Spiseforstyrrelse? Eller bare dårlige spisevaner?

[AnonymBruker]

Hei, har noen spørsmål angående spisevaner og spiseforstyrrelser. Beklager langt innlegg på forhånd.

De siste to årene ca. har jeg slitt ekstremt mye med spisevaner og begynner å lure på om jeg faktisk har en spiseforstyrrelse. Jeg kan starte dagen ved at jeg står opp, setter meg på pcen og blir sittende i flere timer, eller om jeg må på skolen, drar dit uten å spise noe særlig og ofte ignorerer sulten til jeg faktisk ikke klarer mer, noen dager til rundt 12, andre til 16.

Jeg er opptatt av å spise sunt, og det meste jeg får i meg er i mine øyne sunnere enn de fleste. Mye magert kjøtt, en god del grønnsaker og nøtter, grove versjoner av pasta, ris osv, og veldig lite brødmat. Men jeg har også et ekstremt sukkersug, og ofte hiver jeg i meg en sjokolade her og der selv om jeg prøver å la være. Ofte kommer dette suget såklart når jeg ikke har spist mye iløpet av en dag, eller fordi jeg er stresset, og det har blitt så ille at jeg skjuler mye av det jeg spiser for samboeren min. Kan godt dra på butikken og handle sjokolade og spise dette i skjul før sambo kommer hjem, rett å slett stresspise om det ikke er lenge før han er hjemme. Når jeg skriver dette ser jeg hvor latterlig det ser ut, og har tenkt tanken mange ganger før...

Jeg er veldig fornøyd med livet mitt, har en flott kjæreste, studerer det jeg ønsker og har det generelt bare bra, bortsett fra når det kommer til mat og trening. Trening går også veldig i bølger, og det er kanskje noe av dette som trigger det, da jeg ikke er fornøyd med kroppen min selv om det kanskje er rundt -5kg det er snakk om. Er 175 høy, og veier ca 67-68 kg.

Men, er dette noe dere har hørt noe om før? Eller noe lignende? Har mange ganger sagt til meg selv at nå må det stoppe, det går rett og slett ikke an at det forsetter slik, også går det et par timer også er jeg tilbake igjen. Har prøvd å sette opp spiseplaner og klart og følge disse et par dager før jeg faller av.
Kort sagt vil jeg beskrive spisevanene mine som at jeg spiser ekstremt lite når jeg er alene og har ofte ikke ork til å lage noe, jeg smugspiser godteri og snacks, men er jeg på tur med venner eller familie der det er fellesmåltider spiser jeg som "normalt", slik jeg gjorde for 2-3 år siden. Jeg kan også finne på å dra på butikken, kjøpe noe snacks, og så komme hjem å bare la den ligge på bordet uten å spise den, og tilslutt kaste den når jeg innser hvor tåpelig jeg oppfører meg.

I tillegg vet jeg at sier jeg i fra om dette til familie og samboer vil jeg få all hjelp i verden, det er bare så vanskelig å "tape", vise egne feil og være sårbar.

Hilsen oppgitt jente 21 år.

Anonymous poster hash: 63b8b...268

Anonymous poster hash: 63b8b...268

[AnonymBruker]

Jeg tror du får slike cravings på snop og usunn mat rett og slett fordi du ikke spiser frokost. Du venter gjerne til klokken 12-16 før du spiser, og da har du gjerne lyst på alt! Og da går det ut over det du kaller smugspising av snacks. Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg med en gang at du har et uheldig forhold til mat. Mat skal ikke være hele verden, mat skal være noe du spiser fordi du trenger energien. Om det er en uvane vet jeg ikke, men at du burde snakke med noen er det ingen tvil om. Hva med lege eller helsesøster?

Anonymous poster hash: 96efa...3f7

[Christelles]

Kjenner meg igjen. Jeg fikk mindre søtsug når jeg faktisk begynte å spise mer mat, og ikke bare små supersunne porsjoner. Av å bytte ut sjokoladen med et godt måltid gir mye mer energi også Som jeg ser det, så tror jeg du har lagd vanskelige spisevaner for deg selv.

[AnonymBruker]

Ikke mye som minner om spiseforstyrrelser her. Dårlige spisevaner kaller vi dette. Og det klarer du å fikse opp i.

Anonymous poster hash: a5b24...190

[Adhara]

Tråden er ryddet for innlegg som kan være triggende for de med spiseforstyrrelser.

Irrlys, mod.