Hvis du er nedfor

[AnonymBruker]

Hva gjør du når du er nedfor?

Jeg har vært litt deprimert i det siste, som om jeg er lullet inn i kokong jeg ikke helt kommer utifra. Har vært ordentlig deprimert før (der hele livet har vært en mørk sky) og det er ikke så ille nå. Det er mer det at jeg er ekstremt demotivert og mangler selvtillit og sta på-evne.

Er 23 og studerer, er forsinket i studiene og jobber derfor fortsatt med bachelor. Har innsett at faget ikke er noe for meg men ettersom jeg er kommet et stykke er det bare å fullføre.

Jeg tok et semesters pause for å gjøre noe annet (jobbe som intern for å følge interessene) og etter at jeg kom tilbake fant jeg ut at de bare vil sette meg opp med noen få fag i uken, som resulterer i ekstra tid - det er visstnok en regel for å sørge for at man ikke faller ut.

Så nå har jeg bare noen få timer i uken og veldig mye fritid. Føler ikke at livet mitt går noe sted, er som jeg har stagnert fullstendig. Vet ikke hvordan jeg skal klare å realisere noe jeg vil ha.

Prøver å få deltidsjobb men det er bare vanvittig vanskelig (bor ikke i Norge). Har søkt masse og det eneste jeg får svar på er frivillige stillinger - som jeg kunne hatt bruk for erfaringen - men de krever mer tid enn jeg har.

Penger er ekstremt trangt og jeg sliter med å få endene til å møtes. Har lånt av foreldre også. Selger ting på nett og har fått inn noen penger på det, men alt går til regninger. Har nesten ikke klær igjen etter å ha solgt så mye. Hvis jeg fikk et jobbintervju, ville jeg egentlig ikke hatt noen passelig bekledning til det.

Datet en fyr ganske lenge men etter en irrasjonell uoverensstemmelse snakker vi knapt lenger og jeg tror han har gitt opp. Mangelen på penger går selvsagt utover det sosiale, ettersom jeg ikke kan prioritere å møte noen til lunch eller dra ut lenger (som også begrenser muligheten til å møte en ny fyr). Siden jeg ikke har så mange timer på skolen moeter jeg ikke så mange der heller.

Tror både mor og søster lurer på om jeg har det bra, men når jeg er litt nedfor vil jeg heller egentlig være for meg selv. Rett og slett fordi familien min ikke er så veldig motiverende. De har en tendens til å skulle “rette opp” ting ved å kritisere og fortelle meg hva jeg skal gjøre - selv om jeg prøver. Jeg vet jo at det er bedre å “slippe dem inn” enn å stenge dem ute, men spesielt min mor er såpass negativ og emosjonell (lurer litt på om hun er bipolar) at det egentlig drar meg mer ned å prate med henne enn det drar meg opp.

Har kjøpt en flaske vin og litt god mat idag og ser etter en film som kan få meg i bedre humør.

Noen som har noen tips?

Anonymous poster hash: 4624a...19f

[AnonymBruker]

Noen?

Anonymous poster hash: 4624a...19f

[kari2]

Hei! Hvor lenge har du igjen av studiene? Det er jo ikke sikkert at det beste er å avslutte de, hvis du mistrives veldig, ikke kommer til å få brukt utdannelsen, og bruker endel penger på å studere videre.. Kanskje du kan melde deg inn i forskjellige grupper på studiestedet? Ganske sannsynlig at de har en gruppe for utvesklingsstudenter eller noe. På mange universiteter arrangerer de ofte gratis sammenkomster av forskjellig slag, du kan jo se om du kan bli med på noe sånt, for å treffe folk. Du er bare 23, du har fortsatt hele livet framfor deg! Høres teit ut, men er i stor grad sant. Har dessverre ingen filmtips på stående fot, men ønsker deg lykke til