Ond sirkel

[AnonymBruker]

Hei, vet ikke om dette er riktig sted å poste det, men prøver.

(Innsendt av jente 19)

Det har seg nemmelig sånn at jeg har helt siden jeg var en del yngre tenkt at jeg gruer meg kjempemye til å jobbe...venninnene mine søkte sommerjobber osv, mens jeg bare aldri gjorde noe sånt..

Årene gikk og når vi skulle ha utplasseringsdager på videregående så merket jeg det enda mer. Jeg gruet meg så forferdelig mye..

Om vi feks skulle være ute i praksis 5 ganger så var jeg der kanskje 3 av de.

Jeg har gått litt forskjellige linjer på videregående i tilleg, dette fordi jeg har vært så nervøs for å jobbe..jeg skjønner nå at jeg gikk ny linje, på ny linje så det skulle ta lenger tid til jeg skulle ut i jobb etter skolen var over.

I høst så droppet jeg ut av skolen, klarte ikke mer der heller..det ble for mye sv alt, bodde på hybel langt unna foreldre, vanskelig skoledag,slet med å komme "inn i varmen" bland resten av klassen da de kjente hverandre godt fra før nesten alle. Når jeg hadde sluttet så gikk jeg til nav, de snakket om at jeg måtte ut i praksisjobbing igjennom de for å i det heletatt få noe penger. Så jeg måtte jo bare, har vært mye søvnløse netter med nye tårer for å so det sånn...men vel jeg har jobbet der litt over en mnd nå.. Og har allerede vært mye borte, jeg skylder på omganssyken,migrene og den rekka der...og nå har det gått så langt at jeg føler meg så dum for ikke å ha møtt opp, så nå har jeg enda større bekymringer for det med jobben... Føler det blir en evig ond sirkel , hvorfor skal jeg slite så med dette? Jeg er ei ung jente på 19 år..alle jobber jo, alle får det til...sånne tanker har jeg ofte.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre rett og slett, burde jeg snakke mer med NAV om det? Burde jeg si til daglig leder på jobben (selv om det er en praksisplass og de ikke betaler meg, men det er NAV som gir meg lønn) at jeg har vært borde pga jeg klarer ikke møte opp?...

Vet ikke om det er en type angst eller noe sånt. Men jeg er egentlig en livlig og sosial person, gjør ikke mest ut av meg og er veldig sjenert, men samtidig ikke..,vel, jeg har det ikke så bra inni meg ihvertfall...

Og aner ikke hva jeg skal gjøre lenger

Håper noen her har ett eller annet de kan si, kanskje noen har slitt/sliter/kjenner noen som sliter med det samme som meg?

Anonymous poster hash: 04623...107

[kari2]

Vet du hva som gjør at du ikke klarer å møte opp? Hvordan er det når du først kommer deg på jobb?