Hvor ble alle barndomsvennene av ???

[Lotte20]

Etter at vi fikk unger har alle vennene fra barne/ungdomstida bare "forsvunnet"..Man er da ikke huleboer selv om man har fått barn i ung (22 og 25 år) alder...det er faktisk noe som heter Barnevakt, om man vil ut med venner en kveld...

Så da vi skulle invitere vennegjengen til bryllup, var det da nesten ingen igjen å invitere.... Og nesten ingen av de som ble invitert hadde anledning... DET ER DA MAN FØLER SEG VERDSATT av de man trodde var venner.... :cry:

T.o.m. forlover'n til sambo skal "plutselig" bort (har vi fått høre av andre.) Han har visst "glemt" at'n ble spurt om å være forlover....(spurte'n i oktober..) Sambo skal snakke me'n i morra - og spørre hva det er som skjer. Sånt går da ikke an. :o

[April]

::trøsteklem::

Skjønner godt hva du mener! Vi har det også sånn og vi har ikke barn engang! Det er ikke mange venner vi har igjen, alle er så opptatt på hver sin kant og ikke flinke til å pleie vennskapet! Vi har prøvd, men det er hele tiden vi som må sette i gang noe og det blir slitsomt!

Det er så synd når sånt skjer! Men at forloveren til mannen din skulle bort, det synes jeg er uhørt! Man glemmer da ikke at man skal være forlover :-x Håper det ordner seg!

[Jens]

Kan det være att det er dere som har forandret dere, og ikke vennene??

[April]

Ja, jeg har tenkt på det! Men jeg er fremdeles den jeg alltid har vært!

[Lotte20]

Hos oss er saken den ; at vi bodde langt hjemmefra i to-tre år. Når vi var hjemme i ferier var vi med på fester o.l. sammen med venner som vanlig. Og da vi endelig skulle flytte hjem igjen gleda vi oss stort! Men det ble en stor skuffelse, spesielt mht sambo sine kamerater. Vi har bla bedt "forloveren" hans på besøk hit sikkert ti ganger....men han dukker aldri opp. ikke engang når gudsønnen (vår eldste sønn) hans har bursdag. han vet knapt hvem ungen er...

heldigvis er flere av mine venninner fortsatt der - tross i at de ikke har unger selv.

klart man forandrer seg...men de gjør da vel alle...? vi har vel blitt litt mere voksne mens "gutta" fortsatt er igjen på det stadiet som da vi flytta bort som 18/21 åringer

[Gjest MrsL]

Uffda...ikke noe gøy deet der.

Det er klart man forandrer seg når man får barn og mere ansvar. Når de ikke har kommet til det stadiet som dere har i livet er det kanskje vanskelig for dem. Kanskkje de tror at dere ikke kan være med på alt lenger?

[Lullu]

Vi har kontakt med alle, og vi er nesten de eneste med barn.

Har ofte barnevakt, og skravler ofte med venner på telefonen.

Alle skryter sånn av at vi er flinke til å balansere det å være venn og det å være foreldre.

Tror også mange blir litt skremt av at venner får famlie. Da er det ekstra viktig å gi litt ekstra av seg selv, slik at vennene skjønner at du fremdeles ønsker å delta. Så er jo vennene våre ekstra flinke til å komme på besøk også. Må gå begge veier det her.

Kanskje også lettere i vårt tilfelle. Hans venner er mine, og mine venner er hans. Har vokst opp sammen alle sammen.