Hannbikkje og hubikkje sammen...

[AnonymBruker]

Ja, det skal gå fint,

Vi skal ha en jrt på prøve, så skal vi se.

Anonymous poster hash: 2342c...e60

[Gjest pærecider]

Har en av hver, er et mas hver gang Myndefrøkna har løpetid. Ordner meg slik at en venninne passer Frøkna de dagene hun er parringsklar. Ser det når hun begynner å rygge opp mot Terrierfjomp med forførerisk blikk og halen vrengt til siden, da sender jeg henne til venninna mi og får henne tilbake en uke etterpå. Vet at andre også gjør det på den måten. Vil ikke kastrere Fjompen, men skal sterilisere Frøkna, dvs fjerne livmor siden hun er i risikosonen for å få livmorkreft. Da er problemet borte for godt. Heldigvis.

[Majott]

Har en av hver, er et mas hver gang Myndefrøkna har løpetid. Ordner meg slik at en venninne passer Frøkna de dagene hun er parringsklar. Ser det når hun begynner å rygge opp mot Terrierfjomp med forførerisk blikk og halen vrengt til siden, da sender jeg henne til venninna mi og får henne tilbake en uke etterpå. Vet at andre også gjør det på den måten. Vil ikke kastrere Fjompen, men skal sterilisere Frøkna, dvs fjerne livmor siden hun er i risikosonen for å få livmorkreft. Da er problemet borte for godt. Heldigvis.

Sånn gjorde vi det også, men det ble sannelig tyvparring i uke 4. Da var det over en uke siden stådagene, og de hadde gått sammen uten interesse i flere dager. Så skjedde det plutselig, i løpet av den tida jeg brukte på å gå inn og hente et glass vann.

Det ble ikke valper altså, men abortsprøyte.

Jeg var ikke klar over at løpetida kunne "ta seg opp" senere i perioden, men etter at det skjedde hos oss, har jeg hørt om flere med samme erfaring.

Så en må være forsiktig lenge etter at en tror løpetida er ferdig....bare et råd (ikke kun til deg, altså)

Hos oss var det mye stress hos hannen, såpass at vi måtte sette bort tispa. Hun sov seg stort sett gjennom løpetida. Han ulte og skrek, sluttet å spise og drikke, og gikk ned flere kilo, til tross for at hun var borte over en uke hver gang. Og han ble IKKE bedre med tida.

Vil ikke råde folk til å ha hann og tispe, med mindre de skal bruke dem i avl (oppdrettere har jo gjerne både tisper og hanner), eller det er andre særlige grunner for å ha begge kjønn (f.eks samkjønnsaggressivitet).

Endret 11. mars 2014 av Majott

[Gjest pærecider]

Sånn gjorde vi det også, men det ble sannelig tyvparring i uke 4. Da var det over en uke siden stådagene, og de hadde gått sammen uten interesse i flere dager. Så skjedde det plutselig, i løpet av den tida jeg brukte på å gå inn og hente et glass vann.

Det ble ikke valper altså, men abortsprøyte.

Jeg var ikke klar over at løpetida kunne "ta seg opp" senere i perioden, men etter at det skjedde hos oss, har jeg hørt om flere med samme erfaring.

Så en må være forsiktig lenge etter at en tror løpetida er ferdig....bare et råd (ikke kun til deg, altså)

Hos oss var det mye stress hos hannen, såpass at vi måtte sette bort tispa. Hun sov seg stort sett gjennom løpetida. Han ulte og skrek, sluttet å spise og drikke, og gikk ned flere kilo, til tross for at hun var borte over en uke hver gang. Og han ble IKKE bedre med tida.

Vil ikke råde folk til å ha hann og tispe, med mindre de skal bruke dem i avl (oppdrettere har jo gjerne både tisper og hanner), eller det er andre særlige grunner for å ha begge kjønn (f.eks samkjønnsaggressivitet).

Er og ganske individuelt, Terrierfjomp bodde hos oppdretter i flere år, og var relativt rolig rundt løpetisper, men for å spare begg for stress, så setter jeg Frøkna vekk de verste dagene, og når hun er tilbake er de adskilt litt til. Selvsagt må man passe på, selv etter at stådagene er over. Velger man å ha begg kjønn, må man uansett være på vakt. Men det er utrolig individuelt, Terrierfjomp er relativt rolig, mens f.eks naboens mastiff har blitt helt kokko selv hundre meter unna Frøkna. Det går an å ha begge kjønn, men ja, råder og TS til å være på vakt, evt sette bort en av hundene når løpetida står på.

[AnonymBruker]

Har du link til denne forskningen? Spennendes emne

Funnet meg en pc, omsider.

Diverse linker:

http://www.manimal.no/kastrering-av-hunder-med-atferden-i-fokus/

En rekke studier har sett en økning i aggresjon hos tisper som har blitt kastrert.

• Voith og Borchelt (1982) observerte en økning i aggresjon hos tipser etter kastrering. De mente at tisper som reagerte slik på kastrering kan ha vært utsatt for testosteronpåvirkning under drektigheten.
• O’Farrell og Peachey (1990) rapporterte at tisper ble mer aggressive etter kastrering, og spesielt om de hadde vist symptomer på aggresjon i forkant.
• De kastrerte tispene viste økt aggresjon mot familiemedlemmer, spesielt om den hadde vært aggressiv før kastrering. Sammenliknet med de intakte hadde de 50 % økt sjanse for å bli mer aggressive etter kastrering om de hadde vist tegn til aggresjon før kastrering. Om en så bort fra problemer i forbindelse med løpetid og innbilt svangerskap, så O’Farrell og Peachy ingen atferdsmessige fordeler med kastrering av tisper.
• Kastrerte tisper var oftere i aggressive konflikter enn intakte (Sherman et al., 1996; Voith and Borchelt, 1982; Kim et al., 2006)
• Mestepraten av aggresjon mot familie involverer kastrerte tisper (Sherman et al., 1996)
• Cocker Spaniel som hadde blitt kastrert før symptomer på aggresjon ble sammenlignet med de som ikke var kastrert. Kastrerte tisper viste oftere aggresjon mot barn i familien. De konkluderte med at det må være en nevroendokrin basis for variasjonen i aggresjon og at kastrering ikke er et brukbart for å forebygge aggresjon (Podberscek og Serpell, 1996).

Tisper som løftet på foten når tisset, økt risiko for aggresjon hunder og barn etter operasjonen. Fant økt aggresjon mot eier hvis kastrert før 12 mnd, men etter pubertet.

Atferdsproblemer er en av de vanligste årsakene til avlivning hos hund (Lund, 2007). Sammenlignet med kastrerte hannhunder (N) sås hos intakte hannhunder (I) signifikant mindre andel avlivet på grunn av aggresjon (I/N=0,69), frykt eller angst (I/N=0,49) og annen atferd (I/N=0,58)

• Kastrerte tisper er med aggressive ovenfor fremmede mennesker (p<0,025), ovenfor familiemedlemmer var resultatet ikke signifikant (p=0,06)
• Kastrerte tisper er mer redde (p<0,05) og sensitive til berøring (p<0,025)
• Kastrerte hunder er mer aggressive ovenfor mennesker (p<0,0005) og andre hunder (p<0,0001)
• Kastrerte hunder er mer sensitive for berøring (p<0,0001) og har mer ikke sosial frykt (p<0,0001)
• Kastrerte hunder har økt kroppspleie (p<0,0001) og hannhundene bjeffer mer (p<0,001)

http://healthypets.mercola.com/sites/healthypets/archive/2013/06/26/early-neutering-effects.aspx

The dogs ranged in age from 1 to 8 years and had been seen at UC Davis’ William R. Pritchard Veterinary Medical Teaching Hospital for one or more of the following problems: hip dysplasia (HD), cranial cruciate ligament (CCL) tear, lymphosarcoma (LSA), hemangiosarcoma (HSA), and mast cell tumor (MCT).

The researchers focused on joint disorders and cancers because neutering or spaying removes the testes or ovaries and disrupts production of hormones that play important roles in body processes like bone growth plate closure.

The study revealed that for all five diseases, the rates were significantly higher in both males and females that were neutered or spayed (before or after one year of age) compared with intact dogs. Of special concern is that results showed a 100 percent increase in the rate of hip dysplasia in male Goldens neutered before 12 months of age.

http://www.apbc.org.uk/system/files/private/summary_sheet_of_castration_risks_and_benefits.pdf

Castration may be detrimental in:

Dogs that are generally fearful/unconfident or specifically fearful of unfamiliar people, places and being handled.

Large breeds of dog, especially those prone to joint problems and osteosarcoma (e.g. Rottweiler), and active/performance dogs such as those engaging in agility, flyball, canicross etc.

Dogs with history of vaccine reactions, or auto-immune disease, including hypothyroidism, diabetes mellitus, Addison’s disease (or known history in close relations): castration can aggravate these problems

Dogs with chronic skin diseases e.g. atopy, ear infections, anal gland infections.

Vurderer man kastrering, så bør man alltid prøve kjemisk kastrering først for å se hvordan effekten trolig blir: Deslorelin (suprelorin) is currently the best reversible indicator of the effect of castration and can be used to assess the potential behavioural effects of surgical castration from 4-6 weeks post-implantation.

Anonymous poster hash: fdec3...582

[Sugerøret]

Takk!