psykolog

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg gruer meg alltid til psykologtimene mine, og har virkelig aldri lyst til å gå der. Har tatt dette opp med legen min, men hun mener jeg må fortsette å prøve. Jeg vil slutte hos psykologen, men jeg tørr ikke fordi jeg vet jeg ikke klarer å komme meg ut av problemene mine selv.

Jeg er redd for at om jeg bare slutter hos psykologen, vil jeg ikke lenger ha rett på hjelp. Jeg har spiseforstyrrelser, så dette er ikke noe som går bort av seg selv - men jeg har ikke et ønske om å gå til psykolog nå.

Noen tips til hva jeg kan gjøre? Og har jeg eventuelt rett på å avslutte mine psykologtimer nå, og ta det opp igjen om noen uker/måneder?

J18

Anonymous poster hash: 12b04...825

[pantora]

Er det psykologen som er "problemet", eller det å snakke om problemene? Har du tatt det opp hos psykologen?

[Gjest Raptuza]

Ikje gi opp .

[AnonymBruker]

Hvor lenge har du gått til psykologen din? Det er ikke alltid kjemien stemmer, og da kan det være lurt å bytte psykolog. Du har redd på å bytte psykolog om du måtte ønske det. Kanskje det er det som skal til for at du føler at det ikke er så skummelt og at du kanskje klarer å komme litt videre? Det er virkelig ikke sånn at du enten må fortsette hos den du går til nå eller ikke noe hjelp. Kanskje er ikke psykologtimer det riktige, kanskje finnes det andre muligheter? Vær åpen med psykolog/lege.

Jeg har selv gått til flere psykologer enn jeg har oversikt over de siste fem årene. Nå har jeg nylig nok en gang byttet, og dette er første gang jeg føler jeg har kommet til ei jeg har kjemi med- en jeg har tro på kan hjelpe.

Anonymous poster hash: 2368c...3c6

[AnonymBruker]

Først og fremst er det psykologen jeg ikke klarer å snakke med. I og med at jeg 18 år blir jo psykologen ganske mye eldre enn meg, og hun er virkelig ikke en voksen person jeg føler jeg kan stole på. På grunn av min fortid får jeg helt panikk av måten hun tilnærmer seg meg på. Det minner meg på alt som får ting til å bli vanskelig. Jeg sliter med å ta dette opp med fastlegen min!
Jeg har snakket med henne siden desember, så det begynner jo å bli en stund siden. Jeg er hos fastlegen annenhver uke for å sjekke vekt etc. og har tatt dette opp med henne de to-tre siste gangene, men hun ber meg fortsatt om å prøve videre.

Hvordan gikk du frem for å bytte psykolog? Jeg tør ikke ta dette opp med psykologen selv!

Anonymous poster hash: 12b04...825

[AnonymBruker]

Kan det være en ide å skrive det ned i ett brev og levere det før en time?

Anonymous poster hash: c299f...225

[AnonymBruker]

Først og fremst er det psykologen jeg ikke klarer å snakke med. I og med at jeg 18 år blir jo psykologen ganske mye eldre enn meg, og hun er virkelig ikke en voksen person jeg føler jeg kan stole på. På grunn av min fortid får jeg helt panikk av måten hun tilnærmer seg meg på. Det minner meg på alt som får ting til å bli vanskelig. Jeg sliter med å ta dette opp med fastlegen min!

Jeg har snakket med henne siden desember, så det begynner jo å bli en stund siden. Jeg er hos fastlegen annenhver uke for å sjekke vekt etc. og har tatt dette opp med henne de to-tre siste gangene, men hun ber meg fortsatt om å prøve videre.

Hvordan gikk du frem for å bytte psykolog? Jeg tør ikke ta dette opp med psykologen selv!

Anonymous poster hash: 12b04...825

Hei! Jeg går til DPS, så jeg ringte resepsjonen for å høre hvordan dette foregikk. Jeg fikk beskjed at jeg måtte skrive brev til lederen for DPS, der jeg kort skulle forklare hvorfor jeg ønsket det. Jeg skrev ganske utfyllende, men du trenger ikke skrive mer enn "Hei! Jeg går til psykolog X og grunnet blablabla ønsker jeg å bytte psykolog". Jo mer du skriver, jo enklere vil det være å forstå da. Skriv hva som ikke fungerer og hva du håper en eventuelt ny psykolog kan hjelpe deg med. Jeg ble deretter innkalt til samtale med sjefen for å utdype litt og veie opp fordeler og ulemper med bytte. De var redde for at jeg skulle oppleve å komme til en jeg ikke matchet med nok en gang, så e ville høre nøye med meg hva jeg ønsket og følte jeg trengte.

Jeg ville enten gjort noe ala det jeg gjorde, eller si til fastlegen at det faktisk ikke fungerer, men at du er motivert til å prøve en ny psykolog og eventuelt sjekke litt rundt om du har hørt om noen flinke. Si at du helst vil ha en litt yngre om det er noe du tror kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 2368c...3c6