 1 kilo, uke 2 0,3 kg og uke 3 ingenting. I helga var jeg i selskap og selv om jeg ikke fråtset ble det litt mat. Og i dag veider jeg 83,8 kg. Altså en reduksjon på 200 gram på 3 uker med kaloritelling, forsakelser og trimturer 2-3 ganger i uka. Jeg gir opp! Hva i all verden skal man gjøre? Det er nesten så jeg har lyst til å ty til drastiske og helt uforsvarlige metoder. Som å slutte å spise. Har en venninne som mistet et familiemedlem for 2 1/2 måned siden. Hun har ikke fått i seg mat og har gått ned 8 kg. Med kun å sitte i sofaen. Hvorfor skal det være så vanskelig?! Anonymous poster hash: 32c4c...b64

Hei du.

Høres ut som om du er inne i en dårlig og ond sirkel. Slanking har blitt din livsstil og det har igjen blitt til en evig kamp.

Jeg tror at du overtenker og setter for høye mål for deg selv og forventer for mye av deg selv og hva kroppen din er i stand til. Du kjører all or nothing der du blir ekstremt opptatt av mat og trening for å så falle av nettopp fordi du kjører for hardt regime.

Du må tenke babysteps. Ikke gap over for mye på en gang. Start i det små. Du skal ikke gå rundt å tenke på mat, gå rundt å være sulten og slapp. Du må finne et kosthold som fungerer for deg som du kan leve med resten av livet slik at du sakte, men sikkert går ned til idealvekten og holder deg der. Da blir det ikke mer jojoslanking. Fordi du har lært psyke og kropp å spise rett og næringsrik mat.

Det finnes ingen snarveier. Uansett hva kosthold du velger å følge.

For de fleste så lønner det seg å ha hovedfokuset på proteiner og fett og mindre av karbohydratene og da kun få i seg trege karbohydrater(ala grønnsaker, havregryn, søtpotet, fullkornsris/fullkornspasta)

Eks:

Frokost

Skinkeomelett med en rømmeklatt og grønnsaker/havregrøt med litt honning og kanel

Lunsj

Kylling med pinjekjerner og avokadosalat

Mellom

Mango og en liten håndfull mandler

Middag

200 gram med kjøtt, ikke mer enn en knytteneve ferdigkokt fullkornsris/pasta, evt 1 søtpotet eller blomkålmos(supergodt og smaker som potetmos) med masse grønnsaker

Dessert:

Cantaloupe melon(en halv sånn er som godteri og nesten ingen kalorier så du kan meste deg OG du blir knallmett)

Kvelds:

Eggeøre med skinkebiter og litt nøtter/kesam med granola og bær/rugknekkebrød med masse skinkepålegg og litt avokadomos som smør Nam!

I tillegg så start å bevege deg litt mer.

Jeg startet med powerwalking med små joggeintervaller og økte litt og litt med fart og distanse. Ja det var tungt og jævlig, men det var også derfor jeg startet i det små med 2-3 økter i uka. Mye ville etterhvert ha mer og før jeg visste ordet av det så var jeg en jogger gitt.

Med nok mat og litt trening så vil fettprosenten minke. Ikke heng deg for mye opp i vekta. Ta frem kameraet og målebåndet og ta bilde og mål hver mnd.

Husk at det å bli sunn og trent er en lang prosess, det er for resten av livet. Så lenge du tar en dag av gangen så vil resultatene komme av seg selv. Det er et maraton. Ikke stress eller mist motivasjonen.

[Gjest Bond]

Selv om kosthold teller mest mens man slanker seg kan nok fysisk aktivitet være det som gjør forskjellen for å holde vekta og for å unngå at man må telle alt og bare spise kjipt. Så jeg tenker at det kan være lurt å øke aktivitetsnivå - og alt teller. Ikke like mye, men alt teller allikevel. Sykle til jobben, gå trapper, trene mer, gå turer, osv.

Jeg er også sterk tilhenger av et fornutig kosthold. Ikke kutte ut noe, ikke telle kalorier manisk, følge lavkarbo eller paleo eller 5+2 eller hva som er nymotens greie - men lytte til kroppen og spise fornuftig. Selvsagt må man komme over irrasjonell sukkeravhengighet først og det å spise for mye salt og raske tomme karbs. Men ellers spiser man når man er sulten og slutter når man er mett. Har man dessert en sjelden gang er dette også greit. Men man fratser ikke og man bruker ikke mat som en erstatning for noe annet. Men om man spiser kaloririkt en dag er ikke verdens undergang. Men er man ikke sulten på morgenen da trenger ikke alle frokost, mens andre trenger nettopp bra frokost og mer jevn fordeling over dagen. Spis masse grønnsaker, flere trege karbs, mer proteiner og mest mulig ren mat. Er faktisk ikke vanskeligere enn det. Tenk helhet og tenk langsiktig. Du skal aldri slanke igjen bare en periode, du skal endre livsstil - for godt. Slanking og kurer har du prøvd og det har jo ikke funket, og med ekstremkurer kan det fort hende at man mister bådf vekt og fett men også muskelmasse.

[AnonymBruker]

Takk for at noen giddet å svare meg, Ikke for å være vanskelig, men jeg føler jeg har kontroll på kostholdet. Og at jeg vet mye om kosthold. Å gå på LCHF er uaktuelt rett og slett fordi jeg ikke tror det er bra for kroppen på lang sikt. Jeg har forsøkt det og det byr meg i mot å spise så fettholdig mat. Det at jeg faktisk klarte å gå ned 30 kg ved å holde kontroll på kaloriene må vel bety at jeg gjorde noe rett.

Jeg holder meg unna poteter, hvetemel, brød, sukker og matvarer med mye karbohydrater. Spiser knekkebrød, grovbrød, fullkornspasta, mye grønnsaker, fisk, kylling, karbonadedeig. Lager alt fra bunnen av, ingen halvfabrikata. Til frokost liker jeg ryvita med pålegg, CC, hjemmelaget Musli, yoghurt, omelett osv. At jeg ikke spiser gotteri og brus er en selvfølge.

Det er akkurat dette som er så frustrerende, jeg føler jeg gjør ALT rett og så kommer ikke resultatene. Jeg registrerer ALT jeg spiser på VK og jeg vet jeg ligger 500-600 kcal i underskudd hver dag. Jeg burde gå ned 1/2 - 1 kg pr uke.

At jeg har blitt eldre har også en sammenheng med dette, begynner kanskje å nærme meg overgangsalderen og da blir det kanskje vanskeligere.

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[AnonymBruker]

Å telle kalorier er nesten feil, hvis du skal ned i vekt så må du kutte ut karbohydrater.

Du må kutte ut alt av brød, nudler, godteri osv. (Alt som inneholder mel og sukker), kan du ikke leve uten feks. Brød? Så finnes det lavkarbo oppskrifter, om du ikke klarer å kutte ut cola, så har du cola zero osv.

Jeg går på lavkarbo og har gått ned fra 82,6kg til 73kg med lavkarbo, uten å trene... Eneste "treningen" jeg gjorde var å dra til byen, se på klær og handle mat.

Du burde virkelig prøve lavkarbo, jeg skjønner hvordan du føler deg og jeg har også følt det slik, men lavkarbo åpnet øya på meg!

Hvorfor? En kalori er vel en kalori, uansett hvor den kommer fra? At det er lurt å kutte raske karbohydrater er jeg enig i, men jeg mener kroppen trenger karbohydrater i form av grovt brød, fullkornsprodukter etc.

TS

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[AnonymBruker]

En grunn til at lavkarbo fungerer, er at mange ikke erstatter det de kutter vekk, og derfor spise mindre.

La oss ta en middagstallerken som eksempel. Du tar den samme størrelsesn på biffen som før (eller fordi du er i slankemodus tar du kanskje en litt mindre biff), de samme brokkolikvastene, legger på en grillet tomat i stedet for påmmfri og et liten bit kryddersmør i stedet for en tykk mel-basert saus. Vekk med et lass av poteter, på med littegrann ekstra grønnsaker. Hele måltidet ble plutselig mer kalorifattig...

Vekk med to-tre brødskiver til frokost, inn med et kokt egg... Lavkarbo er bare en måte å kutte ned på i antall kalorier.

Anonymous poster hash: 25bd9...ad7

[Leehyori]

Hvorfor? En kalori er vel en kalori, uansett hvor den kommer fra? At det er lurt å kutte raske karbohydrater er jeg enig i, men jeg mener kroppen trenger karbohydrater i form av grovt brød, fullkornsprodukter etc. TS Anonymous poster hash: 32c4c...b64

Nettopp, kroppen trenger karbohydrater, men ikke mye, kroppen klarer seg med 15-20g karbs, når jeg sier at det er nesten feil å telle kalorier så mener jeg at feks. Selvom du går på lavkatbo så betyr det ikke at du kan proppe i deg masse kjøtt og fett, så plutselig har du spist 2000-3000kalorier, men dette var bare et eksempel...

Fett og kjøtt er utrolig mettende og vil derfor fungere supert for de som har problemer med å spise lite og er konstant sulten.

[Sugar&Spice]

*snip*

Vekk med to-tre brødskiver til frokost, inn med et kokt egg... Lavkarbo er bare en måte å kutte ned på i antall kalorier.

Anonymous poster hash: 25bd9...ad7

.... uten at sultfølelsen går bananas!

[AnonymBruker]

For meg fungerte det godt å trene jevnlig styrketrening/ sirkeltrening. Jeg merker at jeg har fått høyere forbrenning og jeg synes det er enklere å spise regelmessig fordi jeg blir oftere sulten. Det har gjort at jeg har fått mye mindre cravings på kveldstid.

Mitt beste tips er å trene i helgene!

Anonymous poster hash: 9edb7...5bf

[AnonymBruker]

Nettopp, kroppen trenger karbohydrater, men ikke mye, kroppen klarer seg med 15-20g karbs, når jeg sier at det er nesten feil å telle kalorier så mener jeg at feks. Selvom du går på lavkatbo så betyr det ikke at du kan proppe i deg masse kjøtt og fett, så plutselig har du spist 2000-3000kalorier, men dette var bare et eksempel...

Fett og kjøtt er utrolig mettende og vil derfor fungere supert for de som har problemer med å spise lite og er konstant sulten.

Jeg skal ikke si hva som er riktig eller feil, men veldig mange er uenig i denne påstanden.

De fleste ernæringsfysiologer har ingenting i mot moderat lavkarbo, og anbefaler det også i en vektreduksjonsfase, men er uenig i den ekstreme tilnærmingen.

De fleste mener at man bør innta minst 100 g karbohydrater fordi dette er det nervesystemet behøver for å fungere optimalt.

Anonymous poster hash: 86586...bf0

[Gjest Bond]

TS - hvor mye trener du, er du aktiv nok? Og har du beregnet riktig forbrenningen din? Sikker på at du måler mengdene riktig? Sikker på at du ikke overrapporterer trimturene? 500 i underskudd per dag er som oftest heller ikke en kg i uken?

Uansett, det er ikke noe eksakt vitenskap og vekten kan stå stille av mange grunn, spesielt hos kvinner (syklus har en del å si). Det som er viktig nå er å slutte å være så opphengt i grammene og kilogrammene hver uke - hvis ikke du tenker langsiktig og ser dette som en permanent løsning for alltid (og da handler det ikke om å gå lei), og i stedet ser igjen dettr som skippertak for å komme fort ned dit du vil, da tror jeg dessverre at det kan hende du er snart tilbake der du startet.. de grammene disse ukene betyr ingenting. Det er et par ekstra glass med vann siden du spiste mer salt en dag. 3 uker er bare begynnelsen av resten av ditt liv.

[AnonymBruker]

Hvordan er det med fysisk aktivitet TS ? Går du turer og holder deg i aktivitet gjennom dagen?

Anonymous poster hash: 5536a...a65

[AnonymBruker]

Jeg er sikkert ikke aktiv nok, men forsøker så godt jeg kan. Går til og fra jobb hver dag (2 km hver vei) og forsøker å få meg en lengre tur 2 -3 ganger i uka. Det er som oftest mellom 5 og 12 km hver gang. Jeg bruker en app for å måle hvor langt jeg går etc og her vises også forbrukte kalorier. Denne viser imidlertid alltid mer enn VK viser når jeg legger inn tidsforbruk og jeg bruker konsekvent den laveste verdien. Jeg "spiser" heller ikke opp alt av forbrukte kalorier, er så redd det skal bli for mye.

Jeg er veldig bevist på at dette ikke skal være et skippertak, at det skal være en livsstil og et kosthold jeg skal ha også når jeg har nådd målet mitt. Og nettopp derfor velger jeg å fortsette på den planen jeg har lagt, men jeg måtte bare få ut frustrasjonen med at resultatet blir så dårlig. Selvsagt skal jeg ikke slutte å spise, men jeg må innrømme at tanken har falt meg inn når jeg se hva min venninne har mistet av kilo, selv om hennes vekttap er både uønsket og ikke planlagt.

Det er tungt å uke eller uke føle at at gjør ting riktig, at man forsaker for eksempel kake på jobb, sjokolade til TV'en på kvelden etc og så får jeg så lite igjen for det

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[AnonymBruker]

Hvorfor? En kalori er vel en kalori, uansett hvor den kommer fra? At det er lurt å kutte raske karbohydrater er jeg enig i, men jeg mener kroppen trenger karbohydrater i form av grovt brød, fullkornsprodukter etc.

TS

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

Forskjell på 1500 kalorier som inneholder sukker, raske karbohydrater og mettet fett

og 1500 kalorier som inneholder langsomme karbohydrater, proteiner og sunt/naturlig fett

1 usunn kalori, er ikke det samme som 1 sunn kalori.

1500 usunne kalorier er mye verre enn 1500 sunne kalorier.

Jeg er imot lavkarbo, ettersom det bidrar til mye av energien i kroppen.

Men prøver å spise det i mindre og sunne mengder.. spiser sjeldent brød (og aldri lyst), spiser istedenfor knekkebrød (dark rye fra Ryvita anbefales), spiser kun youghurt som ikke inneholder sukker (enkelte skyr varianter + 0%-serien fra Yoplait), hvis jeg skal ha pasta eller ris bruker jeg kun fullkornspasta/fullkornsris, osv.. mange sånne små og enkle endringer, velg alltid det sunneste alternativet av et produkt.

Anonymous poster hash: 952a6...534

[Sportydame]

Jeg er sikkert ikke aktiv nok, men forsøker så godt jeg kan. Går til og fra jobb hver dag (2 km hver vei) og forsøker å få meg en lengre tur 2 -3 ganger i uka. Det er som oftest mellom 5 og 12 km hver gang. Jeg bruker en app for å måle hvor langt jeg går etc og her vises også forbrukte kalorier. Denne viser imidlertid alltid mer enn VK viser når jeg legger inn tidsforbruk og jeg bruker konsekvent den laveste verdien. Jeg "spiser" heller ikke opp alt av forbrukte kalorier, er så redd det skal bli for mye.

Jeg er veldig bevist på at dette ikke skal være et skippertak, at det skal være en livsstil og et kosthold jeg skal ha også når jeg har nådd målet mitt. Og nettopp derfor velger jeg å fortsette på den planen jeg har lagt, men jeg måtte bare få ut frustrasjonen med at resultatet blir så dårlig. Selvsagt skal jeg ikke slutte å spise, men jeg må innrømme at tanken har falt meg inn når jeg se hva min venninne har mistet av kilo, selv om hennes vekttap er både uønsket og ikke planlagt.

Det er tungt å uke eller uke føle at at gjør ting riktig, at man forsaker for eksempel kake på jobb, sjokolade til TV'en på kvelden etc og så får jeg så lite igjen for det

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

Jeg har mange venninner som er overvektige som påstår at de spiser jo så lite, og klarer ikke gå ned. Jeg ser derimot at de tyller i seg med flytende kalorier, både til hverdags og fest, de spiser 4 pølser istedenfor 2 om vi griller, og ellers ved ulike anledninger spiser de alltid snacks etc.

Jeg skeier også ut ved slike anledninger, men jeg spiser minimalt i hverdagen, derfor går det greit for meg. Det ser jo ikke disse venninnene, og tror jeg kan spise det jeg vil.

Fra mandag-torsdag spiser jeg de samme 4 tynne Vita Hjertegoe brødskivene med samme pålegget i løpet av hele dagen, middag kan være 2 pølser i brød eller 3 pizzastykker, eller kyllingsalat. Spiser lite pasta, ris og poteter i hverdagen. Og moderate mengder av det som er usunt. Ingen flytende kalorier, kun vann til måltidene, ingen kveldsmat, kanskje en sjelden gang et halvt knekkebrød før jeg legger meg.

Fredag-søndag spiser jeg stort sett det jeg har lyst på, og det går også helt fint. Trener dog 4 ganger i uken, jogger 6-8 km. Kaloriregknskapet går med dette rundt, men det viser også at man kan ikke spise mye eller skeie ut i hverdagen dersom man vil holde seg slank. Mange tror at man kan spise mye mer enn det man egentlig kan, og sniker inn det ene og det andre i hverdagen, som gjør at de ikke klarer å holde vekta etter endt slankekur. Å telle kalorier for å holde vekta fungerer sjelden i lengda, man må spise det som holder sultfølelsen i sjakk, og det er mest mulig proteiner.

[AnonymBruker]

Forskjell på 1500 kalorier som inneholder sukker, raske karbohydrater og mettet fett

og 1500 kalorier som inneholder langsomme karbohydrater, proteiner og sunt/naturlig fett

1 usunn kalori, er ikke det samme som 1 sunn kalori.

1500 usunne kalorier er mye verre enn 1500 sunne kalorier.

Jeg er imot lavkarbo, ettersom det bidrar til mye av energien i kroppen.

Men prøver å spise det i mindre og sunne mengder.. spiser sjeldent brød (og aldri lyst), spiser istedenfor knekkebrød (dark rye fra Ryvita anbefales), spiser kun youghurt som ikke inneholder sukker (enkelte skyr varianter + 0%-serien fra Yoplait), hvis jeg skal ha pasta eller ris bruker jeg kun fullkornspasta/fullkornsris, osv.. mange sånne små og enkle endringer, velg alltid det sunneste alternativet av et produkt.

Anonymous poster hash: 952a6...534

Det kostholdet du beskriver er presist likt mitt

TS

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[AnonymBruker]

Jeg har mange venninner som er overvektige som påstår at de spiser jo så lite, og klarer ikke gå ned. Jeg ser derimot at de tyller i seg med flytende kalorier, både til hverdags og fest, de spiser 4 pølser istedenfor 2 om vi griller, og ellers ved ulike anledninger spiser de alltid snacks etc.

Jeg skeier også ut ved slike anledninger, men jeg spiser minimalt i hverdagen, derfor går det greit for meg. Det ser jo ikke disse venninnene, og tror jeg kan spise det jeg vil.

Fra mandag-torsdag spiser jeg de samme 4 tynne Vita Hjertegoe brødskivene med samme pålegget i løpet av hele dagen, middag kan være 2 pølser i brød eller 3 pizzastykker, eller kyllingsalat. Spiser lite pasta, ris og poteter i hverdagen. Og moderate mengder av det som er usunt. Ingen flytende kalorier, kun vann til måltidene, ingen kveldsmat, kanskje en sjelden gang et halvt knekkebrød før jeg legger meg.

Fredag-søndag spiser jeg stort sett det jeg har lyst på, og det går også helt fint. Trener dog 4 ganger i uken, jogger 6-8 km. Kaloriregknskapet går med dette rundt, men det viser også at man kan ikke spise mye eller skeie ut i hverdagen dersom man vil holde seg slank. Mange tror at man kan spise mye mer enn det man egentlig kan, og sniker inn det ene og det andre i hverdagen, som gjør at de ikke klarer å holde vekta etter endt slankekur. Å telle kalorier for å holde vekta fungerer sjelden i lengda, man må spise det som holder sultfølelsen i sjakk, og det er mest mulig proteiner.

Som sagt, jeg føler jeg har kontroll på hva jeg spiser, jeg lyver ikke for meg selv. Ikke for å være frekk, men jeg har beskrevet i tidligere innlegg hva jeg faktisk spiser og jeg "glemmer" ikke å føre opp verken måltider eller matvarer.

Registrerer ALT på VK, til og med kanel som jeg har på CC.

TS

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

[AnonymBruker]

Som sagt, jeg føler jeg har kontroll på hva jeg spiser, jeg lyver ikke for meg selv. Ikke for å være frekk, men jeg har beskrevet i tidligere innlegg hva jeg faktisk spiser og jeg "glemmer" ikke å føre opp verken måltider eller matvarer.

Registrerer ALT på VK, til og med kanel som jeg har på CC.

TS

Anonymous poster hash: 32c4c...b64

Ja, men du henger deg opp i kaloritelling, og det fungerer ikke i lengden. Det fører bare til yoyo-slanking.

Og du fokuserer ikke nok på proteiner.

Anonymous poster hash: 91a53...90d

[Kira-delta]

Altså noe må jo være feil, har du et riktig kosthold og underskudd skal du gå ned i vekt -ellers er du et mirakel.

Nøkkelen til suksess er å trives med metoden.